Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 61 Sannheten

Vi satt på rommet mitt, stille og ventet tålmodig på at Sebastian, som fiklet ukomfortabelt, endelig skulle snakke. Det tok et øyeblikk til før jeg hevet et øyenbryn mot ham, og han sukket.

"Jeg trodde aldri jeg skulle grue meg til denne dagen. Og likevel er vi her. Jeg antar at historien begynner ...