Kapittel 2
"Hva er dette? Er du i gang igjen? Har du ikke allerede lest den for tusende gang?" Alexa utbrøt med en gang hun kom inn i bilen og så venninnen sin holde boken, "Twilight: New Moon."
"Å kom igjen! Ikke undervurder min kjærlighet for Jacob Black, jeg kan lese den tusen ganger til!" Øynene hennes var fulle av hjerter mens hun snakket entusiastisk om det.
"Selvfølgelig, din favoritt-varulv igjen!" Alexa himlet med øynene.
"Jeg kan ikke noe for det! Jeg er Conner," Conner smilte stolt, Conner Smith, en 21 år gammel, glad og bekymringsløs jente, og selvfølgelig en stor fan av varulver. De hadde vært venner siden videregående, og det var ikke en eneste dag hun ikke snakket om de overnaturlige skapningene, varulvene.
"Ja ja, selvfølgelig! Mytelsker!" Alexa ertet henne.
"Det er varulvelsker," venninnen hennes rettet på henne, "Varulv-hater!" Hun ropte anklagende og pekte med pekefingeren.
"Hei, jeg hater ikke spesielt varulver. Jeg hater hele det overnaturlige konseptet, du vet, demoner, feer, vampyrer og varulver. Jeg er voksen," forsvarte Alexa seg.
"Ja, en 20 år gammel bestemor," Conner ertet henne.
"Jeg fyller 21 om 18 timer," svarte Alexa.
"OK, 21 år gammel bestemor da," Conner rakte ut tungen.
"Uansett," Alexa himlet med øynene.
"Du ødela nettopp humøret mitt! La meg beundre mannen min," venninnen hennes åpnet surmulende telefonen sin som hadde et bakgrunnsbilde av Taylor Lautner, "Jacob!" Hun sukket over bildet, og øynene hennes skinte igjen.
"Det er Taylor Lautner," kommenterte Alexa.
"Hold kjeft! Ikke ødelegg øyeblikket mitt! Din vampyr!" Conner stirret på henne.
"Unnskyld meg! Ikke våg å kalle meg et blodsuget monster!" Alexa fnyste.
Bilen stoppet plutselig, og de to ble kastet fremover.
"Hva i helvete, Kevin?!" Alexa ropte til vennen sin som satt i førersetet, Kevin Warthin, vennen hennes siden videregående.
"Gi meg en pause allerede! Dere sliter meg ut!" Kevin ropte, og snudde seg mot dem.
"Ja, stakkars deg," Lia klikket med tungen fra passasjersetet, Lia Terrel, Alexas beste venn siden ungdomsskolen.
"Takk, Lia," mumlet Kevin mens leppene hans presset seg sammen i en stram linje.
"Hei, folkens! Ro dere ned! Vi skal på tur, ikke i krig?" Tyler grep inn fra baksetet.
"Hun startet," Conner stirret på Alexa.
"Slutt med det, Con," Murphy, tvillingbroren hennes, irettesatte fra baksetet.
"La oss spille litt musikk, Lia, vær så snill å gjøre æren?" Tyler så på Lia, Lia trakk på skuldrene og satte på litt rockemusikk. Med musikken dunkende i ørene, fortsatte gruppen turen.
"Jeg er så død! Mamma kommer til å drepe meg. Klokken er allerede 23! Se på antallet tapte anrop! Jeg sa vi burde ha dratt tidligere." Alexa ropte med en gang hun kom ut av bilen.
"Hvordan er det min feil? Bilen brøt sammen, husker du?" Kevin sa til sitt forsvar.
"Kom igjen," Lia klemte bestevenninnen sin for å prøve å roe henne ned, "Det er bursdagen din om en time, bli glad!" Hun gned armene hennes mens de beveget seg mot huset.
Huset var mørkt, "Hvorfor er ikke lysene på? Mamma kan ikke sove," Alexa rynket pannen.
Kevin merket noe og øynene hans smalnet, "Vent her," han skyndte seg inn i huset. Tyler kastet et sideblikk på Lia, hun nikket til ham, "Dere blir her," Tyler fulgte Kevin inn.
"Hvorfor? Er det en overraskelsesbursdag eller noe?" spurte Alexa og så på Lia.
"Jeg antar det." Lia smilte til henne, men smilet nådde ikke øynene hennes.
"Hvordan kan det ha seg at jeg ikke vet om denne overraskelsesfesten?" Conner så anklagende på Lia.
"Ikke jeg heller," Murphy smalnet øynene.
Akkurat da hørte de et krasj fra innsiden.
"Hva var det?" Conner blunket og så mot det mørke huset.
"Glem overraskelsen, jeg går inn!" Alexa begynte å gå mot døren.
"Nei, det gjør du ikke!" Lia stilte seg foran og blokkerte veien hennes.
Lyden ble høyere, Alexa prøvde å gå videre, men Lia rørte seg ikke. Plutselig brøt noe ut av vinduet hennes, noe stort, det landet på bakken og rystet jorden med kraften.
"Hva i all verden er det?" Murphy ropte skrekkslagent mens han så på den enorme skapningen.
Skapningen ristet på hodet, stabiliserte seg på bakken og knurret mot dem.
"Er det en ulv?" Conner blunket overrasket.
"Trekk dere tilbake!" Lia hoppet plutselig frem, og rett foran øynene deres forvandlet hun seg til en ulv og angrep den andre ulven.
"Wow! Så jeg akkurat det jeg tror jeg så?" Conner ropte, med åpen munn.
En annen høy lyd kom fra huset, "Mamma!" Alexa snudde seg, moren hennes var inne, "Jeg må til mamma!" Hun løp inn i huset bare for å finne det invadert av ulver, de var overalt.
"Mamma?" Hun ropte. Hun merket noe nærme seg, hun svelget, akkurat da ble hun dyttet til siden, "Løp!" hørte hun noen rope. Øynene hennes ble store da hun så sin redningsmann, den bleke skapningen som rev lemmer av den andre skapningen som hadde nærmet seg henne. Han grep en annen og stakk sine skarpe tenner i nakken hans og sugde ham tom.
"K-Kevin?" Det tok henne en stund å kjenne igjen ham, det var vennen hennes, stemmen hennes skalv, øynene ble store mens hun så ham tørke blod fra leppene sine.
Hun skrek da en annen skapning var i ferd med å angripe henne, knærne hennes sviktet, hun falt på bakken, øynene lukket seg, men ingenting skjedde. Da hun åpnet øynene, hadde Kevin hendene rundt halsen på skapningen, kvalte ham, "Løp, Alex!" ropte han til henne. Beina hennes nektet å samarbeide, hun krabbet opp trappen da hun følte noe gripe beinet hennes, da hun snudde seg, zoomet en blek skapning rett foran henne, hun prøvde å sparke ham av, men han rørte seg ikke. Akkurat da hoppet en ulv inn, sparket mannen, kastet ham gjennom veggen. Alexa løp til rommet sitt og lukket døren bak seg, "Hva i all verden skjer?" Hun klemte knærne sine.
Døren braste opp da en ulv nærmet seg henne, "Nei! Gå vekk!" Hun krabbet bakover til hun traff veggen. Ulven nærmet seg sakte, måneskinnet brøt gjennom skyene, lyset kom inn i rommet hennes og skinte på den sølvfargede pelsen. Pusten hennes stoppet da den nærmet seg, ulven dyttet henne forsiktig, "Det er greit, mamma er her." hvisket den.
"Mamma?!" Øynene hennes ble store.
Hun var sjokkert? Vettskremt? Hva var det som skjedde? Det var bursdagen hennes, og hun forventet at de hadde forberedt en overraskelsesfest eller noe, da Kevin stoppet henne fra å gå inn i sitt eget hus, men hun fant grupper av vampyrer og varulver som invaderte huset hennes, vennene hennes forvandlet seg plutselig til dyr, og moren hennes var ingen steder å finne, og nå snakket en ulv til henne med morens stemme?!