




Kapittel 1
Faiths synsvinkel
"Kom deg til helvete ut NÅ!" ropte jeg til assistenten min i sinne, som rykket til og skyndte seg ut av døra. "Forbanna drittkjerring... ødela humøret mitt" mumlet jeg for meg selv. Et bank på døra fikk meg ut av raseriet. "Kom inn," sa jeg med en kald tone. Alex kom inn med et uttrykksløst ansikt. "Du har et møte klokka 14," sa han med sin dype stemme. "Ok," sa jeg og gikk tilbake til de viktige papirene mine. Jeg så tilbake på Alex og hevet et øyenbryn. "Hvorfor er du fortsatt her?" spurte jeg med en kjedelig tone. "Når skal du slutte med dette?... Det har gått 3 år, Faith... hvorfor lar du ham ikke gå?" sa han med en rynke i pannen. Kroppen min ble stiv da jeg hørte de ordene. Jeg knuget papirene i sinne mens jeg stirret på Alex med raseri. "Kom deg ut" freste jeg, og sjokkerende nok adlød han meg. Jeg lente meg tilbake i stolen og lukket øynene mens bilder fra fortiden min flashet foran meg.
6 år siden
"Jeg elsker deg, kjæresten min, nå gi meg et kyss," sa han mens han rakte leppene frem for å kysse meg. Jeg lo og grep ansiktet hans for å gi ham et dypt, lengselsfullt kyss. "Hei folkens" skrek Melissa og fikk oss til å bryte det fantastiske kysset. "Ughh Melissa, hvorfor må du alltid avbryte når vi kysser" sutret jeg og fikk henne til å rulle med øynene. Hun ga meg et ertende smil og så på Atlas. "Ser kjekk ut, Atlas" blunket hun lekent til ham og fikk ham til å smile idet han la armen rundt skulderen min. "Jeg vet," sa han og kysset meg på kinnet. "Drittsekk" mumlet jeg og fikk ham til å le.
Atlas, Melissa og jeg var bestevenner. Vi var uatskillelige siden barndommen, spesielt jeg og Atlas. Vi ble kjærester helt siden vi var små. Vi var alltid sammen, og hvis vi var borte fra hverandre, gråt vi til vi så hverandre igjen. Søtt, ikke sant? Vel, Melissa kom inn i livene våre da vi begynte i første klasse, og vi ble bestevenner.
Melissa og jeg var som ekte søstre fra en annen mor. Jeg elsker henne så mye, og jeg var veldig beskyttende overfor henne. Hun var en vakker, kort jente, men nerdete, mens jeg?..... pokker, jeg var badass, men jeg var ikke slem eller bitchy... jeg var bare en bråkmaker. Når det gjelder å være beskyttende, var Atlas veldig beskyttende og possessiv overfor meg siden vi var unge. Han hatet at noen gutter snakket til meg eller til og med smilte til meg. Han var også beskyttende overfor Melissa, da hun var som en søster for ham... å, hvor mye jeg elsker denne djevelen. Atlas var skolens badboy, men en annerledes badboy. Selv om han var en bråkmaker, var han fortsatt jomfru, da han lovet meg at vi begge skulle gi hverandre vår jomfrudom.
"Herregud, jeg hater høyskolen.... så kjedelig" klaget Melissa og lente hodet på skulderen min. "Jeg vet, det er dritt... hei, i det minste vil vi være sammen når vi er på universitetet... det vil bli morsommere da" smilte jeg. "Ja, ja..... du mener å lage trøbbel for lærerne og studentene?" fnyste Atlas og ga meg et lurt smil. Jeg smilte tilbake "Korrekt".
"Ok.... kom igjen, la oss gå, klokka er 20, og jeg må hjem," sa Melissa og reiste seg. Melissa bodde alene. Da hun var 18 år, døde foreldrene hennes i en bilulykke, og hun var enebarn. "Å kom igjen, Mel... du bor alene... det er ikke som om noen venter på deg... bare slapp av med oss," sa jeg og dro henne tilbake ned. "Nei, Fai... jeg har lekser å gjøre ferdig... du må også gjøre det" rullet jeg med øynene over hennes nerdete handlinger. "Ok... Ok, greit" sukket jeg og reiste meg med Atlas. "Vi sees på skolen i morgen, ha det" ropte hun og gikk bort, vinkende med hånden. "Ha det," ropte jeg og Atlas tilbake mens vi gikk sammen.
Jeg og Atlas bodde ved siden av hverandre siden vi var naboer. Foreldrene mine og Atlas' foreldre var bestevenner, derfor var vi så nære siden vi var små. Jeg var på vei til å gå til døra mi til jeg ble dratt tilbake. "Ikke forlat meg" hvisket Atlas i øret mitt og fikk meg til å skjelve. Han begynte å kysse nedover halsen min og fikk meg til å stønne mens jeg dro i håret hans. Han presset deretter leppene sine mot mine, og stakk tungen sin inn for å drikke smaken min. Jeg stønnet da han klemte rumpa mi. Jeg trakk meg tilbake og ga ham et kyss. "Ta vare," sa jeg med et smil. Han smilte tilbake og ga meg et raskt kyss... en gang... to ganger... tre ganger. Jeg lo og dyttet ham tilbake. "Ha det, kjæresten min," sa han og sendte et kyss som jeg fanget. "Elsker deg" ropte jeg. "Elsker deg også" ropte han tilbake.
Nåtid
Jeg åpnet øynene og sukket. "Jeg hater deg, Atlas Williams"