Kapittel 13
Jennifer
Da jeg gikk ut av spaet, så jeg ut som en ny person. Jeg følte det ikke, men i det minste så jeg slik ut. Nå må jeg bare late som til jeg klarer det i kveld, det skal ikke være så vanskelig selv om samtalene kommer til å kjede meg. 'Å faen, kommer jeg til å klare det?' var alt jeg tenkte mens jeg kledde på meg. Klokken 19 presis ringte faren min. Ikke noe hei eller noe, bare "Vi venter utenfor." Så la han på. Jeg sjekket meg selv i speilet en siste gang, kjolen satt perfekt, og det blonde håret mitt lå i løse krøller rundt ansiktet og på ryggen. Sminken min var gjort til perfeksjon, den så naturlig ut, og leppene mine var en myk rosa. Jeg festet nøkkelringen til clutchvesken og låste døren bak meg. Da jeg kom til limousinen, åpnet farens sjåfør Peter døren for meg, "God kveld, frøken Rynn, kan jeg si at du ser absolutt vakker ut i kveld." "Takk, Peter," sa jeg før jeg gikk inn i limousinen. Peter komplimenterer meg alltid fordi han vet at faren min ikke vil gjøre det, han vet også at Kyle aldri gjorde det, ikke de gangene han kjørte oss et sted, og med Kyle var det ofte han følte seg viktig når jeg ringte Peter for å kjøre oss et sted. 'Rødt flagg, Jennifer, rødt flagg,' tenkte jeg for meg selv da jeg gikk inn i limousinen. "God kveld, Jennifer." "Hei, pappa." Det var vår samtale hele veien til Arlos hus. Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg blir med ham, men sånn er det nå. Vi ankom Arlos hus, og kona hans hadde virkelig gått all in, det var en rød løper der vi skulle stoppe, og dørene våre ble åpnet av valeter. Jeg slet med å komme meg ut av limousinen med den høye spalten uten å blotte noen, men da jeg endelig kom ut og faren min sto ved siden av meg, kunne jeg se at han var litt irritert på meg. Men jeg skal ikke si noe, ellers starter vi en krangel.
Da vi gikk inn i huset, hilste Arlo meg med et kyss på hvert kinn og det samme gjorde kona hans, Sarah. "Du har virkelig overgått deg selv, Sarah," sa jeg til henne. "Takk, kjære, Arlo synes det er for mye." "Hva ville vært problemet med en liten samling med jeans og t-skjorter, nå må jeg kle meg som en pingvin igjen," sa Arlo. Jeg holdt clutchvesken foran ansiktet og lo stille, jeg var enig med Arlo, men jeg ville aldri si noe. Pappa hilste på Arlo og Sarah, "Er æresgjesten her ennå?" spurte pappa. "Du vet hvordan han er, han må alltid gjøre en entré," sa Sarah. "Gå inn så lenge og få deg en drink, vi kommer snart." Pappa og jeg gikk inn i underholdningsområdet, det var kelnere som gikk rundt med kanapeer og kelnere med champagne, da en kelner gikk forbi oss, tok pappa et glass champagne til oss hver. Det var da vi sluttet oss til hans andre venner, Tom og kona hans Fergie, og Rufus og Lauren. "Jennifer, du ser fantastisk ut," sa Fergie da vi sluttet oss til dem. "Takk, Fergie, det gjør du også, som alltid." Fergie var i midten av 40-årene, men så yngre ut enn meg. Jeg er sikker på at hun tar fillers eller Botox, men vi snakker ikke om det. Rufus' kone var mer reservert og snakket ikke mye, bare basic hilsener, jeg vet aldri hva jeg skal snakke med henne om når vi er alene. Etter en stund sluttet Arlo og Sarah seg til oss etter å ha hilst på alle de andre gjestene. Vi sto alle i en liten sirkel, jeg snudde ryggen til dem for å få et nytt glass champagne da jeg hørte den stemmen, hele kroppen min reagerte på den stemmen, det kan ikke være. Jeg prøvde å holde meg opptatt så lenge som mulig, jeg kunne ha vært ferdig nå, men jeg ville ikke snu meg rundt, da faren min sa, "Romeo, møt datteren min," snudde jeg meg sakte rundt og så inn i øynene til Sir.
Romeo
Jeg vet at invitasjonen sa 19:00-19:30, men jeg var æresgjesten, så jeg kan sikkert være litt forsinket. Vi ankom Arlos hus litt over 20:00, og da vi nærmet oss huset, kunne jeg se at Sarah hadde gått helt over bord. Lysene utenfor ledet oss til inngangsdøren hvor en rød løper var rullet ut, og en betjent åpnet døren til min G-Wagon. Jeg ventet bare på at fotografene skulle hoppe frem fra bak et tre eller at noen skulle skrike til meg om å se hit og dit. Heldigvis var det ingen fotografer. Jeg gikk inn i huset og kunne se at festen allerede hadde begynt. Jeg så folkene jeg kom hit for å se, resten var jeg ikke sikker på. Hadde de leid inn en mengde, eller kjente jeg virkelig disse menneskene? Da jeg nærmet meg Arlo, Tom, Rufus og Brad, så jeg en kvinne stå ved siden av Brad. Hun så så kjent ut, men jeg kunne ikke plassere henne. Kanskje det var fordi jeg ikke kunne se ansiktet hennes, hun sto med ryggen til gruppen og fikk seg et glass champagne. Da jeg kom til vennegjengen, sa jeg: "Hei alle sammen, beklager at jeg er sen, men hva ville æresgjesten vært hvis han ikke var sen," med en latter. Øynene mine var fortsatt på den blonde jenta, jeg fulgte med på kroppsspråket hennes, hele kroppen hennes ble stiv. 'Hva i helvete?' tenkte jeg. "Velkommen, Romeo, så glad for at du kunne komme," sa Arlo. "Takk for at dere har meg, men hvem er resten av menneskene?" spurte jeg. Den blonde holdt seg opptatt og prøvde å unngå å snu seg. "Det er forretningsfolk, Romeo," sa Sarah. "Å, beklager, jeg trodde det var en velkomstfest." "Det er alltid tid for forretninger også," sa Sarah. "Å, beklager Sarah. Brad, hvordan har du det?" Brad kom mot meg og ga meg en bro-klem. "Velkommen tilbake, Romeo." "Godt å være tilbake." "Kan jeg introdusere deg for min datter, Jennifer." Hun snudde seg, og jeg kunne ikke tro det. Maya sto foran meg, og ordene som kom ut av munnen hennes gjorde meg hard på et sekund. "Sir."