Kapittel 2 Jack Willems
Et sted i Oslo
I et mørkt, stille rom, gjorde en mann push-ups. Den eneste lyden som brøt stillheten var stemmen til hans sekretær, som pliktoppfyllende informerte ham om dagens timeplan.
"Sir, i dag har du et møte med administrerende direktør i German Industries, Mr. Justin Germans, klokken 12." Mannen nikket anerkjennende og signaliserte at han skulle fortsette. Sekretæren fortsatte å liste opp de resterende avtalene og sto deretter stille, ventende på videre instruksjoner.
Da han merket at sekretæren fortsatt nølte, stoppet mannen midt i en push-up.
"Hva venter du på? KOM DEG UT!" ropte han, stemmen hans som et piskeslag i stillheten.
Sekretæren kjente et gys gå nedover ryggen ved utbruddet. Han beklaget straks sitt brudd på profesjonaliteten og skyndte seg ut av rommet. Han visste altfor godt at å møte sjefens sinne var noe man burde unngå for enhver pris, spesielt om morgenen.
Senere
I den store hallen i en herskapelig villa, sto alle tjenestefolkene på rekke, stille og urørlige. Den eneste lyden var tikkingen fra klokken, som telte ned sekundene til det uunngåelige.
Den svake lyden av nærmende fottrinn fikk tjenestefolkene til å stivne, rette seg opp og feste blikket nedover. De visste hvem som kom—ingen andre kommanderte denne graden av frykt.
Da han kom inn i hallen, hilste tjenestefolkene ham med synkroniserte bukkinger og lavmælte "God morgen"-ønsker, men han la ikke merke til dem. Han gikk direkte til spisebordet og satte seg ned.
En ny kvinnelig tjenestepike nærmet seg for å servere ham frokost. Etter å ha plassert tallerkenen foran ham, nølte hun, øynene hennes fulgte hans trekk med åpenbar interesse. De andre tjenestefolkene utvekslet urolige blikk—de hadde advart henne, men hun hadde ikke lyttet.
Han var halvveis gjennom måltidet da han merket at blikket hennes hvilte på ham. Han så opp og fanget hennes øyne fylt med lyst. Leppene hans krummet seg til et smil ved hennes dristighet.
Tjenestepiken, oppmuntret av smilet hans, trodde hun hadde lykkes i å fange hans oppmerksomhet. Hun nærmet seg ham sakte, med et forførende smil på leppene, og ignorerte de misbilligende blikkene fra de andre tjenestefolkene.
Idet hun løftet hånden, ivrig etter å berøre ansiktet hans, ble uttrykket hans iskaldt. Men hun var for oppslukt i sine fantasier til å merke endringen. Akkurat da hånden hennes var i ferd med å berøre ham, grep han håndleddet hennes med et grep som en skruestikke.
Før hun rakk å forstå hva som skjedde, skjøt en skarp smerte gjennom hånden hennes. Øynene hennes ble store av sjokk da hun så ned og så at han hadde kuttet av hånden hennes med en rask, øvd bevegelse. Blodet strømmet fra såret, og hun falt bevisstløs om.
Han plukket rolig opp et lommetørkle fra bordet og tørket blodet av hendene, som om det var en dagligdags hendelse. Da han var fornøyd med at han var ren, reiste han seg, rettet på frakken og gikk ut av rommet, tråkkende over hennes bevisstløse kropp uten et blikk tilbake.
Hans Mercedes-Maybach Exelero sto allerede og ventet utenfor. Han satte seg inn i bilen og kjørte til kontoret sitt, hans oppførsel like rolig som alltid, som om ingenting uvanlig nettopp hadde skjedd.
Willems Industri
På det travle kontoret var de ansatte opptatt med sine vanlige aktiviteter—arbeid, prating, eller å bla gjennom telefonene sine. Alt virket rutinemessig inntil en ansatt kom stormende inn, andpusten.
"Sjefen kommer!" ropte han.
Panikk spredte seg gjennom kontoret som en bølge. Alle kastet seg over skrivebordene sine, og lot som om de var dypt opptatt med arbeidet. Atmosfæren ble spent, den avslappede praten ble erstattet av en nervøs stillhet.
Lyden av skritt ekko gjennom kontoret, og sendte en kulde nedover ryggraden på de ansatte. Jack Willems kom inn, kledd i en svart dress og blankpolerte skinnsko, hans perfekt stylet hår glinsende av gelé. Hans blotte nærvær var nok til å få kvinnene til å sukke, selv om ingen våget å møte hans kalde, følelsesløse blå øyne.
Bak ham fulgte hans sekretær og en gruppe forretningspartnere, alle kledd i svarte dresser, men ingen kunne matche den imponerende auraen til Jack Willems. Han gikk gjennom kontoret som en konge som inspiserer sitt rike, utstrålende en iskald autoritet som fikk temperaturen til å føles lavere.
Uten å anerkjenne noen, gikk han rett til sin private heis. I det øyeblikket dørene lukket seg bak ham, pustet kontoret kollektivt ut i lettelse.
Jack gikk inn i sitt luksuriøse kontor, tett fulgt av sin sekretær, Max, som pliktskyldig informerte ham om dagens møter.
"Sir, alle medlemmene har ankommet og er i møterommet," sa Max.
Jack nikket svakt, hans oppmerksomhet tilsynelatende et annet sted. Mens Max fortsatte å orientere ham om detaljene i møtet, kunne han ikke riste av seg følelsen av at noe var galt.
"Spark den ansatte som advarte alle om min ankomst," beordret Jack plutselig, hans tone etterlot ingen rom for diskusjon.
Max blunket overrasket. "Men... hvordan visste han det?" undret han stille. Jack hadde ikke sett på en eneste person da han gikk gjennom kontoret.
"Er det noe du vil spørre om, Max?" Jacks skarpe blikk låste seg på ham.
Max rettet seg umiddelbart opp. "Nei, sir," svarte han raskt.
"Hva venter du på da?" Jacks stemme var fylt med utålmodighet.
Max forstod den uutalte kommandoen. "Ingenting, sir," svarte han før han raskt forlot kontoret.
Mens han gikk bort, fulgte Jacks stemme etter ham.
"Og informer alle—hvis jeg tar noen i å late som de jobber igjen…" Han lot setningen henge i luften, men trusselen var klar.
Max visste bedre enn å stille spørsmål ved sjefen sin. Jack Willems la merke til alt, selv når det ikke så slik ut. Å late som man jobbet kunne ha vært det minste av deres bekymringer nå.
"Ja, sir," svarte Max før han skyndte seg av sted for å utføre ordrene.
Fortell meg dine tanker med dine vakre kommentarer og lik kapittelet for raske oppdateringer
Min IG: author_hornyworld 💜