Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 192

VINTER

Han tappet lett med foten bak seg, så viste han det irriterende, selvgode gliset.

"Si vær så snill."

Ordene skar i meg som negler på en tavle, og sendte et støt av irritasjon gjennom årene mine. Jeg tvang meg selv til å ta et dypt, langsomt pust, holdt tilbake trangen til å kaste veske...