Kapittel 1
Damien POV
Løpende gjennom skogen kjenner jeg lukten av kobber og jern. Jeg løfter nesen i lufta og snur meg mot retningen der lukten er sterkest. Noe sier meg at jeg må skynde meg, løpe raskere. Når jeg kommer nærmere, kjenner jeg lukten av råtnende kjøtt fra en vill ulv og blod, mye blod. Så ser jeg kampen, en liten sølvgrå ulv kjemper mot en stor mudderbrun ulv. Selv om den er liten, ser det ut til at den sølvgrå ulven har overtaket. Hun er rask og smetter rundt mannen, biter i bakbeina hans og river i kjøttet. Blodet siver ned over potene hans og gjør bakken til en gjørmete, glatt masse. Akkurat når jeg skal hjelpe denne hunnulven, fanger jeg bevegelse i øyekroken. Der, lavt nede, er en skitten rød ulv. De røde, gale øynene hans flakker mellom de to før de endelig lander på den sølvgrå ulven. Med et knurr venter den røde ulven på å hoppe inn. Når jeg ser tilbake på de to som slåss, ser jeg at hannen legger merke til den andre ulven, et lite smil, og øynene hans blir harde igjen mot den sølvgrå. Jeg merker at han ikke lenger kjemper, men manøvrerer den lille hunnulven dit han vil ha henne.
Så snart han har henne på plass, springer den røde ulven for å hoppe på den sølvgrå ulven. Jeg hopper samtidig over paret og fanger nakken på den røde ulven. Størrelsen og styrken min er for mye for denne svake villulven, og jeg knekker nakken hennes når kjevene mine lukker seg rundt henne. Når jeg lander, rister jeg den døde kroppen hennes. Jeg slipper den til bakken og snur meg tilbake da jeg hører et smertefylt ul. Når jeg ser over, ser jeg hannen falle til bakken i et øyeblikk av svakhet, ulende og klynkende. Den sølvgrå ulven bruker dette til sin fordel og river i halsen hans. Hun slipper biten av nakken hans til bakken idet han tar sitt siste åndedrag.
Hun snur seg mot meg og nikker med hodet som et tegn på takk og respekt. Hun snur seg og løper, og jeg følger etter. Hun runder et tre, griper en sprellende bunt og løper videre. Jeg må øke farten, hvis hun når grensen mister jeg henne. Jeg er rett bak henne, klar til å hoppe, da jeg hører et høyt barnevræl som får meg til å snuble. Jeg ser en liten hånd stikke ut av bunten. Jeg øker farten… BEEP BEEP BEEP…
Jeg skyter opp i sengen, dekket av svette og puster tungt, musklene er ømme som om jeg har løpt i flere timer. Hvorfor har jeg stadig denne drømmen? Hvem er den ulven? Hvem er den babyen? Ugh, jeg trenger svar. Jeg legger meg tilbake og prøver å huske hver del av drømmen min. Har jeg sett disse ulvene før? Nei, jeg tror ikke det. Fudge brownies! Jeg blir revet ut av tankene mine med en tankelink fra min beste venn Brendon.
"D, er du oppe ennå, mann?"
"Ja, hva skjer?"
"Vi har tidlig trening i dag, husker du? Du har 10 minutter på å komme hit."
"Faen faen faen, jeg er på vei"
Faen. Vel, ingen tid til å dusje. Skynder meg å kle på meg mens jeg tar på skoene og løper ned trappene. For en gangs skyld er jeg takknemlig for den tidlige timen, for det er ingen oppe ennå. Som fremtidig alfa må jeg trene ekstra, tre ganger i uken. Brendon er min beta, og vi har tidlig morgentrening. Hovedtrener Owen har vært skyggeflokkens hovedkriger i ti år nå. Ikke bare er han hovedkrigeren, men også hovedtreneren for vår skyggeelite. Skyggeeliten er en topphemmelig krigergruppe av ulver. Med mindre du er på teamet, vet du ikke hvem som vanligvis er på teamet. Den eneste som ikke er på teamet, men som vet hvem en skyggeulv er, er alfaen. Hver alfa i vår linje har tjent i skyggeeliten, og jeg er ikke noe unntak. Brendon er den første i sin linje som er en skygge. Familien hans så på skyggeflokken da faren hans var i tenårene. Han og min far ble raskt venner og utviklet seg til et bundet par som gjorde dem til alfa og beta.
Normalt går betaen gjennom blodlinjen, men for min far var det ikke mulig, så han måtte velge en beta. Betaen på den tiden mistet sin kone og ufødte valp i et angrep fra en vill ulv. Han giftet seg aldri på nytt. Han lette aldri etter en ny sjanse til å finne en partner. Han sa at ingen kunne erstatte hans Mary. Flokken hadde ingen beta-arving. Hvem visste at behovet for en ny lege ville bringe med seg den fremtidige betaen?
Når jeg kommer til treningsområdet med ingen tid å miste, stirrer Master Owen på meg. "Når du er i tide, er du for sent, unge alfa. Husk det. Nå, la oss starte med, åh la oss se, en 10-mil løping. GÅ!"
"Du kunne ha fortalt meg at han var i dårlig humør," linker jeg til Brendon mens vi tar av gårde. "Nå, hva slags moro ville det ha vært?" linker Brendon tilbake og ler.
Solen begynner å stige når vi fullfører løpingen og starter med øvelser. Innen treningen er over, har det vært to timer med uavbrutte øvelser i hånd-til-hånd kamp sammen med menneske-til-ulv. Vi må være forberedt på alt. Både Brendon og jeg er varme, svette rot som trenger en varm dusj. På vei tilbake til flokkens hus går vi hver vår vei.
Tilbake på rommet mitt, kler jeg av meg klærne mens jeg går til badet. Dusjen roper på meg. Når en hånd sakte glir oppover ryggen min, snur jeg meg og finner flokkens løsaktige, Melody. "Hva vil du, Melody?" sier jeg mens jeg trekker meg unna henne. "Jeg kom for å se om du kanskje trengte hjelp med å vaske av all den svetten?" sier hun og prøver å høres sexy ut, men mislykkes. Jeg snur henne rundt og skyver henne mot døren min. "Jeg vet ikke hva som ga deg den ideen, men jeg har aldri, og vil aldri, trenge hjelp fra deg. Nå gå og kom ikke tilbake til rommet mitt uten invitasjon!" sier jeg til henne. Skyver henne ut døren og smeller den igjen.
Jeg trådte inn i den varme dusjen og kjente musklene mine slappe av. Vannet rant over kroppen min som en myk kjærlig omfavnelse, vasket bort svetten og skitten fra morgentreningen. Jeg plasserte hendene på veggen og bøyde hodet mens jeg tenkte på morgenen. Måten Brendons kropp beveget seg på. Glinsende av svette. Jeg kunne se en dråpe renne sakte nedover halsen hans, over kragebeinet. Nedover den perfekte brystkassen hans. Jeg kjente meg selv bli hard mens jeg tenkte på hvordan jeg ville slikke den svettedråpen fra brystet hans. Jeg strakte meg ned og grep rundt meg selv. Strøk sakte oppover med en liten vri når jeg nådde hodet. Så for meg Brendon skjorteløs under den stigende solen. Måten kroppen hans beveget seg på, ønsket at hendene hans skulle berøre meg mykt. Kjærtegne brystet mitt nedover magen. Lene seg mot meg, leppene hans lett mot halsen min mens fingrene hans lekte med linningen på shortsen min. Jeg strøk meg selv raskere, klemte hardere og gned tommelen over hodet mens hånden min nådde toppen. Den andre hånden min fant ballene mine, klemte og masserte dem mens jeg strøk raskere. Forestilte meg at det var Brendons hånd som var rundt kuken min. Med et siste rykk brølte jeg ut min utløsning, sprutet mot dusjveggen. Så på at sæden min skylte ned i sluket og fortalte meg selv at jeg ikke kunne fortsette å tenke på Brendon. Dette må stoppe. Han vil finne sin kompis, og det er ikke meg.
Kledd og på vei til spisesalen for frokost ser jeg foreldrene mine sammen med Brendons foreldre. De ser ut til å ha en seriøs samtale. Da jeg nådde bordet vårt, stoppet de å snakke og spurte hvor Brendon var. Akkurat da kom han inn gjennom døren. Når vi begge var sittende, henvendte min far seg til oss. "Hvordan går treningen, gutter?" sier alfa Jackson. "Bra," svarer vi begge. Pappa grynter, og jeg ser på ham. Han oppfører seg rart denne morgenen. "Hva er det? Du oppfører deg rart?" sier jeg. "Å, hva. Ja, vel, vi må ha et møte etter frokost. Dere guttene spiser, og så kommer dere til kontoret mitt når dere er ferdige," sier alfa Jackson. "Ja, alfa," svarer vi begge. Foreldrene våre reiste seg og gikk.
Jeg rakte ut etter tallerkenen med himmelsk godhet, min andre svakhet er bacon. Å, hvor jeg elsker dette kjøttet. Mens jeg fylte tallerkenen min, spurte Brendon hvorfor jeg var sen denne morgenen. Når det bare var oss ved bordet nå, fortalte jeg ham om drømmene mine. Han lyttet med et bekymret uttrykk på det vakre ansiktet sitt. Vent, hva? Slutt med det. Han har en kompis der ute, en som ikke er meg og en kvinne! Plutselig lyste øynene hans opp og han sa at han hadde en idé. Jeg hevet øyenbrynet og ventet på at han skulle avsløre det mens jeg sugde på en bit bacon.
"Hvorfor går du ikke og ser Lady Olivia?" sier Brendon. "Å, baconbitene mine, hvorfor tenkte jeg ikke på det?" utbrøt jeg. Brendon lo og klappet meg på skulderen og sa: "Det er derfor jeg er din beta. Jeg ser alltid fornuften." Brendon sier med et smil. "Greit, greit, jeg gir deg den denne gangen. Vi bør skynde oss, vi vil ikke holde alfaen ventende for lenge," sier jeg og skyver den siste biten bacon i munnen akkurat idet jeg ser tvillingene komme inn.
"Alfa," sier James og Zane samtidig. "Gamma, delta, hva kan jeg gjøre for dere?" "Alfa ba oss møte ham og deg. Vet du hva det gjelder, mann? Jeg sverger, vi har ikke gjort noe," spør Zane. "Nei, jeg vet ikke hva han vil og hva har dere ikke gjort?" spør jeg og hever øyenbrynet. Tvillingene ser på hverandre og smiler og sier "ingenting" samtidig. "Minn meg på hvorfor jeg valgte dere som gamma og delta?" De smiler begge og trekker på skuldrene når James sier: "Fordi du ikke kan leve uten oss. Vi holder det sexy." Jeg ruller med øynene og reiser meg, tar tallerkenen min til vasken. Takker omegaene for et fantastisk måltid.
På vei opp til alfaens kontor kan jeg lukte Brendon, og gutt, han lukter fantastisk. Denne forelskelsen kommer til å knuse hjertet mitt snart. Brendon dytter skulderen sin mot min og linker: "Hva er galt?" Jeg snur meg mot ham et øyeblikk og trekker på skuldrene. Hvordan forteller du din beste venn at du vil føle leppene hans på deg? At du vil la tungen din gli over hver tomme av kroppen hans. Vel vitende om at han er hetero. Jeg trenger bare at denne måneden går fort, så jeg kan bli 18 og finne min makker. Jeg trenger at denne forelskelsen forsvinner, jeg kan ikke la den skape problemer i vennskapet vårt. James og Zane følger etter oss når vi nærmer oss alfaens kontor. Idet jeg løfter hånden for å banke, hører vi: "Kom inn, gutter."
Vi åpner døren og går inn, hele ledelsen er der, alfa, Luna, beta, beta kvinnelig, gamma og delta, begge som har mistet sine makkere. Jeg ser på vennene mine og fremtidige ledere, ser at de er like bekymret som jeg er. Hva har vi gjort? Jeg grubler. Ingenting, både jeg og Brendon klarte oss i skyggene og tvillingene er de beste krigerne. Alle gjør det bra på skolen. Jeg ser på faren min for svar.
"Jeg er sikker på at dere gutter lurer på hvorfor jeg har bedt dere komme hit?" spør alfa Jackson. Vi nikker alle, men sier ingenting. "Vel, det ser ut til at vi er invitert til å delta på blodmåneflokkens alfa og Luna-seremoni," sier han. "Nei!" sier jeg. "Men å dra til den egoistiske, forræderske alfaens seremoni," sier jeg og krysser armene, og guttene hermer etter meg og nikker. "Å jo, det skal vi. Sønnen sendte ord om at han inviterer alle flokkene fordi han vil starte sin rolle som alfa i fred. Så vi skal dra. Han har også bedt om at vi vurderer krigerne hans for å se hvor de trenger justeringer. De har hatt et problem med villhunder. Så om to uker drar vi, og blir borte i omtrent en måned." "Hva, og tilbringe bursdagene våre borte fra hjemmet?" ser på Brendon hvis bursdag er to dager før min. Han har samme uttrykk av at dette ikke kan være sant.
Vi har aldri vært borte fra flokken på bursdagene våre. Når jeg ser på foreldrene mine, har de begge det samme triste uttrykket. "Sønn, vi skal feire ordentlig når vi kommer tilbake. Jeg er lei meg. Men mens vi er der, skal vi ha en privat feiring for dere begge. Du vet aldri, det kan være en velsignelse, du kan finne din makker," sier mamma med et trist smil. Hva kan jeg si til det? Du har rett, ingenting. "Vi skal være klare," sier jeg og ser på vennene mine og foreldrene mine. Vi sitter alle stille et øyeblikk. "Er det alt, pappa?" spør jeg, ivrig etter å komme meg ut herfra, jeg trenger å slå noe eller gå en tur. "Jeg vil løpe," sier Drake, ulven min. "Greit, en løpe det er." Alfa Jackson nikker med hodet mens vi reiser oss.
Jeg stormer ut av huset og setter kursen mot skogen, kaster klærne mine på veien uten å bry meg om hvem som ser meg naken. Akkurat idet jeg treffer tregrensen, hopper jeg frem og skifter til min store svarte ulv. Drake er så svart at han ser ut til å suge lyset ut fra omgivelsene. Den eneste fargen vi har er skinnende sølvøyne. Vi treffer bakken og løper av gårde.