Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 166

VINTER

Jeg stopper på toppen av trappen, hånden min griper rekkverket som om det er det eneste som holder meg oppreist.

Hver del av meg skriker at jeg skal snu.

Jeg skylder ham ingenting.

Ikke tiden min.

Ikke ordene mine.

Ikke engang et blikk.

Bare gå vekk.

Hvis han kveles av skyldfølels...