Kapittel 7 Svigerfar innlagt på sykehus
"Ja," sa Noah.
Xavier Bray sa, begeistret, "Jeg har ventet på din samtale. Ser ut som du ikke lenger er begrenset av familien. Vi har ikke snakket på over et tiår, har vi?"
"Det stemmer. Hvordan har pappa det? Og hvordan går det med familien?" spurte Noah.
"Han har det bra. Han har bare snakket mye om deg. Han klandrer seg selv for å ha fått deg til å lide i årevis. Og ikke bekymre deg, familiens forretninger blomstrer," sa Xavier.
Lettet sa Noah, "Godt å høre. Åh, én ting. Er det en måte å håndtere tilstanden min på?"
"Vær trygg, Mr. Anderson. Alt ble ordnet da du ikke lenger var begrenset. Medisinene vil bli luftfraktet til Ørneby om et par dager og levert til deg av administratoren av Family Financial Management Center," sa Xavier med en gang, noe som lettet Noah.
"Family Financial Management Center?"
Noah nikket, vel vitende om at familien hans hadde etablert avdelinger i forskjellige regioner av Ørneby, og Oceanbridge City var under jurisdiksjonen til Family Financial Management Center.
"Jeg skjønner. Det var alt for nå, Xavier. Jeg legger på," sa han.
"Selvfølgelig, Mr. Anderson. Hvis det er noe, ring meg når som helst," svarte Xavier hastig.
Etter å ha lagt på telefonen, tenkte Noah på fremtiden sin.
Han bestemte seg for å finne en jobb.
Selv om han hadde det godt økonomisk, var en jobb ikke nødvendig for ham. Likevel tenkte han at i stedet for å drive dank, kunne han like godt finne noe enkelt å gjøre.
Derfor tok han fram telefonen, klikket på en jobbsøkerapp, og sendte inn CV-en sin til alle selskapene på listen, uten engang å bry seg om å se på jobbkravene.
Han brydde seg ikke så mye om resultatet. Det var det samme for ham om han fant en jobb eller ikke.
Som forventet, i løpet av hele dagen, mottok han bare noen få samtaler. Og alle selskapene avslo ham høflig etter å ha lært om hans utdanningsbakgrunn og erfaring.
På ettermiddagen, plutselig, ringte telefonen hans igjen.
"Noah, dårlige nyheter. Pappa har blitt innlagt på sykehuset! Han er på intensivavdelingen!"
Så snart han tok opp, hørte han Lisas engstelige stemme.
"Hvordan kan det være? Han er jo alltid frisk, er han ikke?" spurte han umiddelbart.
"Jeg vet ikke detaljene. Uansett, jeg er på vei til Royalty Hospital. Skynd deg!" Lisa var praktisk talt gråtkvalt.
"OK!"
Noah la på telefonen og tok en taxi til Oceanbridge City Royalty Hospital.
Selv om han ikke tenkte så mye på Daniel, var de familie uansett. Nå som Daniel var innlagt, var han naturligvis bekymret.
Det var rushtid på kvelden, og trafikken var tung, så det tok Noah en god time å komme til sykehuset.
En sykepleier fortalte ham at Daniel var på en avdeling i sjette etasje. Så skyndte han seg mot heisen bare for å finne den fullpakket med folk.
Royalty Hospital var det største og mest prestisjefylte i hele byen, og derfor var det alltid overfylt.
For ikke å kaste bort tid, tok Noah trappene til sjette etasje.
Pustende, utbrøt han, "Endelig."
Han var andpusten, og ryggen hans var gjennomvåt av svette. Han kunne ikke engang føle beina etter å ha klatret så høyt.
Han tenkte for seg selv, 'Jeg burde visst trene mer.'
Da han åpnet døren, så han Daniel i sengen med en oksygenslange i nesen. Ansiktet hans var blekt, pusten svak, og øynene var tett lukket.
Lisa, Sarah og Larry var allerede der.
Omtrent fem medlemmer av Wilson-familien var også til stede, samlet og snakket.
Da de hørte døren åpne, så de på Noah med forakt.
"Vel, vel. Er ikke dette den ubrukelige svigersønnen?"
"Noah..."
Lisas øyne ble røde, og hun brast i gråt. Hun løp bort for å klemme Noah, skjelvende og hikstende.
"Legen sa at pappa hadde et hjerteinfarkt og var alvorlig syk."
"Ro deg ned. Jeg er sikker på at han vil bli bra," klappet Noah henne på ryggen og trøstet henne mykt.
"Noah, jeg trodde aldri du ville dukke opp."
Sarah fnyste, "Du er tross alt ikke i slekt med oss. Du visste nøyaktig at pappa var i kritisk tilstand, men du kom likevel for sent. Han betyr ingenting for deg, ikke sant?"
"Sarah, det var rushtid, og det var trafikkork. Jeg tok til og med trappene..."
Noah prøvde å forklare, men ble avbrutt av Sarah med en gang.
"Jeg bryr meg ikke om unnskyldningene dine. Faktum er at du var to timer for sen! Du gjorde det med vilje, ikke sant? Du ville se pappa dø, ikke sant? Ellers ville han klandre deg for å komme så sent."
"Daniel er Lisas pappa. Hvordan kunne Noah bare dukke opp nå? Det er helt feil," begynte slektningene å peke fingre.
"Han vet at han bare er svigersønn som bor hos dem, og han ser aldri på seg selv som en del av Wilson-familien."
"Det er så utakknemlig. Uten Wilson-familien ville han ha sultet i hjel på gatene!"
"Så, så utakknemlig!"
Alle kritiserte Noah.
Lisa var rasende. "Sarah, hvordan kan du si det? Ser du ikke? Noah svetter jo over hele seg!"
Samtidig blandet Larry seg inn, smilende, "Nok. Folkens, gi Noah en pause."
Kledd i dress, med en skinnveske og glatt hår, så han ut som en nyrik.
"Du vet at Noah ikke har bil. Han kunne bare ta en taxi hit. Dessuten var det trafikkork. Jeg tror ikke han mente å komme for sent."
Larry kastet et blikk på Noah med et hint av hån og fortsatte deretter.
"Daniel er bevisstløs, og familiebedriften må fortsette. Nå som alle er her, kan jeg foreslå noe? Jeg anbefaler meg selv som midlertidig leder av familien.
"La meg dele hva jeg tenker. Denne avdelingen koster 1,300 kroner per dag, men den er bare av middels kvalitet på Royalty Hospital. En venn fortalte meg at det er en avansert avdeling her kun for kommunale tjenestemenn. Ikke bekymre deg. Det er ikke så dyrt. Det koster bare 3,000 kroner per dag."
Han sa det så selvtilfreds som om 3,000 kroner var ingenting for ham.
"Jeg vil at Daniel skal bo på den beste avdelingen. Tross alt har han jobbet hele livet for å oppdra sine barn. Nå som han er syk, fortjener han selvfølgelig den beste behandlingen.
"Legen sa at Daniel forventes å være innlagt i omtrent en halv måned. Med 3,000 kroner per dag, ser vi på maksimalt 50 tusen kroner totalt."
Lisa rynket pannen og hadde en vag følelse av hva Larry skulle si.
Og selvfølgelig kunne Noah også forstå det. Likevel så han likegyldig ut, uten å bry seg i det hele tatt.
"Jeg tenker at kanskje vi burde overføre Daniel til den beste avdelingen. 50 tusen kroner er ingenting for meg, og jeg er glad for å betale alt. Men Noah er også Daniels svigersønn, ikke sant? Hvis han ikke bidrar, vil han se dårlig ut," smilte Larry.
"Noah, gitt din situasjon, sier jeg at jeg dekker 34 tusen kroner, og du kan betale resten. Vel? Hva synes du?"
"Vil du at han skal dekke 16 tusen kroner?"
Lisa sperret opp øynene. Hun hadde ikke mye penger på kortet sitt. Hvordan skulle Noah klare å dekke 16 tusen kroner?
"Hvorfor stillheten, Noah? Ikke fortell meg at du ikke engang har 16 tusen kroner. Kom igjen. Vi har dekket mesteparten av pengene for deg, ikke sant?"
Larry var uvitende om at Noahs sanne identitet var en milliardær. For Noah var ikke bare 16 tusen kroner, men selv ti millioner bare småpenger.
Noah var kjent for sin vennlige personlighet, og husket alle som behandlet ham godt. Han hadde opprinnelig planlagt å gi Larry en hjelpende hånd, men etter å ha sett Larrys støtende oppførsel, avviste Noah tanken.
Han forberedte seg på å fortsette å avsløre Larrys hykleri og bedragerske personlighet trinn for trinn, og til slutt få alle til å holde avstand fra Larry.
Samtidig hadde Noah en annen tanke.
Hvis Larry fortsatte å være uhemmet, og hvis han virkelig gjorde Noah rasende, kunne han til og med gå så langt som å leie en leiemorder for å eliminere Larry.
Noah mente at Larry var rett og slett for frastøtende.