Kapittel 9
Selene
Jeg finner mamma neste morgen klistret til TV-en, hvor hun ser på morgennyhetene. Tilsynelatende er Alpha King Derek, Philips bror, savnet. Jeg lurer på om det er grunnen til at alle virker så anspente i dag.
"Hei, mamma," hilser jeg henne.
Hun ser opp med et smil. "God morgen, kjære. Sov du godt?"
Jeg stivner ved spørsmålet.
Ikke i det hele tatt.
Jeg var våken hele natten og spilte Phoenix' ord om og om igjen i hodet, og jeg klarte ikke å stoppe verken mellom bena. Og å vite at han sov i rommet ved siden av mitt hjalp ikke i det hele tatt. Til slutt prøvde jeg å gå på badet for å sprute litt vann i ansiktet, og da jeg gikk forbi døren hans, fant jeg den litt på gløtt.
Uten å kunne stoppe meg selv, dyttet jeg den opp litt mer. Der lå han, den solide kroppen hans under lakenet, håret falt over øynene mens han snorket mykt. Herregud, han er bokstavelig talt den mest sexy fyren jeg noen gang har møtt.
"Nei, jeg sov ikke godt i natt," svarer jeg til slutt.
Mammas uttrykk forvandles til bekymring. "Hvorfor? Hva er galt?"
"Jeg føler meg ukomfortabel med at Phoenix er her, mamma," innrømmer jeg. "Du spurte ikke engang om min mening før du og Philip tok denne beslutningen."
Hun presser leppene sammen. "Jeg er lei meg, Selene. Men han er stebroren din. Jeg kunne ikke akkurat si nei til Philip."
"Hva med mine følelser, mamma? Jeg trodde du brydde deg om mitt velvære også," argumenterer jeg, knyttnevene mine krøller seg ved sidene. "Bare si til Philip at sønnen hans må flytte ut og finne et annet sted å bo."
Sukkende rister mamma på hodet. "Det ville ikke vært rettferdig. Jeg tror han er en god person. Jeg vet han har en fortid, men jeg tror han har lært av feilene sine. Vi bør gi ham en sjanse."
Jeg ler frustrert. "Er du seriøs, mamma? Kanskje du har glemt at han knuste et glass rett foran oss, eller at moren hans 'mystisk' døde. Jeg søkte ham opp i går kveld. Han har ikke engang en tilstedeværelse på sosiale medier. Hvem har ikke minst én konto på sosiale medier?" spør jeg, med hevet stemme.
Han har kanskje lurt mamma, men det er noe som ikke stemmer med ham, og det er ikke fordi han får meg til å føle sommerfugler hver gang han er i nærheten.
"Selene," advarer mamma, tonen hennes misbilligende.
"Nei, mamma," insisterer jeg. "Jeg tror vi bor med en potensiell sosiopat. Hva om du er hans neste mål? Hva om han bare smører deg opp for å bli myrdet i søvne som moren hans ble?"
Plutselig fanger jeg en duft av ham. Når jeg snur meg rundt, ser jeg ham stå i døråpningen.
Faen, han har sikkert hørt alt jeg nettopp sa.
Uttrykket hans forblir upåvirket mens han stirrer på meg. Han må akkurat ha kommet fra en løpetur. Han er skjorteløs, de veltrente magemusklene glinser av svette.
Jeg forestiller meg selv slikke brystet hans, jobbe meg nedover til jeg når den glade stien til...
Slutt å være ekkel, Selene!
Kinnene mine blusser opp. Ok, kanskje hele kroppen min står i fyr og flamme.
Helt forvirret, unnskylder jeg meg og skynder meg opp trappen for å ta en dusj. Jeg skrur på knotten til den kaldeste innstillingen, i håp om å vaske bort de urene tankene om stebroren min.
Hva faen er galt med meg? Selv da han tok meg i å snakke om ham bak ryggen hans, kunne jeg bare tenke på tingene jeg kunne gjøre med ham.
Han må være sint på meg, eller kanskje han ikke bryr seg i det hele tatt. Han ser ikke ut til å bry seg om noe, ikke engang det faktum at han fortsetter å flørte upassende med stesøsteren sin.
Men jeg kan ikke snakke. Nå kan jeg ikke slutte å tenke på å slikke svetten av brystet hans, smake den muskete smaken av huden hans.
Stopp, Selene! Jeg irettesetter meg selv.
Idet jeg skrur av dusjen og gjør meg klar til å gå ut, innser jeg at det ikke er noen rene håndklær på kroken. Ugh, dette skjedde aldri da vi ikke bodde med gutter!
Jeg vurderer å løpe naken til rommet mitt, men jeg kan ikke risikere at Phoenix ser meg. Jeg ville dø av forlegenhet.
Plutselig banker det på døren, og den åpnes før jeg rekker å svare.
Hvem i helvete-
"Trenger du et håndkle, lille ulv?" spør en kjent, selvsikker stemme.
Sinne bobler i magen min. Han er faen meg på badet med meg.
"Ja," hvisker jeg, vel vitende om at han fortsatt kan høre meg.
Jeg rekker ut hånden fra bak den frostede glassdøren og føler det myke bomullshåndkleet. Jeg surrer det raskt rundt kroppen min, ser fortsatt Phoenixs silhuett på badet, og jeg vet at han kan se min.
"Kan du komme deg til helvete ut?" spør jeg, frustrasjonen tydelig i stemmen min.
Kanskje jeg burde være takknemlig for at han skaffet meg et håndkle, men hva om han gjorde det med vilje? Det kan ikke være en tilfeldighet at vi ikke hadde håndklær her inne, det er tre omega-tjenere som styrer pakkhuset hver dag.
Han bare ler. "Jeg skal, men først gi meg en glimt."
Pusten min stopper. "A-Av hva?" stammer jeg.
Han må tulle, ikke sant? Men tanken fyller en del av meg—den delen av meg som tilsynelatende ikke forstår forskjellen mellom rett og galt—med spenning.
"Hmm, jeg vet ikke. Vis frem fitta di eller kanskje de enorme puppene. Jeg vil ha noe godt å runke til senere."
Herregud!
Overveldet av lyst og forlegenhet mister jeg grepet og sklir, men sterke hender griper rundt meg. Jeg står stille, føler ryggen presset mot brystet hans.
Er...er han i dusjen med meg?
"Forsiktig, søster. Du kunne ha fått et stygt fall," hvisker han inn i øret mitt.
Jeg trekker pusten dypt, ute av stand til å snakke.
"Skadet du deg, kjære søster? Eller har jeg gjort deg målløs?"
Jeg kan føle ulvens spenning ved fingrene hans som brenner huden min. Selv med den kalde dusjen, er jeg brennende varm igjen.
Hans varme pust stryker over nakken min, og hjertet mitt raser idet jeg føler hjørnetennene hans børste mot nakken min. Jeg skjelver voldsomt, ønsker at han skal bite meg.
Vent, hva sier jeg? Han er ikke min make. Det kan ikke skje.
Jeg rister på hodet for å klarne tankene, skyver ham vekk, snur meg for å møte ham. Han ser ned på meg med et selvsikkert smil. "Kan du slutte å kalle meg din jævla søster? Spesielt mens du tar på meg?" freser jeg, sender ham et blikk. "Det er ekkelt."
Smilet hans blir bredere. "Kyss meg, da. Kanskje det vil minne meg på at du ikke er min søster," maler han.
Kyss ham. Hvorfor høres det så fristende ut?
"H-Hva?" spør jeg andpustent.
Jeg ser ned for å se omrisset av den veldig harde kuken hans langs siden av låret hans. Hele låret.
Herregud, hva mater han den tingen med?
Kjernen min strammer seg av behov. Han er hard for meg. Det sender en berusende bølge av spenning og makt over meg.
De blå øynene hans ser ut til å gløde av sult, og jeg ser på mens han rekker ned og tar på omrisset av kuken sin. "Se hva du gjør med meg, lille ulv," surrer han. "Jeg foreslår at hvis du ikke vil at noe skal skje, løper du til rommet ditt før den store stygge ulven fanger deg."
Stemmen hans er lav og truende. Et løfte.
Jeg nøler ikke, og løper ut av badet før jeg gjør noe dumt som å la ham fange meg.