KAPITTEL 1
Amelia (MIA) Woods' perspektiv
Mens jeg gikk over fotballbanen på universitetet mitt, kunne jeg ikke unngå å føle en bølge av nostalgi skylle over meg. Det var her jeg først møtte kjæresten min, og i det øyeblikket føltes det som om skjebnen hadde brakt oss sammen. Jeg følte meg så tiltrukket av ham, men jeg var ikke sikker på om Tony var min sjelevenn eller ikke fordi jeg ble født uten luktesans. På grunn av dette var jeg alltid en slags utstøtt i flokken min. Derfor var jeg så begeistret da jeg ble tatt opp ved universitetet for å studere psykologi og videreføre karrieren min som journalist.
Jeg hadde alltid vært fokusert på studiene mine og er det fortsatt. Jeg hadde aldri virkelig vurdert å date eller gå inn i forhold, men det var noe med Tony som dro meg inn. Kanskje det var hans sjarmerende smil eller hans karismatiske personlighet, men uansett hva det var, fant jeg meg selv fanget i en virvelvind av romantikk.
Men til tross for vår sterke forbindelse, hadde jeg alltid vært nølende med å ta forholdet vårt til neste nivå. Jeg ville ikke forhaste meg inn i noe jeg ikke var klar for, og Tony har vært så tålmodig med meg, respektert grensene mine og aldri presset meg.
Jeg kommer til hybelen min, glir inn og går mot rommet mitt. En bølge av fnising og nervøsitet slipper ut av halsen min. "Jeg kan ikke tro at det endelig er her." I dag var min 18-årsdag. En dag jeg både har gruet og gledet meg til i det som føles som en evighet. Jeg skulle skifte for første gang og miste jomfrudommen min.
Jeg tar på meg blondeundertøyet mitt, det myke stoffet kjærtegner huden min. Jeg har valgt antrekket mitt nøye, og vil føle meg som en gudinne i kveld. Kjolen min klemmer kurvene mine, viser frem min sårbarhet og lyst. Jeg tar et dypt pust, glatter ut kjolen for det som føles som hundrede gang mens jeg stirrer på meg selv i speilet. Jeg har valgt en rød en som symboliserer transformasjonen jeg skulle gjennomgå i kveld. Hjertet mitt banker raskere når jeg tenker på hva som kommer. Tony, kjæresten min, har lovet å gjøre denne kvelden spesiell, å hjelpe meg med å omfavne min sanne natur.
Jeg legger et subtilt lag med sminke, fremhever trekkene mine uten å skjule meg bak det. Håret mitt faller nedover ryggen i rike brune krøller mens de grønne øynene mine vandrer for siste gang over antrekket mitt. Jeg tar på meg hælene og reiser meg opp, tar et dypt pust, hjertet mitt banker av forventning. I kveld er kvelden jeg skal gi meg selv til Tony, kvelden jeg skal overgi meg til vår kjærlighet. Jeg har drømt om dette øyeblikket i det som føles som en evighet.
Jeg forlater hybelen min og drar til Tony's sted. Han bodde noen kvartaler unna universitetet og jeg kunne enkelt gå dit. Jeg puster inn den friske natteluften som bærer den søte duften av sommerblomster mens nattens lyder kvitrer. Jeg føler en følelse av spenning og nervøsitet, sansene mine skjerpet som et vilt dyr som sanser frihet, men da jeg nærmet meg Tony's hus, setter en merkelig følelse seg i magen min.
Føttene mine stopper foran Tony's hus. Lysene er på, og jeg kan høre dempet latter og myk musikk komme innenfra. Hjertet mitt begynner å slå raskere, en følelse av ubehag kryper oppover ryggraden. Tony hadde ikke nevnt at han skulle ha folk over i kveld... I kveld skulle være vår kveld.
Jeg går opp til døren hans, skyver den opp og plutselig skulle jeg ønske at jeg ikke hadde gjort det...
Tony sitter i sofaen, armene hans rundt en blondine. De kysset lidenskapelig, veldig nakne og svette mens hun red på fanget hans. Jeg kunne ikke se ansiktet hennes da håret hennes pisket rundt hodet hennes i sterk kontrast til mine egne mørke lokker.
Øynene mine utvidet seg i skrekk da sjokk og svik stakk i hjertet mitt. Noe må ha varslet dem om min tilstedeværelse, for Tonys øyne åpnet seg før hodet hans snudde seg i min retning. Sjokk registrerte seg i ansiktet hans før han plutselig dyttet blondinen av fanget sitt. Bimboen landet på gulvet med et dunk, og det var da jeg endelig kunne se ansiktet hennes, og jeg var ikke overrasket over å se at det var en av cheerleaderne fra universitetet. De var alltid på jakt etter Tony, prøvde å få hans oppmerksomhet, men jeg var så sikker på forholdet vårt at jeg ikke så dem som en trussel... før nå, altså.
Tony hoppet opp fra sofaen. Dette var første gang i mitt liv at jeg så hvordan en mann så ut i virkeligheten, men i øyeblikket var jeg for rasende til å bry meg om synet av ham mens han fomlet med buksene som lå samlet ved anklene hans. Jeg snudde på hælen og var på vei ut da jeg kjente Tony gripe armen min, og jeg eksploderte. Kanskje det var fordi forvandlingen min var nær, jeg var ikke sikker, men jeg snudde meg tilbake mot Tony og dyttet ham så hardt at han snublet bakover og klarte så vidt å fange balansen for ikke å falle.
"MIA! Hva i helvete?" Tony skjelte meg ut, men jeg brydde meg ikke. "Hvordan kunne du gjøre dette mot meg? I kveld, av alle kvelder?" spurte jeg mens sinte tårer fylte øynene mine og truet med å falle. "Hør Mia, det er ikke slik det ser ut." sa han mens han veivet med hendene foran seg i fornektelse, og jeg fnyste i vantro. Trodde han virkelig at jeg var så dum at jeg bare skulle ignorere den nakne jenta som reiste seg fra gulvet? Tony prøvde å komme med en annen unnskyldning, men jeg avbrøt ham igjen, stemmen min skalv av raseri og smerte. "Ikke prøv engang, Tony. Jeg så alt, og ikke prøv å skjule det igjen."
Et mørkt uttrykk krysset Tonys ansikt før han la hendene på hoftene. Han trakk på skuldrene. "Greit." sa han med et selvtilfreds ansikt. "Jeg har vært utro en stund nå." sa han, og munnen min falt åpen i sjokk. Tony flirte til meg før han fortsatte. "Du gir meg ikke det jeg trenger, Mia. Du holder igjen." Øynene mine utvidet seg i vantro. "Du skylder på meg for dette? Du er utro mot meg fordi jeg ikke vil sove med deg?" spurte jeg forbløffet.
Tony hånflirte. "Du er så prippen, Mia. Du tilfredsstiller ikke mine behov. Jeg har også ønsker." sa han mens han grep blondinen rundt midjen. Hun brydde seg ikke engang om at hun var naken. Ingen skam overhodet. Jeg kjente en bølge av kvalme skylle over meg. "Ønsker? Du kaller dette et ønske? Å være utro mot meg med en overfladisk cheerleading bimbo?"
Tonys ansikt forvrengte seg i sinne. "Hun er ikke en overfladisk bimbo, Mia. Hun er villig til å gi meg det du ikke vil." Jeg ristet på hodet, tårer strømmet nedover ansiktet mitt. "Du er patetisk, Tony. Det gjør henne bare til en billig hore!" spyttet jeg mot dem. Uten å vente på svar, snudde jeg på hælen og gikk, men idet jeg gjorde det, landet øynene mine på et bilde på Tonys bord. Det var et gammelt bilde, men ett ansikt skilte seg ut for meg. En mann med gjennomtrengende øyne og en sterk kjeve, han så kjent ut, men jeg kunne ikke helt plassere ham.
Jeg hadde ikke tid til å dvele ved det, da jeg skyndte meg bort og akkurat da jeg var på vei av stien og inn i skogen som omkranset området, vibrerte telefonen i kjolelommen min. Sint, dro jeg den ut og var på nippet til å kaste den mot et tre da jeg så at det var fra læreren min.
Telefonen ringte i hånden min et sekund til, og jeg tok en pust før jeg svarte. "Hallo."
"Hei, jeg beklager å forstyrre deg på bursdagen din, men jeg tenkte at dette ville være en god tid å fortelle deg de gode nyhetene." Læreren min snakket over linjen, og jeg tvilte stille på det, spesielt i humøret jeg var i. "Jeg har tildelt deg et spesielt prosjekt for praksisen din. Du skal gjennomføre en psykologisk test på byens mafiakonge. Alpha Dominic Romano. Lykke til!" sa læreren før linjen ble brutt, og jeg sto der på stien, med knust hjerte, vendt mot skogen mens den første trekken av min forvandling gnagde på knoklene mine.