Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 210

ZION

Hun snudde seg mot meg.

Sakte. Uleselig.

Iført min skjorte.

Og jeg sverger – i et sekund – glemte jeg hvordan man puster.

Hun så ut som synd og frelse samtidig. Håret hennes var en rufsete rot, myke lokker som falt inn i øynene hennes.

Blikket hennes var festet på mitt, uleselig, roli...