Kapittel 5
Atlas' synsvinkel
Jeg satt på kontoret mitt med sønnen min på fanget. Han så akkurat ut som meg, men hadde hennes øyne. Han gråt mot brystet mitt mens jeg gynget fram og tilbake for å roe ham ned. "Shhh... det går bra, lille venn. Mamma mente ikke å si det... hun var bare litt sliten og opptatt," trøstet jeg ham. Han så opp på meg med sine store, søte, tårevåte øyne. "Mamma elsker meg... ikke elsker meg?" spurte han uskyldig. Jeg kysset hans lubne kinn. "Selvfølgelig... Mamma og Pappa elsker deg veldig mye, Leo," sa jeg med et smil. Han smilte og klappet i hendene. Jeg lo og satte ham ned så han kunne krabbe rundt på gulvet.
Jeg lente meg tilbake i stolen og husket scenen som nettopp hadde skjedd for noen minutter siden. Jeg følte meg såret av å se så mye hat i hennes øyne mot meg, men jeg fortjente det for alt jeg hadde gjort mot henne. Jeg brøt alle løftene mine til henne mens hun forble trofast... Jeg fortjente henne ikke, men jeg er egoistisk. Jeg kan ikke... jeg bare kan ikke leve uten henne... den kvinnen... min tøffe engel... hun er mitt forbannede liv... min verden.
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lenger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få henne til å tilgi meg, selv om jeg ikke fortjener det. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få kjærligheten i mitt liv til å elske meg igjen. Min sprudlende, livlige tøffe engel som alltid hadde et smil på ansiktet, var nå en kald, hjerteløs forretningskvinne, og grunnen til det er meg og henne. Hvordan kunne jeg være så dum å tro på noens løgner... hvordan kunne jeg?
4 år siden
"Mel, hvorfor gråter du?... hva har skjedd? kom hit," sa jeg bekymret og klemte henne. Mel var som en søster for meg. Hun var noen jeg var beskyttende overfor. "A-atlas... Fai-" hulket hun i armene mine. Jeg brøt klemmen og så på henne med bekymring. "Fai?... hva har skjedd med henne?" Jeg grep tak i armene hennes og ristet henne... "Hva har skjedd med min Faith... fortell meg Mel... er hun ok... er hun skadet... FORTELL MEG!" ropte jeg i ansiktet hennes og fikk henne til å skvette. Jeg ville dø om noe skjedde med min kjære. Gud, hun er mitt livsgrunnlag.
"Atlas... du... du må se på dette," sa hun med en skjelvende stemme og ga meg telefonen sin. Jeg så forvirret på henne, men tok telefonen og så på den. Telefonen fyltes med stønn da jeg så en mann sveve over jenta mi... jenta mi... min Faith. Jeg grep telefonen hardt og stirret på skjermen i sjokk og hjertesorg. "NEI... NEI HVA FAEN ER DETTE MEL?... SLUTT Å TULLE MED MEG," sa jeg og knuste telefonen mot veggen, noe som fikk henne til å skvette. "Jeg... jeg tuller ikke med deg, Atlas," sa hun med tårer. "Hvem sendte deg dette, Melissa... HVEM?!" ropte jeg. "H-husker du Ben... fra universitetet vårt... han var på klubben på den tiden og så dette og sendte det til meg," gråt hun.
"Og du tror på det tullet, Mel? Hvorfor har du i det hele tatt Ben i kontaktene dine?" spurte jeg rasende. Ansiktet hennes bleknet da hun så bort. "H-han fulgte meg på Instagram... så jeg fulgte ham tilbake, men vi snakket aldri. Dette var første gangen," sa hun og så litt nervøs ut. "Jeg skal drepe den jævelen," freste jeg.
Jeg ringte raskt. "Jeg skal sende deg en video. Sjekk om den er manipulert," beordret jeg gjennom telefonen. Etter noen timer fikk jeg en telefon. "Hva var resultatene?" spurte jeg. "Herr... faktisk... opptaket du sendte... var faktisk ekte," innrømmet han. Jeg frøs i sjokk... ordene hans ekkoet i ørene mine. "Herr?... Herr?... er du der, herr?" Jeg slapp telefonen og satte meg på sengen i sjokk. Tårer rant nedover kinnene mine av resultatene. Min Fai... jenta mi... min kjærlighet var utro? ...mot meg?...
Jeg følte armer rundt meg mens jeg fortsatt var i sjokk. Jeg så opp med røde, tårevåte øyne og så Mel klemme meg. "Hun... hun var utro... hun-" "Shhhh..." Mel klemte meg tettere. "Slipp det ut, Atlas... slipp det ut," hvisket hun, og med det brøt jeg sammen... brøt sammen av sviket fra kvinnen som var kjærligheten i mitt liv. Hun knuste hjertet mitt i biter og kastet dem bort? Hvorfor, Faith... hvorfor?
"Jeg vet at du er såret, men jeg fant ut noe annet," tok hun ut sin ødelagte telefon som heldigvis ble reddet og tok ut et opptak. "Mr. Williams, jeg er bare med Atlas for pengene hans. Jeg mener, han blir sakte en verdensstjerne, hvorfor skulle jeg gi slipp på en slik mulighet?" stemmen som hørtes ut som Faith sa med en merkelig tone som fikk meg til å skjære tenner.
Jeg knyttet kjeven i sinne og knyttet nevene. Jeg skal ødelegge deg, Faith Abdella, jeg skal få deg til å angre på at du lekte med følelsene mine.
Nåtid
Jeg tørket tåren fra kinnet og så på Leo som lekte med noen byggeklosser. "Jeg er så lei meg, min Fai... Jeg skulle ønske jeg kunne gå tilbake i tid og endre alt," hvisket jeg til ingen.