Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 175

ZION

Timene var over. Jeg hørte professoren si det, men ordene nådde meg ikke helt. De fløt i bakgrunnen som statisk støy, ubetydelige sammenlignet med kaoset i hodet mitt.

Jeg lente meg tilbake i stolen, armene krysset, tankene vandrende—til de landet på henne.

Min Snøfnugg.

Alt annet blekn...