Kapittel 5 Jeg beskylder deg for bakvaskelse
"Hva? En tyv?"
Lisa ble sjokkert. Umiddelbart brast hun i gråt.
"Noah, jeg vet at du elsker meg. Men du trengte virkelig ikke å gjøre dette..."
Hun visste at smykkene var ekte, og det var et faktum at Noah ikke hadde så mye penger. Derfor kunne hun ikke tenke seg en annen forklaring enn at han hadde stjålet dem.
Fortvilet sa hun, kvelende, "Noah, meld deg selv, OK? Da får du noen år mindre. Ikke bekymre deg. Jeg vil ikke skille meg fra deg selv om du er i fengsel."
"Lisa! Våkne opp!" Evelyn var rasende.
Hun ropte, "Noah er en tyv! Han stjal smykkene! Jeg kan akseptere at han er fattig, men dette handler om karakter! Han har begått en forbrytelse!
"Han har rotet det til! Hvorfor insisterer du på å være sammen med ham? Bare skil deg fra ham, OK? Han fortjener deg ikke!"
Jo mer hun sa, jo mer opprørt og forvirret ble hun. Hun så på Noah med forakt og hån.
"Hun har rett, Lisa. Skill deg fra ham før det er for sent."
De andre istemte.
"Ikke vent til han er i fengsel!"
"Han er en kriminell. Han er ikke verdig din kjærlighet!"
Da Lisa fortsatt ikke var rørt, vendte Evelyn seg til Noah og sa iskaldt, "Noah! Jeg advarer deg! Hvis du er en mann, skiller du deg fra Lisa med en gang! Jeg vil ikke tillate at du tuller med Lisas følelser! Du er rett og slett ikke verdig henne!"
Noah kastet et sideblikk på henne. "Før du peker fingre, sjekk navnet på kvitteringen, OK? Du kaller meg en tyv? Vær forsiktig. Jeg kan saksøke deg for ærekrenkelse."
"Hva?"
Evelyn var lamslått et øyeblikk, men snart fnyste hun, "Du er så sta."
Så åpnet hun boksen igjen og tok ut kvitteringen.
Den totale prisen for halskjedet, øredobbene, diamantringen og armbåndet kom på 80 tusen dollar, og det sto tydelig at kjøperens navn var Noah.
"Hva så?"
Evelyn kastet kvitteringen likegyldig. "Teknologien nå til dags er så avansert. Hvem som helst kan lett forfalske en kvittering. Men jeg må innrømme at jeg er imponert, Noah. Du stjal smykkene og forfalsket kvitteringen? Så gjennomtenkt!
"Men vær trygg på at jeg skal avsløre deg. Gjett hva? Jeg kjente igjen ringen! Jeg er gullmedlem hos Tiffany & Co., og jeg besøkte tilfeldigvis butikken deres for ikke lenge siden. Du er en telefonsamtale unna å bli tatt!
"Noah, siste sjanse. Skill deg fra Lisa og meld deg selv!
"Du vil ikke bli fullstendig ydmyket, ikke sant? Ikke tving meg til å ta opp telefonen da."
"Gjør som du vil." Noah trakk på skuldrene, likegyldig.
"Du..."
Evelyn bet tennene sammen i raseri.
"Greit! Det er opp til deg!"
Så tok hun ut telefonen, ringte et nummer og slo på høyttaleren slik at alle kunne høre.
Den dagen hun gikk til butikken, fikk hun nummeret til butikkassistenten da hun ble interessert i den blå diamantringen. På den måten kunne hun kjøpe den praktisk når hun bestemte seg.
Som hun husket, het butikkassistenten Amelia.
Samtalen ble koblet til.
"Hallo, fru Crowe. Du har nådd Tiffany & Co. Hvordan kan jeg hjelpe deg?" Amelias høflige og milde stemme lød, høyt nok til at hele kontoret kunne høre.
Lisas håndflater ble svette, mens alle andre var ganske spente, og ventet på at Noah skulle gjøre seg selv til latter.
Amelia hadde lagret alle medlemmers navn og telefonnumre, så hun visste at Evelyn på linjen var et gullmedlem.
Kun med et kjøp på over 80 tusen dollar kunne man kvalifisere seg for gullmedlemskap.
Og selvfølgelig behandlet Amelia hver og en av dem med stor respekt.
Hva mer var, for noen kunder verdt titalls millioner dollar, selv om de ikke gjorde kjøp i butikken, ville Tiffany & Co fortsatt gi dem enten gull- eller platinamedlemskap.
"Hei, Amelia. Jeg lurte på om den blå diamant ringen jeg likte sist gang fortsatt var tilgjengelig," sa Evelyn, og gikk rett på sak.
"Beklager, frøken Crowe. En gentleman har nettopp kjøpt den," svarte Amelia.
"Hva?" Evelyn ble overrasket, og øynene hennes ble store. "Er du sikker på at den ikke ble stjålet?"
"Frøken Crowe, du må tulle. Alle diskene i butikken vår er laget av skuddsikkert glass, og vi har overvåkning 24 timer i døgnet, uten noen blinde soner. Dessuten er det også et dusin vakter på vakt. Ingenting vil noen gang bli stjålet." Amelia ble på en måte målløs av Evelyns spørsmål.
Amelia tenkte, 'Er hun seriøs? Det moderne overvåkingssystemet er så utviklet. Ingen får stjålet fra en smykkebutikk lenger. Selv om noen er dristige nok til å gjøre det, vil de sannsynligvis bli tatt av politiet før de får solgt varene. Bare idioter stjeler fra en smykkebutikk, det er ikke annerledes enn å rane en bank.'
"Kan du fortelle meg hvem kjøperen er?" spurte Evelyn.
Hun tenkte, 'Hvis Noah ikke er en tyv, så er jeg sikker på at han er en røver. Han ranet kjøperen, forfalsket kvitteringen, og ga deretter Lisa smykket, og hevdet at han kjøpte det. Jeg vedder på at jeg har rett!'
"Vel... Jeg er redd jeg ikke har lov til å si det," sa Amelia. "Kjøperen er vårt verdsatte medlem, og vi er forpliktet til å beskytte våre medlemmers privatliv. Beklager, frøken Crowe."
"Jeg skjønner." Evelyn nikket, noe skuffet.
På impuls spurte hun, "Var kjøperen Noah?"
"Hvordan visste du det? Kjenner du ham?" Amelia utbrøt.
I neste sekund endret uttrykket hennes seg, og hun fikk panikk, vel vitende om at hun hadde gjort en feil.
Hun tenkte, 'Pokker! Frøken Crowe fisket meg! Hun prøvde å få ord ut av meg! Jeg er ferdig! Hvordan kunne jeg gjøre en slik dum feil? Jeg antar at jeg fortsatt er opptatt av Noahs Kort uten Forhåndsbestemt Brukslimit, og jeg er ikke meg selv. Det eneste jeg vil gjøre nå er å bli bedre kjent med ham. Derfor ga jeg bort informasjonen hans så lett.'
Mens hun angret, var Evelyn, på den andre enden av linjen, lamslått og i stor vantro.
Hele kontoret ble stille med en gang.
Å se uttrykket på Evelyns ansikt brakte en spesiell glede til Noah. Det var den effekten han hadde håpet på. Uten hennes viten hadde Evelyn hånet ham mens hun allerede var fanget i fellen Noah hadde satt.
Hennes egne fordommer hadde villedet henne, og hun undervurderte Noahs evner, og mistenkte aldri at det faktisk var Noah som hadde gjort kjøpene.
Lisa var også svært skuffet over Evelyn. Hun hadde trodd sterkt på Evelyn før og hadde nesten blitt ledet på villspor av henne, nesten misforstått Noah. Nå følte hun anger overfor Noah, og tenkte at hun alltid burde ha stått ved hans side.
Ved å observere Lisas uttrykk, innså Noah at hun begynte å forstå virkeligheten, som var nøyaktig hans intensjon.
Tidligere, for å forhindre attentatforsøk fra terrorister, måtte Noah ligge lavt. Hvis han skulle avsløre sin identitet brått, fryktet han at Lisa kanskje ikke ville klare det. Så han planla å avdekke lagene av sin identitet gradvis, ved å bruke sitt intelligente sinn til å navigere utfordringene Lisa sto overfor, og få rettmessige konsekvenser fra de som tidligere hadde foraktet ham.
Å straffe Evelyn var bare begynnelsen på Noahs intrikate plan.