Kapittel 2 Kapittel to God jente
Brandon
Jeg har holdt avstand fra Skyla, men jeg har holdt øye med henne. Jeg kunne ikke ta blikket fra henne. Hun er så utrolig vakker med sitt røde hår, grønne øyne og fantastiske kurver. Jeg la merke til henne det sekundet hun kom inn. Jeg hadde fanget henne i å se på meg på avstand, raskt snudd seg bort når hun innså at jeg så på henne. Det jeg ville gjøre var å gripe tak i henne, dra henne bort fra alle og få henne for meg selv, men jeg kunne ikke fordi hun ikke virket som den typen. Jeg kan fortelle hvordan en kvinne er fra første møte. Det er en av mine talenter, vel, en av dem. Skyla virker sjenert, uerfaren og litt naiv. Jeg kunne lære henne så utrolig mye. Jeg stønner ved tanken, min kuk rykker. Jeg trenger en drink.
Jeg går til baren og bestiller en til meg selv. Det var den samme bartenderen som flørtet med Skyla tidligere. Jeg er glad jeg kom når jeg gjorde fordi han virket som en sleip fyr, eller kanskje det bare er min personlige mening. Jeg liker ikke at noen andre går etter det jeg vil ha! Han laget drinken min og ga den til meg, og jeg tok den uten å si takk. Jeg slutter meg til lederteamet mitt, som har ansvaret når jeg ikke er til stede.
"Alle ser ut til å komme godt overens," smiler Lucy, lederen av teamet mitt. "Ja, takk Gud. Jeg forventet noen problemer blant noen." Sammenslåingen skjedde uten mye varsel, så jeg forventet litt drama.
Vi var midt i en samtale da jeg så Skyla forlate i øyekroken. Jeg unnskyldte meg og gikk etter henne. Da jeg kom ut, var hun ikke å se. Jeg ser meg rundt, og til slutt legger jeg merke til henne. Går hun hjem alene? Nei, det tillater jeg ikke! Hva er galt med henne! Jeg skynder meg etter henne.
"Hva tenker du på!" sier jeg irritert bak henne. Skyla hyler og hopper, "Slapp av, kattunge, det er bare meg." Selv om jeg kunne vært hvem som helst, enda en grunn til at hun ikke burde gå alene.
Hun snur seg raskt rundt for å møte meg, et irritert uttrykk på det vakre ansiktet hennes, "Hva faen! Du sniker deg ikke innpå en jente sånn!" snerrer hun, "Og du burde ikke gå alene. Jeg kunne vært hvem som helst! Hva om noe skjedde med deg, hva? Du burde tenke på slike ting før du gjør dem." Stemmen min er fast og litt sint.
Skyla himler med øynene og rister på hodet, "Hva jeg gjør er ikke din sak, Brandon. Jeg er en stor jente. Jeg kan passe på meg selv." Tonen i stemmen hennes fikk meg til å knytte nevene. Jeg er ikke vant til at kvinner snakker til meg på den måten.
"Har du ingen følelse av sikkerhet! Vet du hvor farlig det er å gå alene på denne tiden av natten?" Skyla stirrer på meg og snur seg, går bort.
"Skyla, hvor skal du?" roper jeg etter henne i frustrasjon, "Hjem!" svarer hun enkelt. Gud, denne kvinnen irriterer meg. Hvorfor vil hun ikke lytte?
Hun kommer ikke langt før jeg tar henne igjen. Jeg legger hendene på hoftene hennes bakfra, snur henne rundt for å møte meg og drar henne hardt mot brystet mitt. Hun klynker og stivner, "Jeg lar deg ikke gå hjem alene." Jeg holder henne tettere inntil meg. Skyla skulle til å si noe, men jeg gir henne et fast blikk, og hun lukker munnen, ser ned i bakken.
Jeg legger hånden på haken hennes og vipper hodet hennes bakover så hun ser meg i øynene, "Du lar meg enten følge deg hjem eller så bestiller jeg en taxi til deg." Jeg spør henne ikke. Jeg forteller henne at det er en av de to.
"Greit, du kan følge meg hjem." hun sukker, "Flott jente," smiler jeg—Skyla biter seg i underleppen. Jeg vet ikke om det var fordi hun stoppet seg selv fra å si noe eller om hun liker at jeg kaller henne en flott jente. Jeg håper det er det siste.
Skyla trekker seg vekk fra meg, og vi begynner å gå, en stillhet mellom oss. Hun leker med stoffet på jakken sin. Jeg kan se at hun er nervøs. Jeg legger hånden på korsryggen hennes og kjenner henne skjelve under hånden min. Jeg smiler kanskje for meg selv igjen. Jeg liker å vite at hun er tiltrukket av meg.
"Hvor lenge har du og Kelsey vært venner?" Jeg måtte bryte stillheten fordi den irriterte meg, "Eh, vi møttes da vi var seks, så omtrent atten år. Hun ville at jeg skulle flytte med henne da hun dro for tre år siden, men jeg kunne ikke." svarer hun.
Hmm, hun er bare tjue tre. Jeg skjønte ikke at hun var så ung. Det gjør henne tretten år yngre enn meg. Jeg pleier ikke å gå for kvinner mer enn fem år yngre enn meg fordi, ut fra min erfaring, kan de ikke håndtere ting like godt som kvinner nærmere min alder.
"Hvorfor kunne du ikke bli med henne?" Jeg er nysgjerrig, "Noen få grunner." Jeg ønsket litt mer informasjon enn det.
"Vil du utdype svaret ditt?" spør jeg, "Nei, ikke egentlig." Hun sukker. Hmm, det høres ikke så bra ut, uansett hva grunnene er. Jeg bestemte meg for ikke å presse, med tanke på at vi bare møttes for et par timer siden.
"Ok, du vil ikke snakke om det. Jeg skal respektere det. Har du noen spesiell hjemme?" Jeg håper svaret hennes er nei, "Nei! Ingen." Bra, i det minste vet jeg sikkert at hun er singel. Jeg lurer på om hun noen gang har vært med noen fordi hun virker så nervøs rundt folk, men jeg tror ikke det er min plass å spørre, ikke akkurat nå uansett. Jeg vil, til slutt, fordi selv om Skyla ikke skjønner det, vil ikke i kveld være den eneste gangen vi ser hverandre.
"Hva gjør du hjemme?" spør jeg. Skyla ler, "Er du alltid så nysgjerrig?"
"Jeg liker å bli kjent med kvinnen jeg skal tilbringe tiden min med." sier jeg søtt, "Hva får deg til å tro at vi skal tilbringe mer tid sammen?" Skyla hever øyenbrynet mot meg og venter på at jeg skal svare, "Fordi vi vil." svarer jeg selvsikkert.
"Jeg har ikke tid til menn akkurat nå. Jeg er her for å tilbringe tid med vennen min og skrive min nye bok," sier hun.
"Er det det du gjør profesjonelt?" undrer jeg meg. "Ja. Jeg er forfatter. Min andre bok skal være ferdig om noen måneder, og jeg har ikke begynt på den ennå, så jeg kom hit for å prøve å finne inspirasjon."
"Hmm, interessant. Hva skriver du?" "Hete romanser. Jeg har gjort det i mange år, men ting tok først av i fjor da jeg ble utgitt, og det ble en stor suksess." Hun smiler.
Romantikk, jeg kunne hjelpe henne med inspirasjon, kanskje ikke så mye på romantikkdelen, men definitivt på den hete delen. Jeg er sikker på at jeg kunne gi henne masse inspirasjon på det området.
"Bra gjort, engel." Jeg smiler. "Takk." Hun smiler fra øre til øre. Hun skifter samtaleemne, tar oppmerksomheten vekk fra seg selv.
"Har du noen spesiell?" spør hun. "Nei, det er ikke lett for noen å fange oppmerksomheten min. Jeg er ganske kresen når det gjelder kvinner." Jeg var overrasket da Skyla fanget oppmerksomheten min så lett.
"Så du er kresen?" ler hun. Jeg humrer. "Jeg antar du kan kalle det det." Jeg vet hva jeg vil og trenger. Skyla smiler til meg, nikker. Et smil som får meg til å ville bøye meg ned og kysse de rosa, fyldige leppene hennes.
"Hvorfor ser du på meg sånn?" Ordene hennes kommer ut som en hvisking. "Fordi jeg vil." Skyla rødmer, dytter håret bak øret og vender oppmerksomheten bort fra meg.
Skyla skjelver mens vi går. "Er du kald?" spør jeg. "Litt, men det går bra. Jeg er tross alt fra Skottland. Jeg er vant til kulden."
"Det er ikke poenget. Vi skal ha varm sjokolade. Det er en kafé i nærheten." Jeg lar henne ikke fryse. "Jeg klarer meg til vi er tilbake."
"Jeg spør ikke, engel." Jeg ler. "Greit, men jeg skal ha kaffe," sier hun bestemt. Kaffe på denne tiden av døgnet? Jeg bestemte meg for å ikke si noe, for hvis jeg sa nei, burde hun ikke drikke kaffe så sent, og hun sannsynligvis ikke ville komme. Kafeen som er åpen døgnet rundt er bare fem minutter unna. Jeg legger armen rundt henne og trekker henne nærmere meg. "Jeg skal holde deg varm til vi kommer dit."
Jeg kunne tenke meg mange måter å varme henne opp på, men jeg holder mine seksuelle tanker for meg selv.
Vi satt i en bås, bare tre andre mennesker i kafeen. Jeg hadde min varme sjokolade mens Skyla hadde sin kaffe.
"For mye koffein er dårlig for deg. Du burde ta bedre vare på deg selv, søta." Skyla ruller med øynene og lager en grimase. "Hva er problemet ditt? Hvorfor fortsetter du å fortelle meg hva jeg gjør galt? Jeg gjentar, det er ikke din sak. Jeg tar vare på meg selv helt fint." Hun klager og krysser armene over brystet.
"Jeg har ikke problemer. Jeg passer på deg." svarer jeg, irritert og griper kanten av bordet. "Ba jeg deg om det? Nei."
Skyla reiser seg og strekker seg etter jakken sin. "Hvor skal du?" Jeg reiser meg og legger hendene på bordet, venter på at hun skal svare. "Bort fra deg!" svarer hun.
Jeg tror jeg foretrekker henne når hun er sjenert og stille, ikke frekk og svarer meg tilbake. "Skyla, sett deg ned igjen, vær så snill." Jeg sukker. "Få meg til det!" utfordrer hun. Jeg stønner og kjenner en kribling i kroppen av ordene hennes, fordi vanligvis når en kvinne sier det til meg, er det i en mer intim setting, og jeg gjør akkurat det, får dem til å gjøre det jeg vil fordi det er det de forventer.
"Skyla..." begynner jeg gjennom sammenbitte tenner. "Kan du vær så snill sette deg ned igjen," legger jeg til roligere.
"Kommer du til å slutte å kritisere meg hvis jeg gjør det?" Tror hun at jeg kritiserer henne? Det er overhodet ikke min intensjon. Det er det motsatte. "Jeg kritiserer deg ikke, Skyla, og jeg beklager hvis det virker slik. Vær så snill, sett deg og gjør ferdig drikken din."
Hun stopper opp et øyeblikk, men setter seg til slutt ned igjen. "Takk." Jeg smiler. Hun unngikk øyekontakt med meg, i stedet tok hun en slurk av kaffen sin og så seg rundt. Jeg så at blikket hennes falt på kakene som sto på disken.
"Vil du ha en? Jeg spanderer," spør jeg og får oppmerksomheten hennes tilbake til meg. "Jeg vet ikke om jeg klarer det," ler hun. "Men gulrotkaken ser så god ut."
Jeg ler. "Hva med at jeg bestiller et stort stykke, og så kan vi dele? Klarer du en halv bit?", "Hmm, sannsynligvis," svarer hun.
Jeg får oppmerksomheten til servitøren og bestiller et stort stykke med to gafler. "Takk for at du deler med meg. Det får meg til å føle meg mindre grådig," fniser hun.
Servitøren kom med kaken vår og satte den på bordet med de to gaflene. "Kan jeg få noe annet til dere?" spør hun. "Engel, vil du ha noe annet?" sier jeg og ser på Skyla, og hun rister på hodet. Jeg ville heller ikke ha noe annet, så vi takket henne, og hun gikk videre.
Skyla og jeg satte oss fornøyd til å spise kaken. Hun tok en bit og stønnet. Lyden av stønnet hennes fikk meg nesten til å sette kaken i halsen fordi jeg ikke forventet det, og det kan ha påvirket meg litt. Jeg hoster da det setter seg i halsen.
"Å Gud, er du ok?" spør hun bekymret. "Hmm, ja, vær så snill, ikke gjør det igjen," svarer jeg når jeg har samlet meg.
Skyla ser på meg med et forvirret uttrykk i ansiktet. "Gjør hva?" Hun har virkelig ingen anelse om problemet, ser det ut til. "Stønn," svarer jeg enkelt.
"Eh, hvorfor?" Hun er så utrolig uskyldig. "Hvorfor tror du, pus?" Jeg ser at kinnene hennes blir knallrøde, og hun unnskylder seg. "Jeg tilgir deg, denne gangen," erter jeg.
Hun slipper ut en nervøs latter og tar en ny gaffelbit, uten stønnet, heldigvis. Jeg tror ikke jeg kunne ha håndtert å høre det igjen. Jeg forstår ikke hvorfor hun ser ut til å påvirke meg så lett.