Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 162

ZION

I det øyeblikket jeg trår inn, føles det som å krysse inn i fiendens territorium.

Hver instinkt skriker til meg om å snu, å gå rett ut igjen før dette blir verre. Men noe tyngre—noe dypere—holder meg fast.

Snøfnugg...

Jeg vet ikke om det var riktig å komme hit, men å dra? Å gå uten å se...