Kapittel 1 Ny skole
Rose POV
Jeg kunne føle at han så på meg igjen. Hårene på nakken reiste seg mens jeg sakte snudde meg rundt. Mine smaragdfargede øyne møtte safirblå øyne mens varmen spredte seg i kroppen min. Hva i all verden? tenkte jeg for meg selv.
"Rose... Rose! Kan du lese neste avsnitt?"
"Beklager, Mr. Lucien," mumlet jeg. "Ummm..."
Ding ding ding. Reddet av klokka!
"Frøken Canto, jeg foreslår at du følger med resten av klassen neste gang."
Kinnene mine brant mens klassekameratene mine fniste rundt meg. Jeg pakket raskt sammen notatbøkene og laptopen min i ryggsekken og skjøt opp og ut av klasserommet før jeg kunne ydmyke meg selv ytterligere.
Oooof! Jeg møtte en varm og solid vegg rett utenfor døren.
"Hei, du er Rose, ikke sant?" Gutten med de safirblå øynene spurte med den dypeste melodiske stemmen jeg noen gang har hørt.
"Eh, ja, Rose Canto. Hvem er du?"
"Jeg er Damien Jones."
"Vel, det er hyggelig å møte deg, men jeg må virkelig komme meg til neste time." Jeg begynte å gå da jeg følte en stor hånd på albuen min.
"Jeg kan følge deg. Det må være kjipt å være ny og ikke vite hvor noen av klasserommene er."
Jeg så opp i de drømmeaktige øynene og kunne se refleksjonen min i dem.
"Hei Rose? Går det bra?" spurte Damien.
"Å ja. Beklager, jeg dagdrømte. Selvfølgelig, hvis du kunne følge meg til neste time, hadde jeg satt pris på det. Jeg skal til Westmore-bygningen for teater neste."
"Selvfølgelig, det gjør jeg gjerne. Så... hvordan endte du opp i Mill City, Oregon? Vi får ikke mange nye folk på denne skolen, så det er hyggelig å se et nytt ansikt."
"Jeg flyttet nettopp fra Texas. Jeg tilbrakte mesteparten av barndommen der, og nylig døde både bestefaren og bestemoren min og etterlot familien vår huset deres, så vi bestemte oss for å flytte inn. Så nå er jeg i mitt siste år på en ny skole, i en ny stat og i et nytt hus." Pokker, nå lufter jeg ut. Denne fyren kommer til å tro at jeg er dramatisk.
"Vel, det er kjipt, men i det minste har du fått en ny venn." Damien blunket til meg, og kinnene mine ble røde igjen. Vær rolig, Rose. Han blunker sikkert til alle jenter. Jeg mener, se på ham. Med sitt mørkebrune sjokoladehår, øyne blåere enn den dypeste delen av havet, en god 15 centimeter høyere enn meg, bulende solbrune armer sannsynligvis fra fotball, og en stemme som ville fått en engel til å gråte, kan han bokstavelig talt få hvilken som helst jente han vil ha.
"Takk." hvisket jeg.
"Greit, Rosalie, vi er her. Jeg må komme meg til timen min, men jeg håper å se deg snart." Damien ga meg et perfekt smil med sexy smilehull. Hold deg rolig, Rose.
Damien POV
Jeg ser på Rose mens hun går bort med de saftige hoftene og rumpa som svaiet frem og tilbake i de små hvite shortsene. Pokker, jeg kan ikke vente til hun er min. Jeg kan allerede forestille meg de søte, mørke brystvortene hennes i munnen min mens den engleaktige stemmen hennes stønner navnet mitt. Pokker! Jeg kan ikke gå til timen med en ereksjon. Jeg begynte å gå mot timen min og tenkte på så mange ekle tanker jeg kunne.
"Damien!" Pokker, ikke henne.
Jeg begynte å løpe for å unnslippe den irriterende høyfrekvente stemmen til Layla.
"Beklager, jeg er forsinket til timen!" Jeg begynte å løpe enda raskere for å sørge for at hun ikke kunne ta meg igjen. Vel, i det minste er ikke pikken min hard lenger.
"Hei, kompis, hvor i helvete har du vært? Du er aldri forsinket. Fikk du deg noe på vei til timen?" fniste tvillingbroren min Brent.
"Hold kjeft, kompis." hvisket jeg.
"Gutter, har dere noe dere vil dele med klassen som er viktigere enn algebra?" spurte Mrs. Meyers med en hevet øyenbryn.
"Vi snakket bare om hvor vakker du ser ut i dag, Mrs. Meyers. Du stråler absolutt, og-"
"Mr. Brent Jones, nok av smigeret ditt. Bare hold kjeft så jeg kan undervise klassen min."
Brent ga Mrs. Meyers sitt strålende smil og ga tegn til at leppene hans var lukket. Da læreren snudde seg tilbake til tavlen for å skrive noe, banket broren min på skulderen min og pekte mot telefonen sin. "Sjekk meldingene dine." hvisket han.
Jeg så ned på vår bror-chat og så ham spørre om Rose, alias den nye, hete jenta.
Brent: Jeg hørte vi har fått en ny jente og hun er skikkelig hot! Jeg har ikke sett henne ennå, men jeg har en følelse av at jeg snart kommer til å få sjansen ;)
Meg: Ja, hun er helt klart hot, men jeg har allerede tatt henne.
Brent: Hva faen, mann, du kan ikke ta henne før jeg engang har sett henne.
Meg: Det gjorde jeg nettopp.
Jeg ignorerte Brent resten av timen til klokka ringte og det var tid for lunsj. Jeg pakket sammen tingene mine raskt så jeg kunne prøve å møte Rose på vei til lunsj fra teaterbygningen. Etter å ha løpt i noen minutter kunne jeg se de lange bena hennes og det lange bølgete røde håret som gikk mot kantina. Jeg tok et sekund for å få tilbake pusten og så svingte jeg meg bort til henne og la en arm rundt skuldrene hennes for å markere mitt territorium.
"Hei Rose, hvordan var teateret? Jeg lurte på om du ville sitte med meg til lunsj."
"Hei Damien, teateret var interessant, jeg fikk en ny venn, kanskje hun også kan sitte med oss?"
"Selvfølgelig, jo flere jo bedre." Jeg ga henne mitt største smil så hun skulle føle seg mer komfortabel. Forhåpentligvis ser jeg ikke ut som en rovdyr som stirrer på byttet sitt.
"Ok! Åh, se der er hun. Hei Sophie, kom og sitt med oss!"
Jeg så på mens Sophie Star kom struttende mot oss og omfavnet Rose i en bjørneklem.
"Hei jente! Broren min sin klasse var kjedelig som faen, ikke sant?" sa Sophie.
Rose så forvirret ut da hun svarte tilbake "Broren din?"
"Ja, han er teaterlæreren. Han er bare 22, så mange av jentene på skolen sikler over ham, noe som er ekkelt."
Rose fniste, og jeg benyttet anledningen mens hun var distrahert til å stå enda nærmere henne. Jeg kunne lukte håret hennes som luktet jordbær, min favoritt. Vi gikk til kantina sammen, bestilte maten vår og satte oss ned ved midtbordet hvor fotballkompisene mine sendte sultne blikk mot Rose. Jeg kunne knapt holde tilbake et knurr og stirret dem i senk. Den eneste som ikke tok hintet var Brent som gled inn på den andre siden av Rose og introduserte seg selv.
"Hei skjønnhet, jeg heter Brent, kan jeg spørre hva du heter?"
"Jeg heter Rosalie, men vennene mine kaller meg Rose."
"Ah, for et vakkert navn. Det er en stor glede å møte deg. Jeg håper jeg ser deg i noen av klassene mine senere."
Rose nikket høflig og snudde seg deretter fremover for å se på Sophie, og de fortsatte å prate om hva enn jenter snakker om.
Brent: faen bro, så du puppene hennes?
Meg: hva faen, slutt å stirre så åpenlyst på jenta mi
Brent: hun er ikke jenta di, så jeg har fortsatt en sjanse. Må den beste mannen vinne, og det er meg lol
Meg: faen ta deg, fuckboy
Brent: ja, det vil hun
Meg: du er heldig jeg ikke sparker ræva di
Brent: ikke bekymre deg, når jeg er ferdig kan du få en smak :p
Jeg kommer seriøst til å drepe drittsekken.
Brent POV
Jeg fortsatte å stirre på gudinnen som satt ved siden av meg og prøvde å ikke få stå, men faen hun lukter himmelsk.
"Så Rose, hvilken klasse har du neste?" spurte jeg for å prøve å se om vi har noen klasser sammen.
"Neste har jeg biologi med Mr. Slate, deretter gym med Ms. Black og så har jeg studietime i biblioteket."
Helvete, ja. Jeg deler alle de andre klassene med henne. Dessverre gjør broren min det også. Jeg skulle ønske han kunne slappe av litt og at vi kunne dele denne jenta, men uansett. Hvis han vil konkurrere, så får det bli sånn.
"Jeg vil gjerne følge deg til de andre klassene dine siden de er de samme som mine." Jeg tilbød og håpet hun ville si ja.
"Åh, takk, det er så snilt."
Damien blandet seg inn på den andre siden av henne. "Jeg hjelper deg også med å komme til klassene dine, vi har samme timeplan for resten av dagen."
Star blandet seg inn. "Gutter, slutt å krangle om henne, som hennes nye bestevenninne vil jeg følge henne til klassene hennes."
Rose så flau ut da hun rødmet en fin rosa farge på kinnene, og jeg kunne se litt på toppen av brystet hennes. Jeg lurer på om hun rødmer over hele kroppen. Det må jeg finne ut snart. "Takk alle sammen, jeg antar vi kan gå sammen."
Jeg rakte rundt og klemte den lille midjen hennes og smilte til henne mens jeg så rødmen hennes bli enda dypere. Jeg kan ikke vente med å ha det moro med denne.