Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 215

Pappa sukket, og mammas øyne fyltes med tårer da hun snufset, "Vi er familie. Det er ikke nødvendig å være så formell. Kom, la oss sette oss ned og snakke. Macy, gå og lag litt kaffe!"

Jeg ble dypt rørt. Min fetter var en person som husket vennlighet. Bare det at han tok med familien sin for å be o...