Kapittel 1 Sov med sjefen hennes
Hva var konsekvensene av å sove med direktøren, spesielt når han var hennes nærmeste overordnede?
Ophelia Sinclair våknet i et femstjerners hotellrom og stirret på den utrolig kjekke direktøren foran seg. De intense elskovsscenene fra i går kveld kom tilbake til henne, og hun ble ekstremt forfjamsa.
Mannen som lå ved siden av henne var Finnegan Abbott, hennes nærmeste overordnede og administrerende direktør i Abbott's Corporation.
Finnegan var den mest kjente direktøren i Yorkhaven. Han var både kjekk og dyktig, drømmeprinsen til utallige kvinner.
Likevel var det aldri noen rykter om at Finnegan involverte seg med kvinner. Enhver kvinne som våget å gjøre et fremstøt, ble sett på som en fiende og endte opp tragisk.
Ophelia trodde ikke hun kunne være unntaket. Selv om hun var tiltrukket av Finnegans utseende, figur og penger, våget hun ikke å komme nær ham.
Hun bestemte seg for å forlate rommet stille før han våknet.
Før det, så hun ned på gulvet og så revne klær overalt. Det var åpenbart at sexen var intens, og han var ganske god på det.
Hun rødmet ved tanken og følte seg også litt motvillig. Hun hadde forventet at sex kunne føles så bra.
I går kveld var rent tilfeldig.
På middagsselskapet som ble holdt av selskapet, ble hun full.
Finnegan grep sjansen til å holde henne i armene sine. Følelsen av hennes sexy, brennende kropp som skalv, fikk ham til å miste kontrollen, og han kysset henne ubevisst i ansiktet.
Ophelia var jomfru, og hun kunne bare reagere instinktivt på den halvfulle Finnegan som tok ut sin store pikk og knullet henne hardt.
Umiddelbart følte hun en intens smerte, som om hun skulle dø det neste sekundet. Men etter noen minutter begynte hun sakte å tilpasse seg den store pikken hans og ble mer aktiv. Bevegelsene hans inni henne ga henne en uovertruffen følelse, som fylte henne med en følelse av fullkommenhet som hun fant utrolig behagelig.
Under hans kraftige støt, svaiet brystene hennes ustanselig med bevegelsene hennes. Da han la merke til det, kunne han ikke motstå å begrave ansiktet sitt i brystene hennes, suge på de harde brystvortene mens han fortsatte å knulle henne.
På grunn av hans intense handlinger, stønnet Ophelia forførende, og hun viklet de slanke, bleke beina sine rundt livet hans slik at han kunne knulle henne dypere, fylle skjeden hennes helt.
Sexen varte i nesten to timer. Plutselig følte han en kriblende følelse på glans. Med et dempet stønn holdt han den alabastfargede kroppen hennes tett, støt raskt noen få ganger til før han fylte skjeden hennes og ejakulerte inni henne. Følelsen av sæden hans som kom ut, fikk ham til å legge seg utslitt på den myke kroppen hennes, pesende etter pusten.
Ophelia følte den brennende sæden inni seg. Hun så på Finnegans fortryllende ansikt og sovnet snart tilfreds.
Hun ønsket å nyte minnet om å ha sex med ham, men på grunn av virkeligheten måtte hun dra.
Hun kysset ansiktet hans og flyktet deretter raskt fra rommet.
I hastverket la hun ikke merke til at CV-en hennes hadde falt på gulvet.
Ophelia kom tilbake til leiligheten hun leide i Crystal Meadows klokken 07:00 presis.
Romkameraten og bestevenninnen hennes, Seraphina Kingsley, kom tilfeldigvis ut av rommet og spøkte, "Ophelia, hvor var du i går kveld? Sov du med en fyr?"
Da hun hørte det, ble Ophelia litt forfjamsa og løy, "Jeg drakk for mye på selskapets middag og ville ikke forstyrre deg, så jeg sov over hos en kollega."
Seraphina tenkte ikke så mye over det. Hun spurte, uten å endre uttrykk, "Printet du ut CV-en jeg ba deg om å hjelpe med?"
Først da husket Ophelia. Hun rotet raskt gjennom vesken sin bare for å se at CV-en var ingensteds å finne.
Hun tenkte, 'Mistede jeg den på hotellrommet? Hva om Finnegan finner den og sporer den tilbake til meg?'
"Hva skal jeg gjøre nå da?"
"Herregud! Jeg er fortapt."
Flau, ba hun om unnskyldning til Seraphina, "Jeg beklager, Seraphina. Jeg er redd jeg mistet den et sted."
Seraphina beroliget henne, "Ingen fare. Jeg skal printe den ut senere. Ophelia, du er uteksaminert fra et toppuniversitet, og jeg vedder på at du vil tjene mer penger enn meg i fremtiden. Ikke glem meg når du blir rik."
Sammenlignet med Ophelia, følte Seraphina seg underlegen både i utseende og utdanning, noe som gjorde henne følsom og misunnelig.
Ophelia oppmuntret henne, "Vi er bestevenner, og selvfølgelig skal vi dele alt. Slapp av. Når jeg blir rik, skal jeg støtte deg."
Seraphina spurte plutselig alvorlig, "Virkelig? Er du seriøs? Hva om vi en dag faller for den samme mannen? Vil du dele ham med meg også?"
Leende sa Ophelia, "Du er den viktigste for meg. Menn er det mange av i verden, og jeg kan alltid finne en ny. Men du er den eneste bestevennen jeg har."
"Dumme jente, jeg bare tuller med deg. Gå og skift og dra på jobb. Du lukter alkohol. Ikke drikk så mye igjen," sa Seraphina bekymret.
"OK." Ophelia gikk tilbake til rommet sitt.
Faktisk skremte tanken på å gå på jobb henne.
Vanligvis, som intern, ville hun ikke ha sjansen til å møte Finnegan, administrerende direktør.
Men hun ble full i går kveld og sov med ham, og hun følte seg veldig skyldig. Hun lurte også på om hun hadde mistet CV-en i rommet. Hva om han fant ut at hun frivillig sov med ham?
I så fall ville han definitivt tenke på henne som en gullgraver og bannlyse henne. Hun ville ikke lenger kunne bo i Yorkhaven. Enda verre, hun kunne forsvinne for godt.
Ryktene sa at Finnegan hadde håndtert disse kvinnene, og så forsvant de bare. Ingen hadde noen gang sett dem igjen.
Finnegan var på toppen av verden, mens hun bare var en ingen.
Hun følte en instinktiv respekt og frykt for ham.
Dessverre betydde jobben så mye for henne at hun ikke kunne si opp. Så, uansett hvor redd hun var, måtte hun fortsatt gå på jobb.
Ristende på hodet, bestemte hun seg for å betrakte det som skjedde i går kveld som en drøm, og ba om at han ikke ville huske henne.
Hun tenkte, 'Vi var begge fulle i går kveld. Jeg tror ikke han kommer til å huske ansiktet mitt... Ikke sant?'
I mellomtiden, på hotellet, våknet Finnegan og satt barbrystet på sengen. Han så lat ut med sitt bustete hår, men han utstrålte samtidig en aura av autoritet og edelhet.
Hans meislede trekk var kalde og skarpe, fysikken hans sterk og maskulin. Klart, han var en kjekk administrerende direktør som ingen kvinne kunne si nei til.
Hvis det ikke hadde vært for at de begge var fulle, ville Ophelia aldri hatt en sjanse til å sove med ham i det hele tatt.
Han hadde en splittende hodepine og prøvde å huske hva som hadde skjedd i går kveld.
Da han så de revne klærne på gulvet og blodflekkene på sengen, visste han umiddelbart svaret.
Han kunne ikke huske detaljene. Alt han husket var at hun kysset leppene hans med sine sexy lepper, og så grep hun tak i hans...
Det var hun som dyttet ham ned på sengen. Hun var så dristig.
Finnegans uttrykk ble særegent da han innså det.
Han hadde et rykte for å være avvisende og sjefete, og ingen kvinne hadde noen gang våget å nærme seg ham. Hun var den første.
Uten uttrykk sa han, "Du er den første kvinnen som har mot til å være på toppen av meg."
I neste sekund så han en CV på teppet. Han gikk bort, plukket opp papiret og leste, "Seraphina..."
Han funderte, 'Hun la igjen dette?'
'La hun det igjen med vilje?'
Samtidig hadde Ophelia ingen anelse om at hun hadde forlatt Seraphinas CV i Finnegans rom. Hva mer, han hadde allerede sett den.