Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 71 KRYSS... KRYSS... KRYSS...

Jeg klarer å få meg en anstendig mengde søvn etter praten med søskenbarna mine, og kollapser i en utmattet haug i Blues armer nesten så snart jeg er tilbake på rommet hans. Om morgenen, selv med hodet summende av påminnelsen om alt som faller sammen rundt oss, tillater jeg meg selv noen ekstra øyebl...