Kapittel 8
Jennifer
Kim, Olivia, Scarlett og jeg gikk mot dansegulvet, alle var helt gale etter DJ-en. Jeg antar at han ikke var så verst. Når jeg sa at de var gale, mente jeg ikke musikken hans, men utseendet hans. Jeg derimot, hadde bare én mann i tankene, og han var høy, mørk og jævlig kjekk. Jeg begynte å angre på at jeg hadde forsvunnet fra ham. Vi danset alle sammen, og Olivia skaffet oss mer tequila. Etter den andre shoten bestemte jeg meg for at det var nok. Jeg må spise lunsj med pappa i morgen, og å gjøre det edru var allerede et problem, hva om jeg var bakfull? Jeg byttet til vann, og alle ble skuffet over meg, men i det minste faller jeg ikke for gruppepress. Jeg kunne ha det gøy uten å drikke mye. Vi danset omtrent fem sanger før jeg sa til dem at jeg trengte en pause. Kim og Olivia laget grimaser til meg, men fortsatte å danse, Scarlett kom med meg.
Vi gikk ut til bassengområdet for å finne et rolig sted å prate. Vi fant et sted borte fra folk, noe som var veldig vanskelig siden stedet var stappfullt. "Hvordan går det med deg, Scarlett?" Jeg visste at Scarlett hadde noen problemer med kjæresten sin, og hun liker ikke å snakke om det foran Kim. Jeg er ikke sikker på hvorfor, men jeg respekterer henne. "Jeg vet ikke, Jenn." "Hva mener du med at du ikke vet?" "Jeg vet bare ikke om all kranglingen er verdt det lenger." "Tenker du på å forlate ham?" "Helt ærlig, ja, men hvor skal jeg dra? Jeg tror det er den eneste grunnen til at jeg fortsatt er med ham, jeg har ingen steder å dra." "Scarlett, du kan komme og bo hos meg." "Er du seriøs? Jeg vet at du liker privatlivet ditt." "Ja, jeg er seriøs, og jeg vil ikke at du skal være i et giftig forhold. Husk at jeg har vært der, jeg vet hvordan du har det." "Men hva med privatlivet ditt?" spurte hun meg. "Scarlett, så lenge du ikke vil vite hvor jeg er 24/7 eller fortelle folk når jeg ikke kommer hjem forrige natt, er jeg fornøyd." "Jeg ville aldri gjort det, Jenn, du vet det." "Vel, da har du et sted å dra til. Ikke bli i et giftig forhold. Han vet sannsynligvis at du ikke har noen steder å dra, og det er derfor han behandler deg slik." "Sannsynligvis, jeg har aldri tenkt på det før." "Vel, Scarlett, det er opp til deg, du vet at jeg ikke stikker nesa mi der den ikke hører hjemme. Når du er klar til å flytte ut, har du et rom hos meg." Hun grep meg rundt livet og klemte meg så hardt. "Takk, Jenn, tusen takk." "Ingen problem, Scarlett. Jeg er her for deg." Vi satt og så på folk en stund da jeg sa, "Vi bør nok komme oss tilbake før Kim kommer og finner oss." "Hun ville nok gjort det," sa Scarlett med et halvt smil. Ok, noe skjedde der, men jeg blander meg ikke inn. Vi gikk tilbake til jentene, men Scarlett ville først ha en cocktail. Jeg bestemte meg for å be bartenderen lage en alkoholfri cocktail til meg, så de andre kunne tro at jeg drikker, når jeg egentlig ikke gjør det. Da vi fikk cocktailene våre, gikk vi tilbake til Kim og Olivia. Kim hang på en fyr og danset veldig tett med ham, og stakkars Olivia danset alene. "Vi er tilbake, Olivia," ropte vi over musikken. "Takk Gud."
Å si at Kim er den villeste av oss alle er sannsynligvis en underdrivelse, men vi elsker henne likevel. Vi tre begynte å danse og le mens folk støtet inn i oss og vi i dem, det var bare en del av stemningen, spesielt når det var så fullt. På et tidspunkt så jeg at øynene til Olivia ble store, og så Scarlett. "Hva?" skrek jeg til dem. "Ikke se nå, men Kyle så deg og er på vei mot oss." "Å, faen, jeg visste det, jeg er ikke i humør for dette, jenter. Jeg går." "Vi blir med deg." "Nei, dere får kose dere, jeg klarer meg." "Er du sikker?" spurte Scarlett. "Veldig, nyt kvelden jenter." Jeg begynte å bane meg vei ut av dansegulvet, men før jeg kunne nå døren, i mitt tilfelle friheten, grep noen tak i armen min, ja, den noen var Kyle. Jeg snudde meg og ga ham et skittent blikk.
"La meg være i fred, Kyle." "Jeg må snakke med deg." "Om hva da? Vi har ingenting å si til hverandre." "Jeg har mye å si til deg." Jeg kom meg ut av grepet hans og beveget meg mot døren, jeg gikk ut i den fuktige natten som var Las Vegas. Mens jeg gikk, bestilte jeg en Uber. "Jennifer, jeg snakker til deg!" Han skrek til meg, det fikk en av dørvaktene jeg kjenner til å snu seg og se på oss. "Jeg har ingenting å si til deg, Kyle, la meg være i fred." "Men jeg vil ha deg tilbake." Jeg stoppet opp. "Hva faen sa du nettopp til meg?" "Jeg sa jeg vil ha deg tilbake." "Har jeg gitt deg noen indikasjon de siste månedene på at jeg ville vurdere å ta deg tilbake?" "Nei, men jeg kan drømme, kan jeg ikke?" "Det eneste du drømmer om er min fars formue og VIP-behandlingen, du vil ikke ha meg. Du vil ha det jeg kan gi deg." "Det er ikke sant." Han grep armen min. Dørvakten var så raskt hos meg at jeg faktisk ikke kunne tro det. "Ta hendene dine av henne," sa han til Kyle. "Dette har ingenting med deg å gjøre, mann." "Det er tydelig at frøken Rynn ikke vil snakke med deg, vennligst la henne være i fred," prøvde dørvakten igjen. Kyle gjorde feilen å dytte dørvakten, så dørvakten dyttet ham tilbake, og han falt rett på rumpa. Jeg ville le så hardt, men jeg holdt det inne. Mens Kyle fortsatt lå på gulvet og slikket sine sår, spurte jeg dørvakten, "Hva heter du? Beklager, jeg har aldri spurt." "JP, frøken Rynn." "Tusen takk, JP, og mitt navn er Jennifer, eller Jenn." "Gleden er på min side, Jenn." Min Uber kom, og JP åpnet døren for meg. Rett før han lukket døren, kunne jeg høre Kyle skrike, "Jeg skal få deg tilbake." 'I dine drømmer,' tenkte jeg mens Uber-sjåføren tok meg hjem.