Kapittel 8 ICU
Sarah vendte straks blikket mot Noah, stemmen hennes kald og hånlig, "Du, Noah, har giftet deg inn i Wilson-familien, min far er nå din far! Nå som min far er kritisk syk, er det på tide at du viser din sønnlige kjærlighet, og du bryr deg ikke om han lever eller dør? Er du i det hele tatt et menneske?"
"Sarah..." Lisa ble sint av Sarahs ord.
Larry, derimot, sto ved siden av med et lekent smil, munnvikene bøyd i fornøyelse.
"Men se på Larry, så generøs, bruker 200.000 kroner uten å blunke!"
"Forskjellen mellom de to svigersønnene, hvordan kan den være så stor!"
"Å få Noah til å gi 100.000 kroner? Denne taperen, det ville være overraskende om han kunne komme opp med 10.000 kroner!"
"Larry er rik; hvordan kan denne ubrukelige Noah måle seg med Larry?"
Slektningene begynte å diskutere igjen.
"Elskling, la oss gå ut et øyeblikk." Lisa rakte ut hånden og trakk Noah ut av rommet.
Så snart de forlot rommet, klarte ikke Lisa å holde tilbake lenger, hun brast ut i høye hulk.
"Hvorfor må min søsters familie behandle oss slik!" Tårene hennes strømmet fritt, "Har de glemt, da de ikke hadde penger, ga jeg dem penger hver måned?"
"Nå som de har det bra, retter de seg mot oss og gjør livet vanskelig, hvorfor?"
Lisa gråt enda hardere, kroppen hennes ristet.
Noah sukket dypt; kanskje noen mennesker bare ikke tåler å se andre ha det bedre, derfor gjør de det vanskelig.
"Hvorfor oppfører de seg som om vi er så lette å mobbe? Å snakke om sønnlig kjærlighet, slik hykleri!"
Lisa sluttet plutselig å gråte, hun så opp med bestemte øyne på Noah, "Gå hjem nå, lever tilbake de smykkene, bruk pengene fra returene til å betale for intensivavdelingens gebyr!"
"Slik for sønnlig kjærlighet, ikke sant? Vel, la oss betale for pappas sykehusinnleggelse selv. Vi skal ikke la min søster betale en krone!"
Noah var ikke overrasket; han visste at Lisa var en kvinne som var myk på utsiden, men tøff på innsiden.
"Det er ikke nødvendig." Noah smilte og sa, "Jeg har 100.000 kroner på meg akkurat nå. Jeg overfører dem til deg, og du gir dem til Larry. Siden de er så ivrige etter å betale mesteparten, la dem, det er ingen grunn til å krangle med dem."
Noah, i sin nåværende tilstand, trengte ikke å kjempe om noen hundre tusen kroner med Larry for overlegenhet.
"Hva?" Lisa var forbløffet, "Hvorfor har du så mye penger på deg?"
"Jeg vant 500.000 kroner i lotteriet, og smykkene tilsammen var bare verdt 400.000 kroner, så naturligvis har jeg fortsatt 100.000 kroner igjen."
"Jeg forstår." Lisa, som straks forsto, fulgte opp, "Ikke overfør de 100.000 kronene til meg, du gir dem til Larry."
"Han ser ned på deg, tenker at du ikke kan ta ut 100.000 kroner, vis ham med pengene!"
Noah nikket, "Elskling, du går tilbake inn, jeg går på toalettet."
"Greit."
Noah gikk på toalettet og tok ut telefonen for å ringe Xavier.
"Hallo, unge herre." Xaviers stemme kom gjennom telefonen.
"Gjør noe for meg." Noah sa direkte.
"Hva enn du befaler, unge herre, jeg skal sørge for at det blir gjort godt," svarte Xavier umiddelbart.
"Mm, overfør en pasient ved navn Daniel på Royal Hospital i Oceanbridge City til den beste avdelingen så snart som mulig," instruerte Noah uten tvil.
For Noah var det ganske enkelt å løse dette problemet med sine midler og status.
Noah kunne ikke la være å tenke at etter at han hadde ordnet denne saken, ville kona og svigerfamilien se på ham annerledes, og han hadde ventet lenge på denne dagen.
Fordi han ikke hadde avslørt sin identitet som arving til en milliardærfamilie, hadde han siden den dagen han kom til sin kones hus, blitt sett ned på av sin svigermor, svigerfar og lillesvigerinne.
Nå ville han at svigerfamilien skulle ta en god titt, samtidig som han ønsket å gi sin elskede kone et bedre liv. Enten det var villaene eller luksusbilene som kona hans hadde lengtet etter, ville han oppfylle dem.
Han ønsket å gjøre sin elskede kone til den lykkeligste kvinnen i verden og vise de som så ned på ham hva han var i stand til.
Xaviers stemme var energisk, "Ok, jeg skal ta en telefon, det blir gjort innen ti minutter!"
"Greit."
Etter å ha lagt på, gikk Noah tilbake til sykehusrommet.
"Larry, jeg overfører de 100 000 dollarene til deg," sa Noah likegyldig og tok frem telefonen sin.
"Hva?" Både Larry og Sarah ble forbløffet. Kunne det være at Noah, denne ubrukelige fyren, virkelig hadde 100 000 dollar?
Noah brydde seg ikke om småprat. Han overførte de 100 000 dollarene til Larry; hans kort uten forhåndsbestemt utgiftsgrense hadde rett og slett en uttaksgrense på 50 millioner dollar.
Et beskjedent beløp på 100 000 dollar var veldig enkelt for ham.
På kort tid mottok Larry bankoverføringsvarslingen.
"Kan denne Noah faktisk ta ut 100 000 dollar?" Larry så på meldingen og trodde ikke sine egne øyne.
"Heh, så du ikke at Noah og Lisa nettopp gikk ut?" Noahs tante lo kaldt:
"Det er åpenbart, Lisa overførte bare pengene til Noah, så lot hun Noah overføre dem til Larry for å redde ham fra forlegenhet!"
"Ja, det må være slik!"
"Hvis ikke, hvordan kunne Noah, denne ingen, muligens ta ut 100 000 dollar!"
Sarah rynket pannen og så på Lisa, "Lisa, jeg hadde ikke forventet at du kunne komme opp med 100 000 dollar. Du tjener 8 000 dollar i måneden. Etter utgifter og støtte til Noah, denne ubrukelige fyren, tar det sannsynligvis to til tre år å spare 100 000 dollar, ikke sant?"
"Dengang, da du hjalp meg, sa du at du var blakk, kunne ikke engang ha råd til bussen til jobb, ser ut som alt det var en løgn!"
Lisa var målløs, hun hadde ikke forventet at hennes egen søster skulle si slike ord.
På den tiden, da Lisa hjalp Sarah, hadde hun faktisk nesten ikke råd til bussen.
De 100 000 dollarene var ikke hennes; de var Noahs.
Sarah fortsatte, "Løgner, og jeg ble faktisk rørt dengang. Jeg kan ikke tro at du i hemmelighet sparte penger, løy til meg og sa at du ikke hadde noen!"
"Det er ikke slik..."
Lisa skalv av sinne og følte en uutholdelig kulde inni seg.
Veldedighet er et spørsmål om vilje, ikke en forpliktelse!
Og Lisa løy ikke til Sarah!
Lisa kunne ikke tro at hennes hjelp resulterte i å skape en fiende, bli kalt en løgner.
"Nok, slutt å snakke!" Sarah avbrøt Lisa, kaldt sa:
"Tidene har forandret seg. Jeg har penger nå. Din hjelp dengang, nå ser jeg det var bare fordi du syntes synd på meg, bare en handling av veldedighet! Jeg skal huske det!"
Lisa bet tennene sammen, men kunne ikke finne ordene for å si noe, hun visste ikke hvordan hun skulle forklare.
Hun hadde aldri forventet at det å hjelpe noen skulle resultere i et slikt utfall, bli kalt en løgner.
"Nå som pengene er samlet, skal jeg kontakte min venn for å arrangere pappas romoverføring," sa Larry og tok frem telefonen sin og ringte et nummer.
"Hallo, Larry." Stemmen på telefonen var følelsesløs.
"Direktør." Larry startet med et servilt smil.
"Direktør..."
Slektningene lyttet nøye, tittelen fanget deres oppmerksomhet med en liten endring i uttrykket.
"Kan det være en person fra en offentlig etat?"
"Det burde det være. Det er normalt for Larry, som nylig har håndtert offentlige prosjekter, å få kontakter i regjeringen."
"Ikke dårlig, Larry, å være kjent med noen på direktørnivå!"
"Sammenlignet med Noah, er det som himmel og jord!"
"Ssshh! Stillhet! Ikke forstyrr Larry mens han diskuterer saker med kommunale tjenestemenn!"
Slektningene så på Larry med sjokk og respekt på en gang.
Larry kunne absolutt føle blikkene deres; ansiktet hans var igjen fullt av stolthet mens han kastet et sideblikk på Noah og fortsatte:
"Direktør, jeg diskuterte med deg tidligere om romoverføringen, hvordan går det?"
Noah smilte oppriktig og sa, "Romoverføringen ble arrangert av meg."
"Hva?"
"Det var du som arrangerte det?"
"Herregud, jeg kan ikke tro det."
Noahs svigerfar, storesøster og svoger var utrolig sjokkerte da de hørte Noahs ord!!!