Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 122: Nåde

Jeg satte meg ned ved bordet med Alana og Maizie i hjørnet ved vinduet. Det var ingen snø her, men luften var definitivt kjølig og snek seg inn gjennom vinduet. Likevel kjente jeg det knapt. Jeg følte meg nummen innvendig. Hvordan kunne jeg ha vært så dum å tro at jeg var noe spesielt? Jeg var ingen...