Kapittel 4 Arbeid og lek
Hopes synsvinkel
"Hva i helvete!!!" Hendene mine fløy opp til nakken og skulderen, lette etter et kjøttsår eller blod som rant nedover kroppen min, men det var ingenting. Jeg snublet ut av sengen, nesten falt rett på ansiktet før jeg fikk stabilisert meg. Hodet mitt snurrer og jeg står midt i rommet mitt, forvirret. Jeg snur meg rundt, søker etter den gigantiske ulven. "Elven, hvor er elven?" Jeg puster raskt, fortsatt holder jeg nakken i frykt for å blø ut her på soverommet mitt. Øynene mine flakker rundt. Jeg ser kommoden ved veggen, skrivebordet foran vinduet, klærne jeg hadde på meg i går, kastet på gulvet. Det er ingen lyder av sirisser eller rennende vann, ingen sand under føttene mine og ingen blod på nakken min. Pusten min begynner å roe seg ned og jeg konsentrerer meg om å ta dype åndedrag.
"Innpust, utpust, innpust, utpust," gjentar jeg for meg selv mens jeg trekker luft inn gjennom nesen og slipper den ut gjennom munnen.
"Du vet dette, det er ikke ekte, bare en drøm, så ta deg sammen og kom deg ut av det." Jeg hvisker ut i rommet. Jeg går sakte til vinduet mitt, trenger en forandring i omgivelsene. Jeg trekker gardinene til side. Det er fortsatt mørkt ute. Natten er klar, og månen er full.
"Så det er du som tuller med drømmene mine, huh?" sier jeg til månen, husker noe jeg leste om folk og dyr som blir påvirket av fullmånen.
"Vel, jeg ville satt pris på litt kvalitetssøvn, så hvis du kan irritere noen andre, ville det vært flott." Jeg slipper gardinene og drar føttene til kjøkkenet. Klokken på kjøkkenveggen viser 02.53. Så hvis jeg er heldig, får jeg omtrent 4 timer til før jeg må stå opp for jobb. Jeg sukker og heller meg et glass vann. Jeg sluker det ned og innser hvor tørst jeg er. Etter 2 glass til går jeg tilbake til sengen, skifter de svettefuktede lakenene før jeg dykker ned på de tre store putene mine og trekker dyna opp til kinnene. Elver, ulver og sirisser for lengst glemt.
Som lykken ville ha det, er leiligheten min ikke så langt fra jobben min i en av byens syv barnehager. Mens jeg banner for meg selv for å ha forsovet meg, halvløper jeg to kvartaler før jeg når parken. Vanligvis stopper jeg og nyter de vakre omgivelsene, men ikke i dag. Jeg tar en snarvei over en plen, hopper over en hekk, to gjerder og løper på et par piknikbord for å spare noen sekunder, hopper av, lander på føttene og med et lite smil om munnen takker jeg stille mamma for å ha introdusert meg for parkourtrening som barn. Selv Jesse kunne ha blitt imponert over bevegelsene mine denne morgenen.
Etter noen kvartaler til, når jeg den nordlige delen av byen. Leilighetsbyggene blir erstattet av eneboliger i forskjellige størrelser. Skogholt og små lekeplasser pryder området. Jeg ankommer skolebygget som huser barnehagen. Jeg er overrasket over hvor sterk jeg føler meg til tross for nattens mangel på kvalitetssøvn.
Maya venter på trappen ved inngangen med refleksvesten min i hånden og ler når jeg når henne.
"Det var på hengende håret," sier hun og vifter med øyenbrynene.
"Har fortsatt noen minutter til gode," svarer jeg mens jeg tar vesten fra henne og prøver å få igjen pusten.
Den første bilen kjører opp, en stresset far kysser de to barna sine farvel før han slipper dem inn i vår omsorg og går tilbake til bilen sin.
"Ha en fin dag, Mr. Evans!" roper Maya, og setter et forførende smil på de trutende leppene sine. Mr. Evans snur seg halvt rundt for å vinke, snubler og nesten faller før han stavrer de siste meterne til bilen sin. Jeg ser en ny nyanse av rosa i ansiktet hans når han hopper inn og kjører bort.
"En ekte godbit den der, får munnen min til å løpe i vann," sier hun mens hun overdådig slikker leppene sine. Jeg ler og ruller med øynene til henne. "Hva?" spør hun, med et uskyldig uttrykk i ansiktet.
"Du er bare slem! Stakkars fyr," svarer jeg, fortsatt leende.
Maya er typen jente som får gutta til å snu seg 180 grader. En ekte blikkfang. Langt blondt hår, store blå øyne, slank kropp og bryster som ser ut til å være immune mot tyngdekraften. Hun er vakker, og hun vet det. Hun blunker og gir meg et djevelsk smil.
"Videre til den neste, kjære, videre til den neste," sier hun med lav stemme og fniser før hun snur seg for å møte enda en stresset forelder.
Å jobbe med Maya er aldri kjedelig. Ja, hun er denne hete modellgudinnen som går blant oss andre, men det går aldri til hodet hennes. Hun er veldig jordnær, rolig og snill, når hun ikke tuller ved inngangen om morgenen og gir fedrene blåballer, altså.
Dagen gikk fort. Det er onsdag, så temaet på planen i dag var natur. Vi gikk ut i skogen med gruppen vår. Det var femten barn i alderen fire til seks år, meg og Maya. Vi så på insekter, ormer, biller, blader og alt barna fant interessant. Hvis vi fant avtrykk fra hover eller poter, samlet vi oss i en sirkel og barna gjettet hvilket dyr det kom fra. Ved lunsjtider stoppet vi ved et bålsted omgitt av store stokker.
Etter at vi tente et bål, fylte barnas mager med pølser, frukt og kjeks til dessert, var det fri lek under tilsyn en stund før det var på tide å returnere til senteret.
Klokken tre tok ettermiddagsskiftet over, og jeg og Maya gikk ut av inngangen.
"Har du trening i dag?" spurte Maya.
"Ja, vil du bli med?" svarte jeg, allerede vitende om svaret hennes.
"Hmm, onsdag, det betyr selvforsvarsklasse, ikke sant?" sa hun.
"Det stemmer," nikket jeg.
"Nei takk, jeg står over. Jeg har all den forsvar jeg trenger her," Maya klappet på vesken sin og refererte til peppersprayen hun alltid bærer med seg.
"Men jeg kan gi deg skyss, det er på veien uansett," sa hun med et smil, mens hun gikk til parkeringsplassen og sin knallgule Beetle.
Klassen ledes av herr og fru Morton. De er et par i 40-årene med solid bakgrunn både i militæret samt innen privat sikkerhet, boksing og kampsport.
Hver klasse starter med at Mortons viser oss bevegelsene vi skal lære i dag. Etter det, parer vi oss og begynner å strekke ut. Min partner for dagen er Kyle.
Kyle er på min alder, og vi har kjent hverandre i noen år. Vi pleide å date, men da ting utviklet seg, avsluttet jeg det. Delvis fordi jeg ikke følte meg klar for det seriøse, og delvis fordi Kyle ikke var typen jeg ønsket å ha et forhold med.
Vi skiltes som venner, på en måte. Vi henger ikke sammen, men vi kan danse eller ta en drink eller kaffe hvis vi støter på hverandre på en klubb eller i kjøpesenteret. Han er en kjekk fyr. Rundt 1,75 høy, kroppen til en svømmer, et søtt smil og rufsete blondt hår. Han får noen hoder til å snu seg, og jeg vet at han har gått videre minst fem ganger siden vi datet.
"Klar, pus?" spurte Kyle og ga meg et smil.
"Du vet at jeg hater det kallenavnet," svarte jeg, hørtes surere ut enn jeg egentlig var.
Kyle lo høyt, og så på det å irritere meg som en seier.
"Klar når du er," sa jeg og ristet av meg det dårlige humøret.
Vi tok turer mellom angrep og forsvar mens Mortons sirkulerte for å rette på eller gi råd. I den siste øvelsen skulle Kyle låse armene mine bakfra, og jeg skulle frigjøre meg ved å trampe på foten hans og vri kroppen min ut av grepet hans.
Det tok noen runder før jeg fikk det riktig, men på det siste forsøket trampet jeg, vred meg, snudde meg rundt og feide med beinet, så Kyle mistet balansen og falt.
Helt utslitt satte jeg meg ned på matten ved siden av ham. Han hadde underarmen over øynene og brystet hans hevet og senket seg for å oksygenere musklene etter treningen. Jeg lot øynene mine vandre over ham. Fra det rufsete håret, den rette nesen, de rosa leppene til stubbene på haken hans. Jeg kan se konturene av musklene hans under t-skjorten, og en del av meg vil strekke ut hånden og la fingrene følge linjene. Jeg lot øynene mine vandre tilbake, og jeg så adamseplet hans bevege seg når han svelget hardt.
"Liker du det du ser?" spurte Kyle med et tullete glis på ansiktet. Jeg kjente kinnene mine bli varme og takket min lykkestjerne for den harde treningen som allerede hadde gjort ansiktet mitt rødt av anstrengelse.
"I dine drømmer! Jeg sørger bare for at du fortsetter å puste og ikke dør på meg. Du hadde meg bekymret en stund," svarte jeg ham og slo magen hans før jeg reiste meg opp.
"Au, ta det rolig!" sutret han før han fulgte etter meg opp.
Vi takket Mortons og gikk ut sammen. Når vi kom utenfor, snudde Kyle seg mot meg. "Takk for i dag, jeg hadde det gøy," sa han og låste øynene sine med mine. Han sto litt for nærme, og det gjorde meg anspent. Jeg kunne føle varmen fra kroppen hans, jeg kunne lukte pusten hans, og hva er det? Er det hjerteslaget hans? Eller er det mitt? Jeg følte en knute i nedre del av magen, hendene mine svettet, og munnen føltes tørr. Jeg så på tungen hans som kom ut og slikket leppene hans, og jeg følte den nedre delen av kroppen min trekke seg sammen ved synet. Hva i helvete??? Først Jesse og nå Kyle? Jeg må komme meg vekk herfra!
"Vel, du kjenner meg, jeg gjør mitt beste for å tilfredsstille, ta vare, vi sees!" svarte jeg ham med en skjelvende stemme før jeg snudde meg rundt og gikk bort. Jeg kunne høre ham le bak meg mens jeg gikk. Hva var galt med meg? Det var Kyle, for pokker. Jeg har ikke følelser for ham, jeg liker ham ikke engang på den måten, og jeg har ikke gjort det på lenge. Jeg skyndte meg hjem så fort som mulig. Jeg trenger en iskald dusj for å få hodet på rett kjøl igjen.