Kapittel 11
Jennifer
Da Eleanor så alle tårene, tok hun meg med til kjøkkenet og lot baristaen være alene foran. "Barn, ikke hør på ham, du vet at han prøver å såre deg, ikke hør på noe av det han sier." "Jeg klarer ikke å la være, han vet akkurat hvilke knapper han skal trykke på." "Jenn, gå hjem, vi har det under kontroll her." "Nei, Eleanor, jeg må være her." "Jenn, vær så snill, gå og gjør litt shopping eller noe for å få tankene bort fra ham." "Men jeg kan ikke bare dra." "Vet du hva, Jenn? Det er det fine med å ha ansatte, du kan faktisk bare dra." "Greit, jeg går, kanskje jeg burde se etter en kjole til i morgen kveld." "Det høres ut som en flott idé." Jeg tok av meg forkleet, gikk til badet for å friske opp sminken og løsne håret, så var jeg klar til å gå ut. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få Kyles ord ut av hodet, jeg tror ikke det finnes nok shopping som kan fikse det, men jeg skal prøve. Jeg bestemte meg for å bruke kredittkortet pappa ga meg, jeg sparer det til nødstilfeller, og jeg tror i dag teller, dessuten kjøper jeg en kjole for å gå ut med ham. Jeg er ganske sikker på at det er noe i skapet mitt som ville være passende for kvelden, men jeg vil gjerne velge min egen kjole for en gangs skyld. Siden jeg bruker pappas kredittkort, bestemte jeg meg for å dra til Steen & Strøm. Jeg var sikker på at jeg ikke kom til å støte på Kyle i dette kjøpesenteret, for Steen & Strøm er THE kjøpesenteret med alle merkevarene, jeg snakker om Dior, Prada, Louis Vuitton, Cartier, Gucci, Chanel, BVLGARI, jeg kan fortsette og fortsette, og Kyles lommer er ikke så dype, men det er pappas. Jeg bestemte meg for å gå inn i Maticevski, og en kjole, eller skal jeg si kjole, fanget umiddelbart oppmerksomheten min. Det var en hvit Victoire-kjole med skulpturell asymmetrisk form. Designet med en sterk elegant stil med korte ermer og en uregelmessig halslinje, og er definert av en rufsete lårhøy sidesplitt. Den var helt nydelig, og salgskvinnen nærmet seg meg mens jeg beundret kjolen.
"Vil du prøve kjolen?" "Jeg kommer ikke til å gjøre den rettferdighet." "Tull, selvfølgelig vil du det," sa hun. "Gå til prøverommet, så henter jeg størrelsen din." "Jeg har ikke engang gitt deg størrelsen min." "Du er en 38 i den kjolen." "Du har et godt øye." "Nei kjære, det er jobben min. Er det til en spesiell anledning?" "Jeg skal på en gallamiddag med pappa for å ønske vennen hans velkommen tilbake, men jeg vil bare ha noe som får meg til å se bra ut." "Da har du valgt den beste kjolen. Er det noe annet jeg kan hente til deg?" "Kanskje sko hvis du har, og en clutch veske." "Jeg henter det, du kan gå så lenge." Jeg gikk til prøverommet, og noen minutter senere kom hun med kjolen og et par hvite Aquazzura pumps laget av blankt skinn med skarpe profiler, ankelstropper og stilett hæler. Jeg eier kanskje ikke alle disse merkene, men det gjør moren min, og det er slik jeg kjenner de forskjellige merkene og stilene. Jeg kler meg bare ikke som henne ofte. Pappa kommer til å bli veldig glad når han ser hvor mye jeg bruker på dette antrekket. Jeg kom inn i prøverommet og begynte å kle av meg. Salgsdamen kom inn og hjalp meg med å få på kjolen. Da den falt over kroppen min, var den myk og føltes så elegant. Salgsdamen hjalp meg med å dra opp glidelåsen, og hennes første ord var "Denne kjolen er laget for deg." Jeg visste at hun bare måtte si det, men da jeg snudde meg og så meg selv i speilet, kunne jeg ikke tro det. Jeg så faktisk ut som moren min, og hun var så vakker. Jeg kunne ikke tro at jeg kunne se slik ut. Tårene trillet nedover kinnene mine igjen. "Åh, herregud, hva er galt?" spurte salgsdamen. "Er det noe galt med kjolen?" "Nei. Den ser bare vakker ut." "Det er ikke kjolen, det er deg. En kjole kan ikke gjøre en person, en person gjør kjolen." Jeg hadde aldri tenkt på det på den måten, hun var faktisk dyp. "Jeg antar at vi tar alt?" "Ja, takk." Jeg sa det før jeg rakk å ombestemme meg. Jeg betalte for den dyreste kjolen, skoene og clutchen jeg noen gang har kjøpt med pappas kredittkort og gikk ut av butikken. Jeg følte meg litt bedre, men Kyle var fortsatt i bakhodet mitt.
Da jeg gikk forbi Tiffany's, bestemte jeg meg for at jeg trengte noen øredobber til kjolen og kanskje et armbånd. Jeg var virkelig ute av kontroll i dag. Da jeg gikk inn, begynte jeg å kikke rundt etter noe som ville fange blikket mitt. For å være ærlig, lette jeg etter noe som representerer BDSM-livsstilen. Jeg vet at jeg ser etter det på et merkelig sted, men jeg ville bare ha noe som var bare for meg, på meg. Jeg mener, det er ikke som om jeg kunne ha på meg sexy undertøy fordi med kjolen må jeg gå uten undertøy, og det tok meg tilbake til Mr. Høy, Mørk og Kjekk. Jeg kan fortsatt ikke tro at jeg løp vekk. Tankene mine ble avbrutt av en selger. "God dag, kan jeg hjelpe deg?" "Ja, jeg ser etter et par øredobber og et armbånd." "Noe spesielt du ser etter?" "Sølvarmbånd med en lås som lukkemekanisme og diamantøredobber." "Stifter eller ringer?" "Ringer, takk." "Jeg kommer straks tilbake." Han forsvant til baksiden av butikken og kom tilbake med et utvalg av diamantøredobber samt armbånd, inkludert diamant tennisarmbånd. "Hvis jeg kan foreslå, kanskje et diamant tennisarmbånd med diamantøredobbene." Jeg så på øredobbene og deretter armbåndet og innså at de ville passe bedre sammen. "Ja, du har rett, disse to, takk." Jeg viste ham paret med øredobber jeg ville ha og tennisarmbåndet. Mens han pakket inn armbåndet og øredobbene, vandret jeg rundt i butikken og fant en lås og nøkkel som faktisk var en nøkkelring. Dette vil fungere perfekt, jeg kan hekte det på clutchen, ingen vil legge merke til det. "Og denne, takk." sa jeg til ham. Han var altfor glad for å pakke inn det også. Noe bare for meg, noe jeg kunne holde fast i når kvelden ble kjedelig for meg, jeg kan holde nøkkelringen og tenke på Mr. Høy, Mørk og Kjekk.