Kapittel 7
Aurora
Den vanskelige delen var over, jeg var inne. Granville Prep College. Kun for de rikeste i landet. Jeg var kledd i forkledning fordi jeg ikke ville risikere at mennene fra fortiden min skulle kjenne meg igjen. Min omega klynket i tankene mine. Men siden operasjonen hadde luktesansen min forsvunnet. Jeg forsto ikke hva hun sa. Ja, kroppen min kan ha endret seg de siste seks årene, men øynene mine har ikke, og heller ikke høyden min. Hjertet satt fast i halsen hele tiden de fulgte etter meg og min nærmeste venn Lexi til rektors kontor.
Sekretæren gir oss timeplanene våre mens hun ser mistenksomt på meg.
"Du må rette opp slipset ditt og få bukser som passer bedre hvis du vil passe inn på denne skolen," snerrer hun.
Jeg ruller med de nå brune øynene mine, skjult bak kontaktlinser og briller uten styrke.
Lexi fniser mens hun holder fast i armen min, de lange neglene hennes graver seg inn i huden min. Vi setter av gårde til timene våre. Jeg hadde bedt henne om å være ved min side så lenge som mulig, uten å vite om jeg virkelig kunne klare dette. Det lange svarte håret mitt var skjult under den korte røde parykken. Kurvene mine, tykkere enn Lexi sine, var skjult bak de posete klærne. Det var ingen måte jeg kunne bruke tettsittende klær uten å avsløre at jeg egentlig var en jente.
De første to timene av dagen gikk i en tåke. Vi fikk unna forutsetningene vårt første år for senere å kunne fokusere på hva våre endelige mål var. For meg var det jusstudier, for Lexi var det medisin.
Lexi holdt fast i armen min da vi gikk inn i kantinen. Vi tok en kaffe fra nærmeste stand og to smørbrød, og så oss rundt etter et sted å sitte.
"Du har lepper som er perfekte for å suge kuk." Stemmen hans kom bak meg. Knight Wolfe.
"Jeg kan ikke vente med å kjenne dem rundt meg mens jeg knuller ansiktet ditt." Sa han mens han gled opp bak Lexi og meg. Jeg var ikke i tvil om at han snakket til henne.
Uten å svare snudde jeg meg rundt, og før jeg visste ordet av det hadde jeg grepet Knight i nakken, kastet ham mot bordet og holdt armen hans i en lås bakfra. Kneet mitt gravde seg inn i ryggen hans.
Han begynte å grynte "Hva faen?" og prøvde å kaste meg av med sin bulk. Men jeg hadde trent i årevis for å kunne ta ned menn mer enn dobbelt så store som meg.
"Tror du det er et jævla kompliment?" Knurret jeg for å skjule stemmen min. Kantinen hadde blitt helt stille. Alle øyne var rettet mot meg. Ingen hadde noen gang turt å stå opp mot en av Gravins. Og her hadde jeg en ved min nåde. Jeg kunne ikke hjelpe for smilet som spredte seg over ansiktet mitt.
"Tror du det er et kompliment å fortelle noen du ikke kjenner at du forestiller deg å knulle ansiktet deres? Du er ekkel." Jeg strammet grepet om armen hans mens han fortsatte å kjempe for å komme fri. Jeg var sterkere enn han noen gang kunne ha forestilt seg.
Jeg dro hodet hans tilbake med den andre hånden og gliste mens nakken hans strammet seg fra presset. Årene var tydelige. Blikket han sendte meg med de lyseblå øynene sine ville ha brutt hvem som helst. Men ikke meg. Jeg skulle ikke la noen rike drittsekker kjøre over meg.
Jeg slo ansiktet hans ned mot bordet og var tilfreds da jeg hørte nesen hans knekke.
"Lær deg noen jævla manerer, Wolfe. Eller neste gang blir det ikke bare nesen din som jeg brekker. Neste gang tar jeg en kniv og kutter ballene av deg."
Lexi sto bare der med store grønne øyne mens hun så på meg. Jeg tror ikke noen av oss var fullt forberedt på det jeg nettopp gjorde. Selv med all treningen min ville jeg aldri trodd at jeg var sterk nok til å ta ned en Graven, på min første dag.
"Hva i helvete foregår her?" En dyp stemme sier bak meg, og jeg gliser. Jeg slapp Knight. Steg nærmere Lexi mens han brakte hendene til nesen sin.
"Det virker som dere ikke har lært å oppdra gutten deres med manerer. Det er ikke greit å seksualisere en jente. For en rik gutt burde han vite bedre. Han er heldig at hun ikke saksøker ham."
Jeg trykket på play på telefonen jeg hadde i lommen og spilte av hele interaksjonen slik at alle kunne høre. Lucians øyne smalnet mens han stirret ned på meg. Jeg hadde lyst til å kaste håret over skulderen, men nøyde meg med å smile søtt til ham. "Jeg ville hate om han endte opp på sexforbryterlisten, men hvis det hindrer ham i å seksualisere en annen jente, er jeg for det."
Knight sto der og holdt seg for nesen mens han stirret på meg, hans 'bror' kom bort til ham for å vurdere skaden jeg hadde påført. Jeg klarte ikke å la være å smile av det jeg hadde gjort.
"Du har nettopp merket deg selv," knurret han til meg.
Jeg smilte skjevt, "Nei, jeg beviste bare at jeg ikke kom til å ta dritten din. Dere kan være kongene av Granville, men jeg skal få dere på knærne."
Jeg smilte mens jeg snudde meg og gikk ut av kantinen som om jeg ikke hadde en bekymring i verden. I virkeligheten slo hjertet mitt i hundre. Frykten var bare for meg selv. Jeg hadde ikke tenkt å gi dem tilfredsstillelsen av å skremme meg. Eller la dem vite at jeg var livredd. Klokka ringte, og jeg gikk til dagens neste time.
Lucian kom inn bak meg. Han lente seg over pulten min, og duften hans omgav meg straks. Angsten min steg til ti mens jeg stille ba om at han ikke skulle merke kontaktene bak brillene mine. Jeg fokuserte på ordene hans i stedet for å prøve å ta inventar av tatoveringene jeg kunne se som krøp oppover halsen og hendene hans.
"Dette er ikke over, Montgomery," knurret han.
Jeg gliste; de hadde allerede spurt om hvem vi var. Heldigvis hadde de funnet aliasene vi hadde sendt inn til skolen. Jeg slo læreboka mi ned på hans tatoverte hånd, og han bannet mens han stirret ned på meg.
"Oops," sa jeg med en hard stemme. "Boken min bare gled."
"Ditt jævla svin," knurret han.
"Jeg er så lei meg, Lucian," sa jeg søtt og blunket med øyenvippene. "Jeg så ikke hånden din der. Du sjokkerte meg. Stakkars deg, du må nok til sykepleieren." Jeg overdrev min sørlige dialekt.
Han knurret før han lente seg over meg igjen. "Jeg har nummeret ditt; du spilte kortene dine for tidlig. Du er kanskje ny her, men alle må bøye seg for oss. Du har valgt feil, og jeg kommer til å nyte å knuse deg. Jeg vil finne ut alt om deg, og jeg vil få deg til å betale for dette. Du aner ikke hva du nettopp har utløst."
Han dyttet seg bort fra pulten mens jeg smilte opp til ham, øynene hans lynte.
Jeg reiste meg og trakk frem lommekniven fra bukselommen, lente meg fremover og smilte da øynene hans festet seg på leppene mine, og jeg slikket dem. Jeg presset kniven mellom oss og skjulte den fra resten av rommet mens jeg rispet ham.
Jeg grep tak i slipset hans og trakk ham nærmere da han prøvde å trekke seg tilbake. Jeg kunne høre pratet fra andre elever som kom inn i rommet, men fokuset mitt var på Lucian.
"Du kan ikke knuse noen som ikke har noe å tape." Jeg klappet ham på kinnet, noe som fikk ham til å knurre. "Men bring it on."
Jeg trakk kniven sakte tilbake og viste ham spissen, bet meg i leppen mens hele kroppen skalv av spenning, "ser ut som jeg trakk første blod. Oops." Jeg tørket bladet på slipset hans før jeg puttet det tilbake i lommen og satte meg ned igjen. Jeg krysset armene over brystet og gliste.
"Du kommer til å angre på at du kom hit frivillig, Montgomery."
Jeg himlet med øynene og smilte skjevt mens han trampet bort til setet ved siden av meg og stirret på den eleven som satt der til han reiste seg. Lucian dumpet ned sint og stirret på meg resten av timen. Jeg kunne ikke la være å smile skjevt mens jeg tok notater. To av tre i den første uka. Å bryte Gravins skulle bli lettere enn jeg hadde håpet.
Og de visste fortsatt ikke hvem jeg var og hvorfor de var i ferd med å møte sitt fall. Jeg bet meg i leppen og vrikket i setet mens jeg fokuserte på læreren foran meg.