Kapittel 6
Mørket strakte seg langt, Alexa åpnet munnen og prøvde å rope, men stemmen kom ikke ut. Hun fikk panikk og forsøkte å skrike, men forgjeves. Hun prøvde å bevege seg, men føttene satt fast. Da hun så ned, oppdaget hun at hun sto i en dam av blod. Hendene hennes var tilsølt, og plutselig ble hun sugd ned og druknet i blodet.
Hun våknet skrikende, gjennomvåt av svette, og pesende så hun seg rundt. Hun undersøkte hendene for blod, men de var rene. Hun pustet lettet ut. Hun begravde ansiktet i håndflatene. "Enda et mareritt!" Hun sukket. "Kom igjen, Alex!" Hun klappet seg selv på kinnene.
Det var den andre dagen her, og alt hun hadde gjort var å sove etter den forferdelige hendelsen, så det var åpenbart at hun ikke fikk noen søte drømmer. Hun ønsket å komme seg ut av dette stedet, og det skulle hun om noen få dager. Hun mintes samtalen med vennene sine i går, tvillingenes foreldre eide et stort sikkerhetsselskap og var også medlemmer av Jegerforeningen, en merkelig hobby de hadde, og hun håpet virkelig at det ville hjelpe. Nå måtte hun bare samarbeide med skapningene her for å få en sjanse til å kontakte dem.
Hun frisket seg raskt opp. "La oss gå ut og få litt frisk luft," smilte hun til seg selv mens hun gikk ut av rommet sitt.
Utenfor fikk hun endelig et klarere syn på stedet enn kvelden før. Stedet var virkelig vakkert, flere enetasjes hus var stilt opp på rad, adskilt av en smal gate, omgitt av trær. Det var et vakkert syn. Den kjølige brisen raslet i bladene, fuglene kvitret søtt, barn løp ut av husene og lekte sisten, og synet brakte et bredt smil til ansiktet hennes.
Noen folk samlet seg foran henne, hviskende til hverandre, noen av dem bøyde seg kort og gikk videre. Hun smilte nervøst og dyttet håret bak øret. Akkurat da hun trodde det ikke var så annerledes fra en vanlig verden, fikk hun en realitetsorientering. En folkemengde samlet seg, og hviskingen ble høyere. Hun så i retningen hvor alles øyne var festet. En flokk ulver kom gående, og folk trakk seg tilbake for å gi dem plass. De ryddet også vei for personen bak dem. Mannen gikk med selvtillit, ledet en gruppe menn bak seg. Folkemengden jublet av en grunn hun ikke visste. Hun sto på tå for å få et bedre syn, men hun kunne ikke se ansiktet hans.
Da han nådde huset hun bodde i, stoppet han og så i hennes retning. Det var da hun endelig så ham. De gyldne øynene hans møtte hennes hasselnøttbrune, og pusten hennes stoppet opp. Hun var trollbundet. Han fortsatte så å gå et sted, og hun fulgte ham med blikket til hun bare kunne se det jet-svarte håret hans forsvinne inn i huset på enden av gaten. Hun sto der fortryllet.
"Han er sååå kjekk!" Conner slo henne på ryggen bakfra. Alexa svarte ikke, hun forble i transe.
"Reagan Terrel, vår Alfa Konge," hvisket Tyler i øret deres.
"Fy søren, du skremte meg!" Conner slo Tyler.
"Reagan..." hvisket Alexa.
"Redd meg, Alex!" Han skjermet seg selv og trakk Alexa mellom seg og Conner. Hun blunket som om hun endelig var ute av fortryllelsen.
"Slutt med det, folkens." Alexa stoppet Conner som var i ferd med å svinge sin knyttneve, "Og Tyler, få hendene dine av meg," hun skulte på ham over skulderen.
"Ok, unnskyld," Tyler slapp henne med et stort, dumt smil i ansiktet.
"Glem det," Conner rullet med øynene og vendte seg mot Alexa, "Fy søren, han er så kjekk," hun viftet med hånden foran ansiktet som om hun var varm, "Hvordan har jeg ikke lagt merke til ham før?"
"Fordi han nettopp kom tilbake. Han var ute og håndterte en konflikt i den andre enden av byen, noen Utkastne skapte problemer." Forklarte Tyler, "Forresten, var ikke din favoritt Jacob? Nå bytter du?" Han klikket med tungen.
"Nei, Jacob er alltid nummer én. Han er min nummer to. Kan jeg få autografen hans?" Conners øyne lyste opp mens hun viftet med sin usynlige hale.
"Hmm, noen andre kan få den for deg," Han så på Alexa med et antydende blikk.
"Jeg?" Alexa rynket pannen, "Nei," hun ristet på hodet.
"Kom igjen, Alex. Du er dronningen!" Tyler gestikulerte mot Conner med hevede øyenbryn.
"Å ja! Vær så snill, Alex, vær så snill! Vær så snill!" Conner dyttet henne i siden.
"Nei." Hun avslo bestemt.
"Vær så snill, Alex. Vær så snill!" Vennen hennes sutret og stampet med føttene.
"Argh! Greit!" Hun sukket oppgitt da hun til slutt ga etter for hennes sutring.
"Hva venter vi på da? La oss gå!" Tyler la armene rundt skuldrene deres.
"Mener du nå?.... Ikke nå, vær så snill," Alexa prøvde å vri seg unna, men Conner grep henne i armen og dro henne med seg.
De nådde huset, det var i hovedsak som et kontor for ulvene til viktige diskusjoner og slikt.
"Skal vi bare vente her?" Alexa stoppet foran døren, "Akkurat nå sa du at de diskuterte noe viktig, han må være opptatt, la oss ikke forstyrre? Han liker kanskje ikke inntrenging?" Hun prøvde å finne på en unnskyldning.
"Tvert imot," Tyler smilte til henne, "han blir glad for å se deg," Han blunket.
"Hmm.. hvorfor?" Hun hevet øyenbrynene.
"Oho Alex, bare gå," gestikulerte Conner.
"Men-"
"Bare gå," oppfordret Conner henne.
"Ok, ok," Alexa tok en dyp pust og gikk fremover, "På andre tanker, la oss ikke," Alexa snudde seg rundt og gikk bort fra døren.
Akkurat da kom Reagan og noen andre menn ut.
"Nå!" Conner dyttet henne i hans retning, akkurat da hun var i ferd med å snuble, tok han hånden hennes og stabiliserte henne. Han stirret først på Conner, så skiftet blikket til Alexa, og blikket hans myknet. Hun mistet seg i øynene hans. "Er du ok?" spurte han.
"Hmm." Hun klarte knapt å nikke, så hørte hun Conner kremte bak seg, "Alex." Hørte hun henne hviske.
"Kan jeg få en autograf?" utbrøt Alexa.
Han rynket pannen, "Autograf?"
"Min venn" Hun trakk hånden tilbake, den han hadde holdt, og trakk så Conner foran, "Hun er stor fan av Jacob Black, Twilight-serien og hun elsker varulver, til og med navnet hennes er Conner og hun er fan... av... deg? Så ja, hun ville ha en... autografen." Alexa forklarte stammende.
"Åh," Han smilte.
"Hei, det er Conner. Veldig hyggelig å møte deg," Conner kunne ikke skjule sin glede da hun rakte ut hånden for et håndtrykk.
"Hei, Conner. Reagan her. Hyggelig å møte deg også." Han smilte mens de håndhilste. Så vendte han blikket tilbake til Alex, han rakte ut hånden, "Hei."
Hun mistet seg i øynene hans... igjen. Tyler dyttet albuen mot henne, "Alex!"
"Åh... Hei, Alexa her, du kan kalle meg Alex," Hun tok hånden hans mens hun smilte nervøst. Hva er galt med deg, Alex! Hvorfor oppfører du deg som en tenåring som nettopp snakket med sin forelskelse? Skjerp deg! Hun skjelte seg mentalt ut. Han fniste, hun smalnet øynene mot ham.
Akkurat da kom noen og hvisket noe i Reagans øre, "Beklager, men noe kom opp, jeg ser deg rundt?"
"hmm.. ja." Alexa nikket mens han slapp hånden hennes og så gikk han bort med de andre. Alexa løftet hånden og stirret der hvor berøringen hans hadde vært.
"Jeg vasker ikke denne hånden," ropte Conner og stirret på sin.
"Uh-huh?" Tyler smalnet øynene.
Alexa våknet opp fra dagdrømmen og senket straks hendene, vendte seg til Conner og mumlet, "Beklager, jeg kunne ikke få autografen."
"Hvem bryr seg om en autograf? Alexa, glem planen, jeg blir her!" hvinede Conner.
Alexa stirret på henne.
Følte blikket hennes, Conner presset leppene hardt sammen, "Oops, beklager," mimet hun, "Men jeg blir selvfølgelig hvis jeg får se ham mer," la hun til fnisende.
"Han pleide ofte å være ute, men nå som du er her, kommer du definitivt til å se mer av ham," smilte Tyler og så på Alexa.
"Hva mener du med det?" Alexa hevet øyenbrynene, men Tyler bare trakk på skuldrene og gikk videre, han stoppet så og snudde seg mot dem, "Kom, jeg skal vise dere rundt siden dere skal være her en stund."
Hele tiden, uansett hvor de gikk, følte hun øyne på seg, noen stikkende blikk som boret hull i ryggen hennes, det ble vanskelig for henne å fortsette turen, noen så på henne med undring, i ærefrykt, noen hadde respekt i øynene, men en ting var hun sikker på, var at hun ikke var likt av flertallet av folkene eller skulle hun si skapningene der. Blant dem alle følte hun en spesifikk ond aura, hun smalnet øynene i den retningen og så en jente gå mot henne, hun utstrålte en ond aura, den var veldig sterk, nesten kvalmende, et sterkt hat rettet mot henne.
"Deres høyhet," Hun gjorde en kort bukk.
"Når kom du tilbake?" Tyler så på henne, han var helt overrasket, han forventet ikke hennes tilstedeværelse. "Uansett, Alex," Han så i hennes retning og gestikulerte "Dette er-"
"Takk, Tyler. Men jeg skal introdusere meg selv," Avbrøt jenta Tyler, og så direkte i øynene hennes, "Det er Carla." Hun smilte, men det nådde ikke øynene hennes, Alexa følte et rykk i magen, det vrengte seg, det var en kvalmende følelse.
"Alexa." Hun prøvde å smile, jenta beveget seg med en fart som fikk Alexa til å skvette, hun lukket øynene og forventet at hun skulle slå henne, hun åpnet øynene noen sekunder senere da hun ikke følte noe, Carla hadde gått forbi henne, hun snudde seg for å se på henne som hadde sluttet seg til Reagan i en samtale, Alexa kunne sverge at hun følte drapsintensjon fra jenta, hun kunne fortelle at jenta var dårlig nytt og hun laget en mental notat 'hold deg unna henne så langt som mulig.'