Valerie

Det finnes en profeti – en profeti som holder skjebnen til to verdener. På kanten av Lilahs åker, ved den tolvte timen av den tolvte dag i høst, vil de tre kongene forenes, en prestekrage vil gå tapt, eller verdenene vil forsvinne.
Orakelet forteller meg at jeg er bundet til profetien. At jeg ikke kan endre eller forandre den. At jeg er bestemt til å bli større enn det jeg er, men det visste jeg allerede. Jeg har visst det siden jeg var fem år gammel.
Nå, kan du gjette hvem som må dø?
Døden plager meg ikke. Jeg vil la verden brenne hvis det betyr at jeg oppnår mine mål – for med hvert slag av pisken; rev han kjøttet mitt rått, mens latteren hans runget gjennom herskapshuset, og skrikene mine forstyrret himmelen.
Ingen brydde seg om å hjelpe, ingen lyttet – definitivt ikke gudene. Så hvorfor skulle jeg?
._.
Eldora. En verden vevd sammen av magi. Kledd i mørke og kaos, synd og bedrag. Hvor ingen er uskyldige; hvor både hender - og tenner - drypper av andres blod.
Og der er hun.
En ensom ulv, som ser verden rive seg selv i stykker. Ser kaoset, døden, ødeleggelsen mens hun kjemper en langt større krig, inni seg.
Hva er rett og galt? Hva regnes som godt og ondt? Hvor står hun i dette evige mysteriet vi kaller universet?
Dekt i mørke og smerte, stiller hun spørsmål ved meningen med liv og død, og hennes formål i denne verden av uendelige muligheter.
Hun finner bare ett svar: HEVN.
ADVARSEL denne historien inneholder misbruk, selvmordstanker, intens traume og erotiske scener. Vennligst ikke les hvis dette er sterkt triggende for deg!