Kapittel 7
Phoenix
Første ting om morgenen drar jeg til pakkhuset for å konfrontere faren min. Idet jeg går inn på kjøkkenet, blir jeg gledelig overrasket over å finne søsteren min der, spisende en haug med blåbærpannekaker. Ansiktet hennes blekner ved synet av meg, og hun mister gaffelen med et klirr.
Synet vekker mitt primitive behov.
Hun har på seg sorte leggings og en rød tanktopp. Jeg tar meg god tid til å drikke henne inn, nyter måten hun vrir seg på under blikket mitt.
"Hva faen gjør du her igjen?" freser hun, prøver å skjule skjelvingen i stemmen, men jeg fanger den opp.
Jeg smiler skjevt. "Er det slik man hilser på broren sin?" erter jeg, med hodet på skakke.
"Du er ikke broren min," svarer hun, øynene hennes gnistrer. "Og knapt en stebror, med tanke på hvordan faren din behandler deg."
Faen. Hun har en liten frekk munn på seg. Jeg liker det.
Å temme denne lille ulven blir en utfordring, men snart vil hun bli formet til å tilfredsstille alle mine lyster.
"Forsiktig, lille ulv. Fortsett å snakke sånn, og jeg blir fristet til å stappe pikken min i munnen din," advarer jeg, stemmen lav og farlig. Pikken min rykker, som om den liker ideen enda mer enn jeg gjør.
Hun er opprørt, men jeg kan også lukte hennes opphisselse. "Du er jævlig ekkel," spytter hun.
Jeg ler. "Men jeg vedder på at du tenker på det."
Kinnene hennes rødmer, og hun rister på hodet. "Nei, det gjør jeg ikke. Jeg er ingenting som deg, drittsekk."
"Drittsekk? Det var originalt," mumler jeg, rullende med øynene.
Hun sender meg et giftig blikk. "Igjen, hvorfor er du her? Jeg trodde etter at du kastet et raserianfall sist, at du ikke kom tilbake."
Jeg kjenner munnvikene mine rykke. "Så frekk," sier jeg med en latter. Uten å nøle går jeg bort til henne og griper haken hennes i hånden min. Prikkende følelser skyter gjennom fingrene mine ved berøringen. Duften hennes, søt og berusende, overvelder sansene mine.
Pikken min gråter nesten. Jeg har aldri hatt en hunulv som opphisser meg så jævlig mye bare ved duften.
"Hvis du vil ha pikken min i den skitne munnen din så mye, er alt du trenger å gjøre å gå ned på knærne," maler jeg, tommelen min stryker over de myke leppene hennes.
Hun slår hånden min bort, etterlater en behagelig sviing.
Faen.
Som om jeg ikke allerede var besatt av henne.
"Ikke rør meg igjen!" knurrer hun, stormer ut av rommet og tramper opp trappen.
Gudinne, jeg vil ha henne så jævlig mye.
Moren hennes dukker opp fra trappen, bekymring preget i ansiktet. "Åh, det er deg, Phoenix. Jeg beklager hvis datteren min var uhøflig mot deg," sier hun mykt.
Jeg rister på hodet, tvinger frem et overbevisende smil. "Nei, det går bra. Det har vært vanskelig for meg å akseptere at jeg ikke lenger er enebarn også," svarer jeg med en latter.
Hvis jeg skal finne ut noe nytt om min nye søster, hva er vel bedre kilde enn moren hennes? De virker nære, akkurat som jeg var med moren min.
Hun heller seg en kopp kaffe og setter seg ved bordet, øynene triste. "Takk for at du forstår. Hun har vært gjennom mye med farens død, at partneren hennes avviste henne, og flyttingen hit etter at vår forrige flokk forbød henne å bli Alfa. Det vil bare ta litt tid for henne å tilpasse seg," sier hun, mer til seg selv enn til meg.
Jeg visste bare om farens død. Hvordan i helvete kunne partneren hennes avvise en så fantastisk hunulv? For en jævla idiot.
"Jeg er så lei meg for å høre om mannen din," sier jeg, prøver å høres oppriktig ut.
Hun smiler dystert. "Takk, og jeg er veldig lei meg for moren din. Philip fortalte meg hvor fantastisk kone og mor hun var."
Kjeven min strammer seg. "Takk. Jeg håper jeg kan finne en måte å knytte bånd med Selene på. Det virker som om vi har mye til felles," sier jeg til henne.
Knytte bånd som i å snike meg inn på rommet hennes om natten og knulle henne sanseløs.
Plutselig kommer faren min inn i rommet, hans alfa-aura fyller hvert hjørne. Ulven min rører på seg, vil umiddelbart utfordre ham. Jeg skyver ham til bakhodet.
Et ondskapsfullt smil brer seg over ansiktet hans når han ser meg. "Åh, hvis det ikke er gutten min. Jeg har prøvd å unnskylde meg til deg, men du har ikke svart på noen av meldingene mine," sier han, og later som om han er bekymret.
Han lyver. Han har ikke engang nummeret mitt.
Men hvis jeg skal ødelegge ham, må jeg spille med.
"Pappa, jeg var akkurat på vei hit for å snakke med deg. Jeg innså at jeg tok feil, og jeg ville vise min støtte på enhver måte jeg kan," lyver jeg glatt.
Jeg lærte fra den beste.
Han smiler, fornøyd. "Hvorfor går vi ikke inn på kontoret mitt?" foreslår han.
Jeg sier farvel til Christina og følger faren min ned gangen til kontoret hans. Han lukker døren bak oss og setter seg ved skrivebordet sitt. For noen år siden ville jeg kanskje ha blitt skremt av ham, men nå ser jeg bare en feiging. Jeg presser leppene sammen og holder et stoisk uttrykk.
Han kremter, de mørkeblå øynene hans borer seg inn i mine. "Jeg er så glad for å høre at du er med, Phoenix. Kanskje når jeg blir Alfa-konge, vil jeg la deg ta over flokken min likevel," funderer han.
"Om det, onkel Derek har forsvunnet." Øynene hans blir store, men jeg kan ikke si om han later som om han er sjokkert eller ikke. "Som hans bror og den fremtidige Alfa-kongen, som jeg er sikker på at du uunngåelig vil vinne, er du i fare. Den som fikk ham til å forsvinne, kan komme etter deg neste gang, og det bekymrer meg, pappa."
Han humrer tankefullt. "Jeg har ikke hatt et nært forhold til broren min på mange år, men hans forsvinning er bekymringsfull. Det betyr at det kan være en forræder blant oss, i stand til å ta ut en Alfa-konge." Han folder hendene. "Hva foreslår du at jeg gjør, Phoenix?"
"Sikkerhetsselskapet mitt kan tilby topp sikkerhet for deg og de andre høytstående ulvene. Jeg vil personlig være din livvakt," foreslår jeg, med en jevn stemme.
Øynene hans lyser opp av interesse. "Du? Min livvakt?"
Jeg nikker. "Ja. Jeg tror akkurat nå er jeg den eneste du kan stole på for jobben. Jeg vil være ved din side når du trenger meg, til og med flytte tilbake til flokkens hus."
Jeg kan praktisk talt se hjulene snurre i hodet hans. Med meg som livvakt vil han få den militære støtten han ønsker, og sikre sin posisjon som den neste Alfa-kongen. Også, når jeg flytter tilbake til flokkens hus, kan han holde øye med meg, akkurat som jeg vil holde øye med ham. Han vet ikke at jeg kjenner til hans jævla hemmeligheter, og jeg planlegger å holde det slik.
Pappas øyne smalner. "Og hva får du ut av dette?"
Jeg gliser selvsikkert. "Et godt rykte for selskapet mitt. Også liker jeg Christina. Jeg kan se at hun vil at jeg skal komme nærmere datteren hennes, siden vi begge har opplevd tap."
Han stirrer på meg lenge, som om han leter etter sprekker i motivet mitt, men jeg møter blikket hans, upåvirket. "Hva sier du, pappa? Høres ut som en vinn-vinn for meg."
Et lumskt smil brer seg over ansiktet hans, øynene glitrer av seier mens han rekker ut hånden for å håndhilse. "Vi har en avtale."
Perfekt.
Alt går etter planen. Og, det er en bonus. Jeg ser frem til å bo under samme tak som søsteren min og tvinge henne til å samhandle med meg. Det er som en rovdyr som finner veien inn i kaninens hule.
Jeg kommer for deg, lille ulv.