Kapittel 1 Svigerfaren bagatelliserer meg, glemmer det faktum at jeg faktisk er en milliardær
Ved spisebordet satt Noah Anderson i det ytterste hjørnet og spiste i stillhet. Alle andre lo og pratet, og lot som om han var usynlig.
Årsaken var enkel. Noah var svigersønn som bodde hos familien Wilson.
Dessuten hadde han ingen penger. Så selvfølgelig så alle ned på ham.
I dag feiret Daniel Wilson, Noahs svigerfar, bursdagen sin. Alle Wilsons kom for å feire, og mange av dem ventet på at Noah skulle gjøre noe pinlig.
"Kjære, ta litt biff. Det er veldig næringsrikt." Lisa Wilson, Noahs kone, la litt biff på tallerkenen hans. Da hun så det, fnyste Sarah Wilson, Lisas eldre søster, "Lisa, jeg lagde biffen til pappa, ikke til en fattig taper."
Lisa frøs litt ved å høre Sarahs ord og så litt flau ut.
"Sarah har rett. Han fortjener ikke å nyte biff i det hele tatt." Daniel så foraktelig på Noah.
"Noah, du har bodd med oss i over ett år nå. Men se hva du har gjort? Du har ikke fått Lisa gravid, og du har ikke engang kjøpt henne en diamantring. Alt du gjør er å kaste bort tid, du arbeidsløse latsabb."
"Lisa gjorde en forferdelig feil ved å gifte seg med deg. Vet du hva? Skilsmisse. Hun er fortsatt ung og vakker. Jeg er sikker på at mange gutter dør etter å gifte seg med henne."
Noah knyttet nevene, trakk et langt ansikt og forble taus.
Faktisk var det mange som var enige med Daniel. De tenkte alle at Noah var en ubrukelig person.
Daniel fortsatte, "Kan du ikke lære av Larry? Han har nettopp brukt titusenvis av kroner på å kjøpe Sarah et sett med smykker fra Cartier! Han skjemmer henne bort som ingen andre!"
"Bare en rik fyr som ham fortjener å gifte seg med min lille jente!"
Larry Crichton var Sarahs ektemann. Da de først giftet seg, var han ikke rik i det hele tatt. Han var til og med avhengig av Lisa noen ganger for å klare seg.
Den gang tok Lisa litt penger fra lønnen sin hver måned for å støtte Sarah. Daniel ga også Sarah en tredjedel av pensjonen sin månedlig. Ellers kunne ikke Larry og Sarah ha klart seg i det hele tatt.
Men i fjor endret ting seg. Larry sikret seg et offentlig prosjekt og tjente hundretusenvis av kroner, og ble rik umiddelbart. Han kjøpte en BMW 5-serie og flyttet inn i en villa med Sarah.
Til Lisas skuffelse virket det som om paret hadde glemt hennes hjelp.
Og hver gang familien samlet seg, ville de gjøre narr av Noah og Lisa.
"Daniel, vi er familie. Det er kanskje litt unødvendig," smilte Larry.
"Noah kan være fattig, men han virker som en ambisiøs fyr. Jeg er sikker på at hans fremtid er lovende. Slapp av. Han vil gjøre opp for seg og gi Lisa noen smykker før eller siden!"
Så vendte han seg mot Noah. "Noah, vet du hva? Jeg ser etter en sikkerhetsvakt på byggeplassen min.
"Du har uansett ingen jobb. Så hvorfor ikke jobbe for meg? Jeg betaler deg 20 000 kroner i måneden. Vel, hva sier du? Jobb hardt, og siden jeg er sjefen din, kanskje du blir sikkerhetssjef en dag. Hvem vet?"
Da de hørte det, lo alle og så på Noah med forakt og hån.
Rasende knyttet Noah tennene. Øynene hans ble til og med litt røde.
Lisas uttrykk ble øyeblikkelig kaldt, og hun var i ferd med å eksplodere ved Larrys fornærmelse.
Hun tenkte, 'For en utakknemlig jævel! Uten min hjelp ville han ikke vært der han er nå.'
Hun beveget leppene sine, ønsket å motsi Larry, men Noah stoppet henne og signaliserte henne om å forbli taus. Han visste at det bare ville gjøre ting verre.
"Daniel, det er bursdagen din i dag. Jeg har en gave til deg." Larry tok ut en elegant rektangulær eske og åpnet den, og inni var det en vannpipe.
Den var laget av smaragd, gjennomsiktig i fargen, og gravert på bunnen, og så veldig luksuriøs ut.
"Den er laget av smaragd, ikke sant?"
"Den er helt av smaragd, og den er så utsøkt. Jeg vedder på at den kostet deg mye."
"Larry, du er virkelig min perfekte sønn."
De eldre som satt ved bordet utbrøt, og øynene deres lyste opp.
Larry nikket selvtilfreds. "Ja."
"Den er laget av smaragd fra Veloria. Jeg ba en venn av meg om å få den spesielt fra Veloria. Det kostet meg titusenvis av dollar."
"Daniel, jeg vet at du liker å ta en røyk av og til, så jeg tenkte det ville være en perfekt gave. Jeg håper du liker den. Og selvfølgelig kjøpte jeg også tobakken. Det er Cohiba. Jeg har hørt at den er mild og ikke vil skade halsen din. Jeg kan med sikkerhet si at det er det beste på markedet."
"Takk, Larry." Daniel plukket opp vannpipen og lekte med den, smilende og fornøyd.
Så så han på Noah og fnyste, "Noah, hører du det? Du er også min sønn. Hvordan kan det ha seg at du er en slik taper? Du er ikke i nærheten av å måle deg med Larry."
"Det er bursdagen min. Ikke si at du kom hit tomhendt."
Alle vendte seg mot Noah, klare til å se ham bli ydmyket.
Noah mislikte Daniel, men han var ikke en uhøflig mann. Daniel var tross alt hans svigerfar, så uansett hva, skulle han gi Daniel en gave i dag.
"Daniel, jeg har også noe til deg."
Han tok ut en eske fra lommen og var i ferd med å åpne den.
"Takk, men nei takk. Jeg vil ikke ha gaven din," sa Daniel, og kastet et foraktelig blikk på esken i Noahs hender.
Det var en svart trekasse, litt sprukket. Ved første øyekast visste han at den var billig. Han tenkte, 'Mange av mine slektninger er her i dag. Hvis de vet hvor billig Noahs gave er, vil jeg bli fullstendig ydmyket.'
'Ingen sjanse for at jeg vil akseptere gaven hans.'
Han hånlo, "Ta den tilbake. Jeg forventer ingenting godt fra deg.
"Bare gå etter at du har spist ferdig. Hvis du hadde gitt meg en smaragd som Larry gjorde, kanskje jeg ville tatt den. Hvis det er noe annet, så behold det selv. Jeg vil ikke bli ydmyket."
Da de hørte det, lo praktisk talt alle til stede.
Lisa var rasende mens Sarah og Larry så selvgode og fornøyde ut med Daniels ord.
Noah sukket stille, tenkte, 'Sånn får det være da. Jeg antar at han aldri vil få vite at det inne i esken er en perle. Og Larrys gave er bare søppel sammenlignet med det.'
Han puttet trekassen tilbake i lommen i stillhet, ristet litt på hodet.
Etter festen gikk Noah og Lisa ut sammen.
"Noah, jeg må til kontoret. Ta pengene og kjøp deg noe." Lisa rakte ham et bankkort. "Ikke la dem gå deg på nervene, OK?"
Noah ble fullstendig ydmyket av de folkene på festen, og Lisa var bekymret for at det var for mye for ham. Så hun tenkte at kanskje å kjøpe noe for seg selv ville muntre ham opp.
"Ikke bekymre deg. Jeg har det bra." Noah tok kortet, smilende.
Rett etter at han så Lisa gå inn i en taxi, vibrerte telefonen hans. Han tok den opp og så en melding: [Mr. Anderson, familien din har opphevet restriksjonene på deg, og din status som arving er gjenopprettet. Fra nå av har du tilgang til alle familiens eiendeler, og ditt kredittkort uten forbruksgrense er blitt aktivert.]