Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL 118

ZION

Lydene fra festen forsvinner mens jeg presser meg gjennom mengden, fokuset mitt smalner mot skogen foran meg. Latteren, musikken—ingenting av det betyr noe. Hvert sekund som tikker forbi føles som en evighet, og jeg har ikke tid til å bry meg om noe annet. Folk trer til side når jeg bevege...