Kapittel 5 Alfa og Hag
Advarsel. Sterkt seksuelt innhold.
Callums perspektiv
"Alfa, våkn opp! Våkn opp, våkn opp, våkn opp!!! Aaaalfaaa!!!"
Den gamle kjerringas stemme splittet hjernen min i to gjennom tankelinken.
"Jeg er våken! Jeg er våken. Nå, hvor er den jævla brannen?" brøler jeg tilbake, og innser umiddelbart feilen min.
"Ikke brøl til meg, valp! Jeg kan fortsatt banke deg tilbake til barnehagen uten å svette," kjefter kjerringa, og jeg kan føle ulven min trekke halen mellom beina, følende hennes kraft stråle gjennom linken. Det er ingen tvil i mitt sinn om at hun snakker sant.
"Ok, jeg er lei meg, du vekket meg på feil fot. Det skremte meg. Jeg er virkelig lei meg." sier jeg til henne med en jevn stemme. "Nå, hva kan jeg gjøre for deg?" Jeg gnir øynene, mens jeg venter på svar.
"Det første du kan gjøre er å kaste den billige hunnulven ved siden av deg ut av senga di og tilbake til flokken hennes," hun høres skuffet ut.
"Hva? Hvordan visste du.."
"Det spiller ingen rolle hvordan jeg vet, bare vit at jeg gjør det." avbryter hun meg.
"Nå kle på deg og få den lodne ræva di hit!" beordrer hun.
"Jeg skal, men kan du i det minste fortelle meg hva som er galt?" spør jeg.
Med den gamle kjerringa vet man aldri, en ødelagt rørledning eller dødsfallet til et flokkmedlem, alarmen er fortsatt den samme.
"Galt? Å, ingenting er galt, gutten min. Alt er som det skal være. Lunaen våkner." Og med det, lukker hun tankelinken.
Jeg blir sittende på sengen en stund, prøver å forstå de gamle kjerringas ord. Ulven min, Beacon, blir helt oppspilt av dem, og jeg kan føle ham presse meg til å løpe over til kjerringa og få resten av historien. Det er legenden jeg vokste opp med. Jeg har ikke hørt den på mange år. Kjerringa elsker å fortelle historien til valpene rundt leirbålet hvert år på nyttårsfeiringen. Hun har gjort det i generasjoner. Jeg sluttet å gå til leirbålet rundt trettenårsalderen, da alfa-treningen min startet, så det har gått en stund, og det meste har bleknet fra minnet mitt.
Jeg åpnet linken til min beta.
"Reece, er du våken?" spurte jeg.
"Og god morgen til deg også, Alfa! Ja, jeg har vært oppe i noen timer nå." svarer han.
"Noe å rapportere?" Jeg gjesper mens jeg venter.
De siste par månedene har vært tøffe. Nattlige angrep for å tynne ut og komme gjennom forsvaret vårt. Flokken min har mistet flere gode krigere som har holdt grensen. Nærliggende flokker forteller samme historie. Slaktede kropper tappet for blod. Rapportene fra menneskesiden strømmet også inn. Ikke så mange tappede kropper, men mange savnede, noe som betyr at blodiglene rekrutterer, gjør mennesker til nattens barn.
Det var bare et par uker siden vi klarte å fange en av dem. Den ga oss ikke mye, da. Vampyren var ny, noe som betyr at de bruker de nyomvendte som kanonføde, et smart trekk. Jævla vampyrer.
"Nei, det har vært en stille natt. Men jeg har ikke hørt fra de andre flokkene ennå." sier han.
"Høres bra ut, hold meg oppdatert. Åh, og jeg vil være utilgjengelig en stund, noen timer på det meste. Jeg har blitt brutalt tilkalt av kjerringa." sier jeg til ham.
"Ah, jeg føler med deg, bro, noe alvorlig?" spør han.
"Nah. Hvem vet hvor hodet hennes er disse dager. Jeg fyller deg inn senere." sier jeg, og avslutter linken. Lunaen våkner, hva betyr det egentlig? Ulven min klager fortsatt ved tanken på setningen.
Jeg føler sengen synke bak meg og hører en purrelyd i øret mitt.
"Kom tilbake til sengen, Callum, det blir kaldt uten deg," hvisker hun forførende.
Jeg snur meg og ser på jenta i sengen min. Gudinne, jeg må ha drukket for mye i går kveld. Jeg vet jeg lovte meg selv sist gang at jeg aldri skulle ta henne til sengs igjen.
Hun kryper nærmere, legger hodet i fanget mitt, bare centimeter unna pikken min.
Jeg ser ned. Sminken hennes fra i går kveld er smurt utover ansiktet hennes, det blekede håret hennes er bustete, og hun ser ut som en brukt oppblåsbar dukke. Hva i helvete tenkte jeg på?
Jeg føler den varme pusten hennes mens hun slikker toppen av den slappe pikken min, tunga hennes sirkler rundt før hun suger den inn i munnen. Jeg lukker øynene, synet gjør ingenting for meg, og Beacon knurrer i hodet mitt, krever at jeg kaster henne ut. Munnen hennes går opp og ned langs skaftet mitt mens hun nikker med hodet, og følelsen gjør meg hardere. Ingenting som en bakrus-knull, tenker jeg for meg selv og skyver Beacon til bakhodet.
Jeg griper det blonde håret med begge hender, presser henne ned, tvinger meg ned i halsen hennes et par ganger, og slipper bare når jeg hører henne brekke seg.
Jeg snur henne på hender og knær, vil ikke se det hvite søppelansiktet hennes. Rumpa hennes er i været, og jeg ser at den barberte fitta hennes er helt våt og klar. Jeg presser pikken min helt inn med et hardt støt, og hun skriker i smerte blandet med nytelse. Jeg støter hardt inn og ut av fitta hennes, holder øynene lukket, og snart kjenner jeg at de indre veggene hennes strammer seg rundt meg, og hun skriker mens orgasmen river gjennom henne. "Ja, ja, ja, knull meg Callum, knull meg hardt!" peser hun. Det gjør ingenting for meg, men gjør meg irritert. Denne jævla billige tisperen som krever av meg?
Jeg stopper, begravd dypt inni henne, griper håret hennes og drar henne tilbake.
"Vil du at jeg skal knulle deg hardt?" knurrer jeg i øret hennes.
"Ja! Vær så snill... knull meg som jeg aldri har blitt knullet før," klynker hun.
Jeg glir ut av henne, holder henne fortsatt på plass ved håret. Jeg tar pikken min i hånden og presser den mot rumpa hennes.
"Vet du hva du ber om?" spør jeg, presser hardere, og jeg kjenner at hun skjelver.
Jeg venter ikke på svar mens jeg presser pikken min inn i den stramme rumpa hennes. Hun skriker ut i smerte, og jeg slipper håret hennes og lar hodet hennes falle ned på putene, rumpa fortsatt spiddet på pikken min. Jeg lener hodet bakover mens jeg tar henne hardt, skrikene og stønnene hennes på avstand, og jeg banker hardere og raskere. Jeg kjenner at hun strammer seg når hun når klimaks for andre gang, og jeg trekker meg ut og lar sæden min renne ut over ryggen hennes før jeg synker tilbake på sengen.
"Faen, det forventet jeg ikke," peser hun ved siden av meg. "Du overrasker meg alltid, Callum," purret hun.
Min ulv presser endelig gjennom og tar over før jeg rekker å stoppe ham.
"Det er Alfa Callum for deg, Tina! Nå reis deg og kom deg til helvete ut!" sier han med en lav, jevn stemme mens han sørger for at vår alfa-aura treffer henne med full styrke. Ansiktet hennes blekner, og hun kaver seg ut av rommet.
Jeg lukker øynene og stønner,
"Din dumme faen!" sier jeg til meg selv. Ikke bare tok jeg Tina til sengs i går kveld, jeg ga henne også en edru knull om morgenen. Å kjenne Tina vil hun se det som en invitasjon til noe mer. Hun har alltid hatt blikket på meg, som betas datter i vår naboflokk ville hun være et godt valg for Luna i dette, men jeg kan normalt ikke tåle henne. Hun har ingen av de egenskapene jeg ville ønske i en Luna. Hun kan være en god kriger, men ville aldri kjempe for noen andre enn seg selv. Når hun er pyntet opp, kan hun være sexy som faen, men hennes ekle personlighet gjør henne stygg.
"Aldri igjen..." sier jeg høyt før jeg forlater sengen for en sårt tiltrengt dusj.
Tretti minutter senere banker jeg på døren til den gamle kjerringa og går inn.
Hun sitter ved spisebordet og røyker. Hun ser min misbilligelse, og et ironisk smil former seg på leppene hennes.
"Det er ikke som om de kan drepe meg," sier hun med henvisning til sigaretten mellom fingrene.
Selv om vi kaller henne en gammel kjerring, er hun ikke den typiske kjerringa som kommer til tankene. Hun er vakker, lang og sterk, og hennes aura stråler av kraft. Hennes sølvhvite tykke hår er alltid i en stram knute på hodet, og selv om hun kan banke deg tilbake til barnehagen, er hun en snill kvinne med mye kjærlighet for flokken, spesielt for valpene. Hun er gammel, ingen vet hvor gammel, og ingen tør å spørre. Hun har alltid vært rundt, og vi har alle akseptert henne som en del av flokken, selv om hun ikke er en varulv.
Jeg tar en stol og setter meg ved bordet. Jeg ser inn i de vise øynene til den gamle kvinnen. Og jeg kan se en frisk glød i dem, jeg kan ikke sette fingeren på det, håp kanskje?
"Fortell meg, Zandra," sier jeg, og holder blikket låst på hennes.
Hun slukker sigaretten og folder hendene på bordet foran seg.
"La meg begynne fra begynnelsen. Jeg har aldri fortalt deg denne delen før," sier hun, og jeg kan høre tristheten i stemmen hennes mens hun fortsetter å fortelle historien.
"Det hele startet med en jente som het Aayla. Hun var en kjærlig jente, elsket av sitt folk, men på randen av døden. Og hun er moren til dere alle."