Kapittel 2 Festprat
Rose POV
"Å, herregud, denne dagen er endelig over! Jeg hater å være den nye jenta og at alle bare stirrer på meg."
Sophie så bare på meg med et lurt smil og sa, "jenta mi, de stirret på deg fordi du er dritsexy!"
Jeg kjente ansiktet mitt bli rødt av hennes utbrudd og pep ut, "hva? Jeg tror du tar feil."
"Ingen sjanse, jeg tar ikke feil. Du er hot, og vi må omfavne hotnessen og få alle guttene til å sikle etter deg resten av skoleåret. Forresten, når fyller du 18?" sa Sophie.
"Egentlig er bursdagen min i morgen, men jeg har ikke vært i byen lenge nok til å gjøre noe med noen."
"HVA?! HVORFOR I ALL VERDEN HAR DU IKKE FORTALT MEG DET?" Sophie skrek rett inn i øret mitt. Jeg tror jeg kommer til å få hørselstap. Sophie fortsatte, "vi må dra på shopping så fort som mulig!"
"Å nei, det går helt fint, jeg skal ikke ha noen fest eller noe, jeg hadde bare tenkt å være hjemme med foreldrene mine og kanskje se litt krim på TV."
Sophie stirret på meg med munnen så vid åpen at jeg kunne ha kastet en softball inn i den. "Rose, ikke bekymre deg, stakkars. Jeg skal lage en fest for deg, og det blir den beste festen noensinne!"
"Hvem i all verden kaller en fest for en 'shindig'?"
"JEG GJØR ROSE! DET KALLES Å HA ET MORSOMT VOCABULAR!"
"Herregud Sophie, du ødelegger ørene mine," sa Mr. Star da han gikk ut gjennom hoveddørene.
Jeg kjente kroppen min skjelve ved lyden av stemmen hans. Stemmen hans hørtes ut som røyk og vold. Jeg prøvde å snakke, men plutselig føltes halsen min tørr, og ingenting kom ut bortsett fra en pinlig pipelyd. Drep meg nå. Hvorfor fryser jeg til foran ENDA en hot fyr? Det skitne blonde håret hans krøllet seg rundt ørene, og foran nådde det nesten øyenbrynene hans. Jeg fikk plutselig lyst til å kjøre fingrene gjennom luggen hans. Hva i all verden er galt med meg? Han er en lærer, Rose!
"Hallo, jorden kaller Rose?!" Sophie snakket rett inn i øret mitt. Tydeligvis hadde jeg stirret inn i brorens hasselnøttbrune øyne litt for lenge. Skammen flommet gjennom årene mine, og nok en gang kjente jeg ansiktet mitt bli varmt av å bli tatt på fersken.
"Ja, beklager, jeg zonet helt ut. Hvis du vil arrangere en fest, så antar jeg at du kan gjøre det. Men jeg kjenner ikke mange folk og har ingen anelse om hvem jeg skal invitere."
"Ikke bekymre deg, jeg har deg, bitch! Bare stol på meg, og vi skal ha festen hos meg i morgen kveld, takk gud for at det er fredag i dag! Nå må vi få rumpa di i gir og finne deg en kjole til i morgen. Ha det, Colton!"
Colton POV
"Vi snakkes, Sophie, og ha det, frøken Canto." Jeg så på at søsteren min og min nye elev struttet bort fra meg. Jeg prøvde å la være å sjekke ut rumpa til Rose. Jeg gjorde virkelig det. Men faen, den ser så bra ut at jeg kan kjenne meg selv bli hard. Hva er galt med meg? Kanskje jeg trenger en løpetur for å få tankene bort fra den nye jenta med de dypeste grønne øynene jeg noen gang har sett.
Jeg tok av med et frustrert brøl og klatret inn i lastebilen min for å dra hjem.
Etter omtrent 10 minutter svingte jeg inn i innkjørselen og så en blå Lamborghini parkert der. Med et klirr av nøklene låste jeg opp inngangsdøren og ble møtt av jævla Joel Dean, smerten i ræva mi.
"Hva skjer, dust? Jeg brukte reservenøkkelen min for å komme inn og vente på at du skulle dukke opp. Hva tok så lang tid?"
"Hvorfor er du her, Joel?"
"Kan ikke en fyr bare besøke? Hva slags velkomst er dette?" sutret Joel.
Ugh, gå bort.
Joel fortsatte, "uansett, jeg ville se om du vil bli med på klubben i kveld, det er en stund siden jeg har hatt med meg wingman og jeg begynner å føle meg litt ensom, skjønner du hva jeg mener? Jeg har savnet deg, kompis."
"Hvilken tid?" Jeg kan like gjerne underholde ham.
"Vi drar klokka 9! Faen, jeg er så gira, det er lenge siden vi har vært ute på jakt etter damer."
"Ok." Jeg kunne trenge noen damer for å få tankene bort fra Rose.
Ding dong ding dong ding dong ding dong ding dong
"Hva i helvete, jeg kommer! Slutt å ringe på den forbanna ringeklokka!"
Snakk om djevelen. Jeg åpner opp og finner søsteren min og Rose på trappa. "Sophie, hvor er nøkkelen din?" spurte jeg.
"Jeg har den på meg, jeg var bare for lat til å ta den ut." Hun gir meg et lurt smil som umiddelbart irriterer meg.
"Greit, bare kom inn, forresten Joel er her."
"OMG JOEL! JEG HAR SAVNET DEG!" Sophie kaster seg over fetteren sin og skriker rett inn i øret hans. Rose står bare klønete i døråpningen, usikker på hva hun skal gjøre. Joel stivner plutselig og stirrer rett på henne. Jeg ser fargen forsvinne fra ansiktet til Rose idet hun bestemmer seg for å løpe tilbake ut og inn i skogen. Faen, dette er ikke bra.
"Sophie, gå og hent venninnen din og finn ut hva som er galt!" ropte jeg.
Sophie løper etter Rose, og jeg snur meg for å se Joel i øynene. "Hva faen var det der, mann? Kjenner dere hverandre?"
"Eh, hun er på en måte ekskjæresten min." Han så skamfull ut da han hvisket til meg.
"Hun flyttet nettopp hit, hvordan i helvete kjenner dere hverandre? Var dette da du var borte hele sommeren? Jeg trodde du var på en retrett eller noe tull for jobben."
"Ja, det var jeg, men det var mye fritid, og en kveld møtte jeg henne på et dansested, og vi fikk en slags kontakt. Hun var der i en stram blå kjole, og jeg følte en forbindelse."
"Du følte en forbindelse? Hvis ting var så bra, hva skjedde da?" spurte jeg.
"Vel, dessverre en kveld ble jeg litt for selvsikker og bestemte meg for å sjekke opp en brunette på klubben, og vi begynte å kline. Akkurat da ting begynte å bli hett, dukket Rose opp og helte brus over meg og henne. Det var siste gang vi snakket. Jeg prøvde å nå ut til henne for å innrømme at jeg hadde dummet meg ut, men hun ville ikke høre på meg. Så var retretten over, og det var ingen vits i å fortsette å prøve fordi det var på tide å dra tilbake. Jeg forventet aldri å se henne her i denne lille jævla byen! Gud, hun ser så bra ut."
Jeg bare sto der og stirret på fetteren min som så ut som om han hadde hjerter i øynene.
"Vet hun?" spurte jeg.
"Om den tingen?"
"Selvsagt."
"Nei."