Kapittel 7
For 3 år siden
Faiths POV
Jeg stormet inn på Melissas rom, som hun hadde flyttet inn i... med andre ord Atlas sitt rom. Jeg stirret sint på henne og grep tak i armen hennes. "Hva i helvete er dette, Mel?..." hveste jeg i sinne. Hun rev armen ut av grepet mitt og stirret tilbake på meg. "Ikke rør meg, Faith, og angående hva som foregår... jeg skal fortelle deg," sa hun og gikk nærmere meg. "Jeg er nå Atlas sin kone, noe som betyr at du er ute av bildet," sa hun med et ondsinnet glimt i øynene. Jeg ble tatt på sengen av denne forandringen i henne. "Mel... Mel, vær så snill å si at du tuller. Jeg savnet dere begge så mye, og her kommer dere tilbake... gift," sa jeg med tårer som rant nedover ansiktet mitt. "Fortell meg, Mel... hvorfor?" gråt jeg.
"Jeg skal fortelle deg hvorfor," sa en stemme jeg elsket å høre. Hjertet mitt slo raskere da jeg snudde meg for å møte mannen jeg elsker mer enn mitt eget liv. "A-atlas," hvisket jeg. Jeg tok ansiktet hans i hendene og stirret på det vakre ansiktet hans. Han skjøv armene mine bort i avsky og stirret på meg, noe som sjokkerte meg. "Ikke rør meg, drittkjerring," spyttet han, og øynene mine ble store av sjokk. 'Drittkjerring?... kalte han meg en drittkjerring?.....'
"Det stemmer. Jeg kalte deg en drittkjerring fordi du er en. Du tror bare fordi jeg er i en annen del av verden at du har anstendighet til å leke med følelsene mine," hveste han og fikk meg til å rynke brynene i forvirring. "A-a-atlas, hva snakker du om?"
Han stirret på meg og dyttet meg til side mens han gikk mot Mel. Han grep ansiktet hennes og presset leppene sine mot hennes, begge kysset skamløst foran meg. Jeg følte hjertet mitt bli revet i stykker da jeg så ham med Mel. Jeg løp mot dem og dyttet Mel vekk fra ham. "HVORDAN KUNNE DU, MEL?... DU VAR SOM EN SØSTER FOR MEG... HVORDAN KUNNE DU STJELE KJÆRESTEN MIN FRA MEG?" skrek jeg mens jeg brøt sammen og følte meg forrådt. "HVORDAN KUNNE DU, MEL... HVORFOR?!" gråt jeg. Mannen som aldri hadde rørt en annen jente enn meg kysset min beste venn. Tanken på det... synet av det drepte meg.
Jeg følte kroppen min bli dyttet vekk med kraft. "Ikke våg å heve stemmen mot min kone," spyttet en dyp stemme, og jeg ble nummen. "Hvorfor, Atlas... hvorfor?...... du... du sa du skulle komme tilbake for meg..... du sa..... du sa du skulle gifte deg med meg... men..." hvisket jeg og så ned, følte meg svak.
Jeg så sakte opp på ham og så at han så på meg med et sjokkert uttrykk som han erstattet med sinne. "Du fortjener ikke å være min kone," sa han kaldt og holdt Mel i hånden. "Nå kom deg ut av rommet vårt... Jeg vil tilbringe litt tid med min kone," sa han med et smil mens han kysset henne på halsen. Jeg var sjokkert, forrådt, brukt. Hjertet mitt knuste gjentatte ganger av handlingene hans.
"Hvorfor, Atlas, hv-" "DU VET HVORFOR," ropte han og fikk meg til å skvette. "Ikke lat som du ikke vet hva du gjorde..... nå kom deg ut," snappet han. "Hva gjorde jeg?... Hva gjorde jeg, Atlas?" gråt jeg og ba ham. "KOM DEG UT AV ROMMET VÅRT, HORE," ropte han og øynene mine ble store. Hva har skjedd med min Atlas?.... aldri... aldri har han ydmyket meg.... forbannet meg. En latter uten glede forlot leppene mine. "Åhh.... så dette er grunnen til at du har unngått meg de siste årene fordi du var for opptatt med henne," pekte jeg på Melissa "at du glemte at du har noen som venter på deg hjemme. Skam deg, Atlas... skam deg at jeg faktisk håpet du ikke ville bli som andre menn," hveste jeg med røde øyne. Han fnyste og rullet med øynene. "Jeg kunne si det samme," sa han kaldt og fikk meg til å rynke brynene. "Hva mener du?"
"KOM DEG UT FØR JEG DRAR DEG UT SELV. Jeg vil tilbringe tid med min kone. Kan ikke vente med å nyte deg, min kjærlighet," sa han, nå ser på Melissa med et smil mens han la armen rundt midjen hennes og fikk henne til å rødme.
Jeg gråt hele natten mens jeg hørte stønningene deres fra rommet ved siden av. Jeg løp raskt ut av huset hans og løp tilbake til huset mitt ved siden av og låste meg inne på rommet mitt. Jeg ødela stedet, kastet puter, bøker, CD-er og hva enn som var foran meg på gulvet. Han brøt alle løftene sine... de begge spilte meg. Hvorfor?..... bare hvorfor?...