Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 147

ZION

Knoken min treffer bokseputen gang på gang, til knokene sprekker og blodet smører seg utover det slitte læret. Jeg burde stoppe. Jeg burde surre hendene og rense såret før det blir verre – men jeg gir faen.

Ikke når det eneste jeg bryr meg om, ikke er her.

Ikke når tanken på at hun kansk...