Kapittel 4 Sannheten
Noah POV
Jeg, Wyatt, Chase, og Herr og Fru Baker var i gangen på sykehuset. Jeg klarte ikke å sitte stille, så jeg gikk fram og tilbake i gangen utenfor rommene på akuttavdelingen.
Det har gått nesten 12 timer siden vi klarte å stabilisere henne og transportere henne trygt tilbake til flokken og inn på sykehuset.
De to små setningene hun sa har gått i loop i hodet mitt, sammen med samtalen vår før alt gikk til helvete. Jeg snakket med Wyatt, han videreformidlet hva hun sa til ham, og merkelig nok hadde vi begge hatt samme samtale med henne.
Hvorfor tror hun at hun ikke er bra nok for oss?
"Sønn, sett deg ned. Du og Wyatt holdt henne i live, og hvis ikke Micah hadde vært med dere, ville hun ha dødd av blodtap. Dere alle holdt henne i live," sa Herr Baker, Chase og Claras far, mykt til meg.
Jeg sluttet å gå fram og tilbake og snudde meg for å se på det eldre paret. "Hvorfor tror hun at Wyatt og jeg ikke er bra nok for henne?" spurte jeg.
Fru Bakers øyne ble store. "Forteller du meg at du er hennes make?" Jeg nikket og pekte på Wyatt. "Jeg og fetteren min er begge hennes maker, hvorfor?" Jeg så Chase se på Wyatt med et selvsikkert smil.
Jeg antar at han allerede visste det, Wyatt må ha fortalt ham det før vi kom hit.
"På grunn av hennes blodlinje," sa faren hennes og så ned. "Jeg har allerede fortalt henne at titler ikke betyr noe for meg," sa Wyatt mens han reiste seg fra setet sitt og stilte seg ved siden av meg, med armene i kors mens han stirret på de to.
Abigail, moren hennes, reiste seg og kjørte hånden gjennom håret. "Du kan se det når vi alle står sammen, men bare mannen min og foreldrene dine vet dette, Noah, så når tiden kommer, la oss fortelle henne det," sukket hun, og jeg så tårer brimme i øynene hennes.
"Da Chase var rundt 2 år gammel, ble jeg tatt som gissel av en naboflokk," begynte hun.
"Deres Alfa ønsket å forhandle med vår, og fordi de ikke kunne komme nær nok til å ta Robin eller Wendy, tok de meg i stedet." Hun tok en dyp pust, og jeg ønsket nesten ikke å vite hva hun gikk gjennom i hodet sitt. Abigail skulle til å fortsette da Victor stoppet henne og holdt henne bakfra.
Han kysset henne forsiktig på kinnet og så opp på oss. "Fordi flokken vår ikke møtte kravene hans i tide, tok han ut sin vrede på Abby!" Chase reiste seg og begynte å gå fram og tilbake i gangen, det virket som om han ikke visste noe av dette.
"Han ikke bare slo henne, han-" han lukket øynene og la hodet på skulderen hennes. "Han voldtok henne flere ganger. Jeg følte alt han gjorde mot henne, men jeg kunne ikke nå henne uten å bli drept." Abigail snudde seg rundt i armene hans og klemte ham hardt.
"Noen måneder etter at hun ble gitt tilbake til oss, fant hun ut at hun var gravid-" Chase snudde seg brått og stirret på foreldrene sine. "Dere trodde ikke hun hadde rett til å vite?" ropte han til dem.
"Min lillesøster er et produkt av en voldtekt, og har ikke bare Gamma-blodlinje, men også Alfa?!" fortsatte han,
"Det er ikke alt, Chase," sa moren hans. "Hun er også en kvart heks." Hun hvisket. "Blackwell-blodlinjen stammer også fra hekser. Vi håpet og ba om at hun ikke skulle arve den delen av ham, fordi hun er mer ulv enn heks, men da hun var 5 så vi øynene hennes skifte fra grønne til hvite, og neste ting jeg visste var at sofaen sto i brann."
"Mamma, hun tror allerede at det er noe galt med henne. Det minste dere og pappa kunne ha gjort var å fortelle henne," sa Chase til dem.
"Men det svarer ikke på mitt tidligere spørsmål," sa jeg mens jeg snudde meg for å se på dem. Min ulv Kane var stille, tok alt innover seg. "For omtrent 5 år siden, jeg tror Clara var rundt 11 eller 12 på den tiden. Husker dere når de fredløse angrep flokken?" Vi tre nikket alle sammen.
"Vel, de gjorde det bare for å ta Clara. Det virker som om hennes biologiske far fant ut om henne og sendte mennene sine for å hente henne," sa moren hennes. Jeg husker det. Vi mistet mange medlemmer av flokken i det angrepet, Wyatts far døde i det angrepet mens han beskyttet sin make, min tante Robin.
"Da de brøt seg inn i hjemmet vårt, klarte en av mennene å slå meg ut, men de fikk tak i Clara. Da jeg våknet, fant jeg 6 døde ulver og min lille jente lå bevisstløs midt blant dem."
Det hørtes nesten ut som en skrekkfilm med måten de fortalte det på, så fortsatte Victor å fortelle oss hva som skjedde;
"Jeg var der også. Clara drepte alle de mennene bare ved å skrike. Det var øredøvende hvor høyt skriket hennes var. Øynene hennes var hvite rett før hun besvimte. Det var som om livskraften ble tappet fra kroppen hennes bare ved å gjøre det. Vi fant ut senere på sykehuset at en av eggstokkene hennes sprakk da hun gjorde det hun gjorde. Hun kan ikke få barn, så det er sannsynligvis derfor hun tror hun ikke er en god make."
Jeg hørte et snufs og kikket bort på Chase. Han hadde tårer som rant nedover kinnene, "Hun lå i koma i 3 måneder. Hvorfor fortalte dere meg ikke dette? Jeg trodde de mennene skadet henne, og det var derfor hun ikke våknet," sa han mens han fortsatte å stirre sint på foreldrene sine.
"Hvordan skulle vi fortelle deg at søsteren din, som du forguder, drepte 6 fiender som prøvde å kidnappe henne? Det er ikke så enkelt, Chase." Chase skulle til å si noe annet, da sykepleiere begynte å løpe nedover gangen og inn i rommet hvor Clara var.
Da de åpnet døren, hørte jeg alarmene gå.
Da Wyatt, Chase og jeg stormet inn i rommet, så vi dem gi henne all slags medisin og pumpe hjertet hennes.
Hun hadde en pusteslange ned i halsen som var plassert der for å hjelpe henne å puste. Jeg kikket bort på hjertemonitoren og så ingen tegn til hjertebank, det var da jeg begynte å bryte sammen.
Jeg kjørte hånden gjennom det blonde håret mitt mens tårer fylte øynene mine. "Vær så snill, ikke dø," ba jeg. "Gudinne, vær så snill å hjelpe henne å kjempe," tryglet jeg mens jeg falt på knærne og ba til Månegudinnen.