Kapittel 1 Paul Parker
I en skitten leilighet i Gotham City står Paul og sliter med slipset foran et sprukket speil. Han har på seg en billig dress, håret er en eneste stor floke, og han ser ut som han ikke har sovet på flere dager.
Paul skal egentlig gjøre seg klar til jobb, men han drar ut tiden. Kollegaene hans sladrer alltid om ham, noe som gjør at han gruer seg enda mer til å gå på kontoret.
Spesielt etter hele den episoden hvor han ble tatt for å være en kikker mens han plukket opp mynter på dametoalettet. Nå hater han å gå på jobb enda mer.
"Mann, selv når jeg er uskyldig, sier ingen unnskyld. Jeg er vel bare ikke populær," mumlet Paul til seg selv og lo bittert. Han trodde misforståelsen var oppklart og at han snart kunne komme tilbake til normalen.
Men nei, han tok helt feil.
De fleste av kollegaene hans tror fremdeles at han er en ekkel fyr og en pervers.
"Faen, jeg burde bare slutte! Dette stedet gjør meg gal." Paul dro en hånd gjennom håret, følte seg mer og mer irritert. Men det var bare snakk; han hadde ikke råd til å slutte.
Dessuten hadde han endelig kommet seg fra bygda til storbyen. Å gi opp nå ville bety at alt arbeidet hans var forgjeves.
Etter jobb, da Paul var på vei hjem, hørte han en kjent stemme:
"Jeg har allerede kjæreste, gå vekk!"
Paul stoppet opp. Han så Ciara, den flotte naboen fra etasjen under, bli trakassert av en bølle. Hun hadde på seg en tanktopp og shorts, og så tydelig ukomfortabel ut.
Ciara hadde nettopp blitt ferdig med studiene, og hun var en skjønnhet, spesielt med de flotte kurvene som Paul ikke kunne unngå å legge merke til.
"Hei, kompis, med et fjes som ditt, slutt å plage folk!"
Paul hoppet inn uten å tenke.
Bøllen, som så Paul, så ut som han hadde sett en redning.
"Du bør stikke, ellers... Hva filmer du?" Fyren la merke til at Paul holdt opp telefonen sin og prøvde å snappe den, men Paul unngikk det lett.
"Du står overfor en anklage om seksuell trakassering, og jeg får alt på film!" svarte Paul.
Bøllen, ute av stand til å få tak i telefonen og fortsette å trakassere Ciara, spyttet mot Paul, "Er du en slags pervers, som filmer alt?"
Å høre "pervers" fikk Paul til å tenke tilbake på marerittet på jobben. Han ville ikke noe annet enn å slå til denne fyren.
Men før Paul kunne gjøre noe, løftet Ciara telefonen sin og truet, "Hvis du ikke drar nå, ringer jeg politiet!"
Ikke interessert i å ha med politiet å gjøre, sendte bøllen Paul og Ciara et skittent blikk og stakk av.
Når han var borte, pustet Ciara lettet ut og vendte seg mot Paul, takket ham igjen og igjen. "Takk, Mr. Paul, jeg er så glad for at du var her i dag."
Fra Pauls vinkel kunne han ikke unngå å legge merke til Ciaras utringning, tanktoppen hennes viste en god del hud.
"Det er ingenting, hvem som helst ville gjort det samme," mumlet Paul, og så raskt bort så Ciara ikke skulle se at han stirret.
"Nå som du er trygg, drar jeg."
"Vent litt, Mr. Paul."
Akkurat da Paul skulle til å gå, grep Ciara tak i ermet hans.
"Mr. Paul, jeg har en haug med øl. Vil du drikke med meg? Tenk på det som en takk for at du reddet meg."
Paul nølte et øyeblikk, men trakk så på skuldrene og gikk med på det. De satte seg ned på fortauskanten og åpnet noen øl.
Etter en stund spurte Ciara endelig om det som hadde plaget henne. "Mr. Paul, du virker litt nedfor for tiden. Hva er galt?"
Paul sukket og fiklet med ølboksen sin. Han la merke til at Ciaras kinn var røde, og øynene hennes var litt glansfulle—hun hadde definitivt drukket for mye.
"Du fortsetter å sukke! Bare si det, jeg lover at jeg ikke skal sladre," presset Ciara, med nysgjerrigheten tydelig i ansiktet.
Følelsen av varme fra Ciara fikk Pauls hjerte til å hoppe over et slag. Etter et øyeblikk fortalte han om hvordan han hadde blitt tatt for å være en kikker på jobben.
Endelig hadde han noen å betro seg til, og Paul følte at litt av vekten løftet seg fra skuldrene hans. Han stirret på den fjerne gaten og nevnte tankene sine om å slutte. Men i stedet for sympati, så Ciara sjokkert ut.
"Er du gal, Paul? Vil du slutte bare på grunn av noe sladder?"
Paul stirret på Ciara, forvirret. Hvorfor begynte hun å gråte når han snakket om å slutte?
"Vet du hvor vanskelig det er å finne en jobb nå? Jeg sendte ut dusinvis av søknader før jeg fikk en jobb i dag! Kan du garantere at din neste jobb blir noe bedre?"
Ciaras tårevåte stemme fikk Paul til å innse at hans snakk om å slutte hadde truffet en nerve om hennes egne jobbproblemer.
"Hvis det bare er en misforståelse, så forklar det. Forklar det til kollegene dine."
Ciaras naive forslag fikk Paul til å le bittert og riste på hodet.
"Jeg har prøvd, men ingen tror på meg. De har allerede bestemt seg for at jeg er en creep." Paul drakk opp ølen sin i en slurk. Plutselig følte han noe mykt mot armen sin. Han snudde seg og så Ciara lene seg inn, brystet hennes presset mot ham.
"Mr. Paul, hvis du ikke kan endre meningene deres, hvorfor ikke bare eie det? Vær den verste av de verste! På den måten vil du ikke føle deg urettferdig behandlet. Hva synes du?"
"Eh..." Paul snudde hodet bort, ukomfortabel. Varmen fra Ciaras pust blandet med alkoholen fikk hjertet hans til å slå raskere.
Før han rakk å svare, grep Ciara en ny øl, åpnet den og rakte den til Paul.
"La oss skåle for fremtiden!" Ciara hevet ølen dramatisk. Den stramme tanktoppen hennes klarte ikke å holde henne inne lenger, og nesten halvparten av brystet hennes falt ut.
Pauls øyne ble store ved synet.