Kapittel 6
Damien POV
Jeg har lyst til å rive hodene av dem. Mens beta Daniel gir ordre til søsknene sine, knurrer jeg. "Åh, men jeg må dessverre si, beta Daniel, at søsknene dine begge kommer til å bli med i flokken min. Siden de er parret med min gamma og delta." Jeg krysser armene over brystet. Han er ikke en svak ulv, det kan jeg se, men jeg vet at jeg er sterkere. "Jeg beklager, alfa, men Kari kan ikke. Jeg er sikker på at når far får vite at Kade er parret med din..." han stopper og venter på svaret. "gamma" svarer James. "gamma, vil han være mer enn glad for å la ham gå. Hans tillatelse til å lage valper med en så sterk flokk." "Og hvis det ikke kan bli noen valper?" sier jeg og hever et øyenbryn. Jeg får en følelse av at denne flokken handler om makt. Og jeg liker det ikke. "Hvilken hunnulv får ikke valper under løpetiden?" spør beta Daniel alvorlig. "Den mannlige typen, Dan. Jeg har fortalt deg at jeg er parret med en mann. Og jeg avviser ham ikke, jeg har allerede akseptert ham," sier Kade stolt. "NEI! Du kjenner reglene, ordne dette nå og la oss dra hjem. KARI NÅ!" roper beta Daniel, og venter på at de skal adlyde.
I det øyeblikket kobler Brendon seg til meg mentalt. "La dem gå tilbake og late som om de har avvist sine partnere, men vit at de vil dra med oss." Nikkende med hodet. "Du venter her, beta Daniel, jeg sender søsknene dine ut etter at vi har ordnet dette." Beta Daniel nikker og krysser armene over brystet. Når døren lukkes, snur Damien seg mot alle. Han tar et papir og en penn og skriver. "Ok, her er planen: Kade vil si, Jeg, Kade William Winters, avviser deg, James Wyatt Storm, som min partner, og du, Kari, vil si, Jeg, Kari Winters, avviser deg, Zane Allen Storm. Så uler dere alle i smerte. Det vil gjøre vondt, men det er ikke en faktisk avvisning fordi dere ikke sier titler eller riktig navn. Dette vil holde freden og dere trygge til vi drar, og dere begge vil bli med oss. Hvis dere føler at dere må ut før tiden, si 'hvorfor er alle fruktloopsene gamle?' Og vi vil snike dere ut av flokkområdet tilbake til vår flokk. Nikk hvis dere er enige."
Det er en smart plan, jeg kan se at alfaen godkjenner, men han er også bekymret. Tvillingene ser rundt i rommet med tårer som allerede renner nedover ansiktene deres, og kysser sine partnere en siste gang. "Jeg, Kade William Winters, avviser deg, James Wyatt Storm, som min partner." Begge uler i smerte og holder hender. Jeg skulle ønske vi ikke måtte gjøre dette, men smerten må være ekte. Karis myke stemme filtrerer gjennom luften. "Jeg, Kari Anne Winters, avviser deg, Zane Allen Storm, som min partner." Hun faller til bakken i smerte idet døren slår opp. Beta Daniel plukker opp søsteren sin og dytter til broren. Han ser på meg og sier, "Jeg håper dette kan bli mellom oss." Og så er han borte.
Hva i all verden? Dette er bare dag én. Dette kommer til å bli en lang, lang tur, det kan jeg føle. "Ok, hva er planen?" spør jeg og ser rundt på alle. James og Zane ser ut til å være i helvete. De er på knærne i fellesrommet med tårer som strømmer nedover ansiktene deres. "Jeg vet at det gjør vondt, men det er bare midlertidig, og det vil holde partnerne deres trygge. Husk at det ikke var en ekte avvisning." De ser opp på meg med håp i øynene og nikker.
"Jeg foreslår at vi alle får oss litt søvn. I morgen starter en lang måned med å finne informasjon og finne en måte å redde kameratene dine på," sier alfa Jackson. Med det går vi alle til sengs.
Når jeg våkner til alarmen min, har jeg ikke store forhåpninger om at dagen blir bra. Jeg kaster av meg teppet for å stå opp og dusje. Jeg vil bare få dagen overstått, men først er det alfa-møtet, åh, så gøy. Alfa Anderson vil sette opp en plan for å optimalisere tiden vår her og ønsker at treningen skal starte i morgen. Siden alfa- og Luna-seremonien er i kveld, må vi få dette gjort tidlig, slik at alfa Samuel har nok tid til å forberede seg til i kveld. Når jeg går ut av rommet for å gå til badet for å dusje, kjenner jeg lukten av regn og frisk gress med krydderet fra faren min, det er så sterkt at knærne mine blir svake. Jeg bestemmer meg for at jeg vil se bra ut når jeg sporer kameraten min, så jeg går til dusjen. Når jeg når døren, åpner den seg og Brendon står på den andre siden. Den deilige duften kommer fra ham. Jeg ser meg rundt og ser ingen, så jeg dytter ham tilbake inn på badet og lukker døren med foten. Jeg rekker bak meg og låser den. Når jeg ser på Brendon, legger jeg merke til vanndråper som renner nedover den bare brystkassen hans. Jeg rekker ut hånden og følger dråpens sti med fingeren mens jeg stønner når jeg kjenner gnistene danse langs fingertuppene mine. Brendon lukker øynene og stønner ved berøringen min. På et øyeblikk har han presset meg opp mot døren og knurrer i øret mitt
"MIN!!" Jeg blir straks hard og trekker ham til meg og knuser leppene mine mot hans.
Når vi trekker oss fra hverandre, er vi begge andpustne. Hendene mine på hoftene hans trekker ham mot meg, og jeg gnir meg mot ham. "Så mye som jeg vil fortsette, må vi være smarte her. Vi kan ikke lukte som hverandre før vi kommer hjem. Ingen mer berøring, ingen merking," sier jeg og skulle ønske dette ikke var virkeligheten. Brendon nikker klynkende, og vet at dette er hva vi må gjøre. Vi har et oppdrag her, og vi kan ikke bli kastet ut av territoriet ennå. Med all lidenskap og kjærlighet vi har for hverandre, deler vi et siste kyss og fyller hverandre for siste gang. Når vi trekker oss fra hverandre, hviler jeg pannen mot hans. "Til neste gang, min kjære," hvisker jeg. "Neste gang vil jeg ikke la deg gå," sier han, øynene fulle av løfter og lyster, og knærne mine blir svake.
Alfa-møtet var som forventet. Vi snakket om hvem de trente, hvordan de trente, og hvem av oss som skal overvåke hvilke ranger og klasser. Men jeg la merke til at det ikke var noen hun-ulver på listen. "Hvorfor er det ingen hun-ulver som trener? Om jeg kan spørre?" spør jeg og ser på alfaen. "Vel, normalt ville jeg ikke svart på et så dumt spørsmål. Men siden du er her for å hjelpe, skal jeg svare," sier han og stirrer på meg. "Hun-ulver er svake, som du vet, så hvorfor kaste bort tid og arbeidskraft på dem." Min far, som kjenner meg, legger en hånd på skulderen min for å la meg vite at dette ikke er tid og sted. Mens alfaen spyr ut sine eselkjeks, kjenner jeg lukten av fersken og krem sammen med nellikduften fra alfa Anderson. Jeg er forvirret over hvorfor jeg lukter dette; jeg har allerede funnet kameraten min, og han lukter som regn og frisk gress som minner meg om natteturer om våren.
Men denne nye duften driver Drake til vanvidd. Han vil at jeg skal følge den, men jeg kan ikke forlate dette idiotiske møtet.
Det tok to timer før den dumme alfaen gikk med på en treningsplan. Åh, hvorfor spør du? Det viser seg at han nektet å la søsteren min trene noen av de yngre valpene, og ingen hun-ulv får trene mennene hans. Så vi måtte slå sammen klassene, gjøre dem større enn vi ønsket, og trengte mer tid med hver klasse og måtte omgjøre tidene og dagene for hver klasse slik at alle får samme trening.
Da jeg gikk tilbake til gjestehuset, var moren min i full panikk. "Mor, hva er galt?" spør jeg, og hun stopper og snur seg mot meg med et sint blikk. "Du forteller meg hvorfor min datter, en av de beste krigerne i sin aldersgruppe, ikke kan trene pre-ulv valpene?" krever hun. "Hun er så opprørt etter at den dumme betaen kom for å forsikre seg om at hun visste at hun ikke skulle sette foten på treningsområdet." knurrer hun. "Den bananslikkeren. Jeg skulle snakke med Alex, Jenny og Jordan selv. Denne dumme flokken tror alle hun-ulver er svake og nekter å la dem trene eller være trenere." Jeg er rasende, jeg er så nær ved å si opp ditt iskalde hull, vi er ute, men jeg vet at vi må være her. Det har gått rykter om at de går inn som venner som vil ha allianser og myrder alfaer, tar land og flokker. Det er også rykter om at de utslettet månestråleflokken. De etterlot hele vargeverdenen uten sine sanne ledere. Det sies at alfaen av månestråleflokken var tipp-tipp-tipp-oldebarnet til månegudinnen. Hans linje hadde bare hannvalper og alltid paret seg med en alfa-født hun-ulv. Det er fortsatt et mysterium hva som skjedde og hvordan en så sterk flokk ble utslettet. Men hvis dette er flokken som er ansvarlig, må de betale for sine forbrytelser.
Mor så rasende ut som brent toast, men nikket forståelsesfullt. "Jeg skal gå og snakke med Alex, vil du snakke med Jenny og Jordan og sørge for at de vet at det ikke er dem, det er denne flokken? Og at jeg vil snakke med dem om ti minutter, vær så snill?" spør jeg henne. Nikkende går hun bort. Banker på døren og hører søsteren min gråte, og det gjør meg rasende.
Når jeg åpner døren, står en rødsprengt Alex der. Jeg gir henne en klem og forteller hva som skjedde på møtet. Dette tørker tårene hennes, og nå ser hun ut som en morder. "Men glem det, jeg har en ny oppgave til deg, krigerulv." Jeg sier, vel vitende om at jeg har hennes fulle oppmerksomhet. "La oss gå ned og møte Jenny og Jordan." Vi går ned trappen og finner dem ved kjøkkenbaren, hvor de spiser ostekake. "Nå som jeg har dere tre her, vil jeg vite hvordan dere føler om å spionere siden dere ikke kan trene?" Tre hoder snur seg mot meg med smil og besluttsomhet i øynene. "Hva har du i tankene, alfa?" spør Jenny. "Vel, siden dere ikke kan trene, dumme alfa, og vi må holde øye med James og Zanes partnere for å sikre at de er trygge eller en redningsgruppe. Jeg tenkte at dere tre kunne melde dere frivillig til å hjelpe med matlaging eller hva det enn er de får sine kvinnelige ulver til å gjøre. Hva sier dere?" Jeg ser på dem alle tre og ser det svarte i øynene deres, og jeg blir litt redd. "Så hvis noe skjer med dem og de trenger redning, har vi tillatelse til å gjøre det?" spør Jordan. Før jeg kan svare, sier faren min: "Som deres alfa gir jeg dere tillatelse. Hvis noe må gjøres, link meg eller Damien og gjør det som er nødvendig. Og vær så snill å holde Alex trygg, jeg vet hun er sterk, men hun er fortsatt et år unna å få ulven sin." De bukker alle og forlater huset for å gå til hovedflokkens hus.
"Jeg tror jeg trenger en lur. Vekk meg til seremonien, vær så snill?" sier jeg til ingen spesielt. Med det går jeg opp til rommet mitt.
Når jeg våkner flere timer senere, innser jeg at ingen vekket meg, og jeg kan høre at seremonien har begynt. Jeg skynder meg å kle på meg og løper ut bakdøren rett inn i noen. Jeg rekker ut hendene for å stabilisere dem, og gnister tenner i hendene mine. Gispende slipper jeg taket og ser ned på en gudinne. Lukten av fersken og krem får knærne mine til å ville gi etter. Jeg hører Drake skrike i hodet mitt "MAKE". Jeg er så forvirret nå, jeg trodde Brendon var vår make. "Han er også det," sier Drake, og nå er jeg virkelig forvirret.
Hun ser livredd ut og skjelver. "Hva heter du, make?" spør jeg. "Jeg skal fortelle deg mitt hvis du forteller meg ditt først?" sier hun akkurat i det jeg lukter Brendon komme gjennom døren. "Å, der er du Damien, jeg var bare... Min," sier han, og hodet hans snur seg mot henne også. Øynene hennes blir store. "Nei, nei, nei. Ikke mulig, det er en feil, jeg kan ikke avvise to maker på en gang, det ville drepe meg," sier hun med tårer i øynene. Knurrende får henne til å hoppe. "Du skremmer henne, D, slutt å knurre. Nå, hvorfor ville du avvise oss?" spør Brendon rolig. "Dette er ikke din flokk, så du ville ikke forstå. Så la oss late som om du aldri så meg, gå til dine alfaer og alfaene i denne flokken. Og vær så snill, ikke fortell din alfa eller min at du ser meg, vær så snill. Det vil være det eneste jeg ber deg om som min make. Hvem av dere som er min make. Jeg vet ikke hvorfor jeg føler dragningen til dere begge, men vi vet alle at du bare får én make," ber hun. "Vel, det blir vanskelig å gjennomføre da, pus," ler Brendon. Hun hever et øyenbryn. "Hvorfor det? Og jeg er ikke en pus." "Vel, ulven din må være svak hvis du ikke kan fortelle det, men dette er fremtidig alfa Damien Stone, og jeg, en fremtidig beta Brendon Hemming av skyggeflokken. Og hvem kan du være?"