Kapittel 10
Da Charlie begynte skiftet sitt på søndag, hadde Jenni en prat med henne om den nye timeplanen hennes.
"Hvis du fortsatt kan jobbe på torsdagspuben, er jeg glad for det," sa Jenni.
"Selvfølgelig, og hvis du trenger at jeg tar flere skift, er det greit. Jeg beklager at jeg ikke snakket med deg før jeg aksepterte tilbudet fra Mr. Grims," sa hun. Jenni viftet med hånden.
"Ikke tenk på det. Jeg forstår. Han tilbyr deg en sjanse til å jobbe med det du brenner for. Du er en god servitør, kundene liker deg, du møter opp i tide, du jobber hardt selv med oppgaver du ikke liker. Når arbeidet ditt med Vidar er ferdig, er du mer enn velkommen til å begynne å jobbe heltid her igjen," sa Jenni til henne.
"Jeg setter pris på det. Virkelig, jeg er takknemlig for at du ga meg en sjanse og ansatte meg. Jeg ville hate å virke utakknemlig."
"Nei, nei. Ikke i det hele tatt. Jeg vet at du setter pris på jobben din. Jeg skal fortelle deg en hemmelighet hvis du lover å holde det mellom oss," sa Jenni.
"Jeg lover."
"Den opprinnelige torsdagspuben donerte en stor sum penger da jeg prøvde å starte denne virksomheten. Uten deres bidrag kunne jeg aldri ha fått prosjektet i gang. Den eneste forespørselen de hadde var at de kunne bruke bakrommet en gang i uken til møtene sine. I løpet av tiden jeg har drevet dette stedet, har pengene de bruker på torsdagskveldene, utenom tipsen, noen ganger holdt baren flytende. Hvis de ber meg om noe, vil jeg gjerne gi det til dem," fortalte hun Charlie. For Charlie hørtes det ut som om Jenni hadde drevet baren i århundrer, men hun kunne ikke være mye eldre enn tretti. Kanskje føltes det som en livstid, å prøve å få en bar til å overleve, tenkte Charlie.
Dagen etter var hennes første dag på jobb for Grim INC. Lucas hadde ordnet det slik at hun hadde sitt eget kontor ved siden av hans. Det var ikke det lille bøttekottet hun vanligvis fikk som konsulent. Hun hadde til og med et vindu som slapp inn naturlig lys. Arbeidet var utfordrende, systemet Grim INC brukte var designet og bygget av Lucas og ble vedlikeholdt av ham og fire andre personer. Som alle skreddersydde systemer, tok det tid å forstå hvordan det fungerte. Ingenting var standard, alt var unikt. Noen ting var dokumentert, enten i brukermanualer eller direkte i koden, men det meste var ikke. Den første uken måtte Charlie glemme alt om å prøve å finne lekkasjen og bare fokusere på å forstå systemet. Lucas var til stor hjelp, det samme var resten av IT-teamet. Charlie møtte ikke Vidar i det hele tatt i løpet av uken. Noe hun fortalte seg selv var naturlig. Han hadde ingen forretninger i IT-avdelingen. Det var vanskeligere å forklare hvorfor hun følte seg skuffet over det.
Torsdagen kom raskere enn forventet, og da Charlie var på vei mot bakrommet på 'Den røde damen', innså hun at Vidar ikke hadde fortalt henne om det å ansette henne var en hemmelighet eller ikke. Hun hadde fortsatt ikke funnet ut dynamikken mellom mennene i torsdagspuben. Det virket som om det var en slags vennskap, eller respekt, mellom dem. Men noen ganger var det også en underliggende strøm av sinne og rivalisering. Hun bestemte seg for å følge Vidars ledelse.
"God kveld, herrer. Jeg tok meg friheten til å gjette hvilke drinker dere ønsket," sa hun da hun gikk inn i rommet og delte ut de vanlige drinkene deres. Ingen protesterte, de hilste henne med vennlige smil. Alle unntatt Vidar. Han var åpenbart tilbake til å ignorere henne. Charlie kunne ta et hint, spesielt når det var på størrelse med et Times Square-reklameskilt.
"Vi tenkte å variere litt og spille Texas hold’em. Vil du vurdere å være dealer?" spurte Charles.
"Det ville jeg gjerne. Så lenge dere lover at dere ikke jukser når jeg må hente nye drinker," sa Charlie. Denne nye utviklingen var en forbedring. Som dealer kunne hun ikke sitte på noens fang. Kvelden fortsatte som vanlig. Charlie tilbrakte den første delen av kvelden med mennene, spøkte, snakket, sørget for at de hadde det de ønsket. Snart fortsatte navnegjettingsleken. Selv om Charlie visste at Vidar hadde det riktige svaret, ignorerte han det og fokuserte på kortene sine. Det irriterte Charlie, og hun ble enda mer irritert fordi hun lot seg irritere. Hva var det med den blonde kjempen som kom under huden hennes? Etter en stund var det tid for mennene å snakke forretninger, og Charlie tok matbestillingen deres og sa at hun ville være tilbake om en time. Hun tilbrakte timen med å hjelpe til i den generelle bardelen og snakket med Lilly.
"Vil du komme over på lørdag?" spurte Charlie Lilly. "Nea kan også komme," tilbød hun.
"Jeg vil gjerne komme over. En invitasjon fra deg skjer en gang i skuddåret. Nea og jeg har gjort det slutt," informerte Lilly henne.
"Jeg er lei meg, er det... permanent?" spurte Charlie.
"Jeg tror det. Men så trodde jeg det de åtte siste gangene vi gjorde det slutt," sa hun, og hørtes sliten ut.
"Kom over til meg, vi skal drikke gin og tonic og spise oss mette på butter chicken, og vi skal snakke om det rotet kjærlighetslivet vårt er," sa Charlie og ga venninnen en kort klem.
"Det er en avtale," sa Lilly enig. Resten av kvelden fortsatte som vanlig. Mennene spiste, og så fortsatte de å spille kort til stengetid. Charlie hjalp til med oppryddingen, og Jenni ga henne den nå velkjente hvite konvolutten med tipsen hennes. Mens Charlie tok på seg vanlige klær, dukket et spørsmål opp i hodet hennes. Ville Vidar gi henne skyss hjem i kveld også? Han hadde gjort det de to siste torsdagskveldene. Mens hun gikk mot busstasjonen, sa hun til seg selv at hun var dum. Første gang hadde han hjulpet henne da hun hadde mistet bussen, andre gang hadde han hatt et tilbud til henne. Det var ingen grunn til at han skulle gi henne skyss en tredje gang. Hun sjekket telefonen sin. Åtte minutter til bussen ville være der. Mens hun fokuserte på telefonen, kjørte en bil opp foran henne. Hun smilte og så opp og så James sitte i førersetet, smilende tilbake til henne. Hvorfor var hun skuffet?
"James?" spurte hun mens hun bøyde seg litt ned.
"Sett deg inn. Jeg gir deg skyss hjem," sa han til henne. Hun så ikke hvordan hun kunne avslå, eller hvorfor hun skulle det. Da hun hadde satt seg, kjørte en svart bil forbi. Den virket kjent. Hadde det vært ham? "Charlie?" spurte James. Hun så på ham og innså at han måtte ha spurt henne om noe.
"Beklager, jeg falt ut. Det har vært en lang dag. Hva gjør du her?" spurte hun.
"Det går bra, jeg skjønner at du er sliten. Jeg ble opptatt med en sak på jobben og innså at det var rundt stengetid da vi var ferdige. Jeg fikk tak i litt te og donuts og tok en sjanse på at jeg ville rekke hit i tide. Ser ut som det er min heldige kveld," smilte han og pekte på takeaway-koppene i koppholderne mellom setene og en pose som hadde fettflekker på seg. Charlie åpnet posen og ble møtt av lukten av nystekte donuts.
"Å kjære Gud, dette er akkurat det jeg trengte," sukket hun mens hun tok en bit og så tok hun en til og rakte til James. I stedet for å ta den fra henne, bøyde han seg ned og tok en bit. Da hun ga ham et spørrende blikk, smilte han.
"Trenger begge hendene for å kjøre, ti og to og alt det der," sa han, og hørtes stolt ut. Hun lo og fortsatte å mate ham med hans donut mens hun fullførte sin egen. Han stoppet foran leilighetsbygningen hennes og slo av bilen. Han rakte henne en av koppene. "Drikk. Teen skal være beroligende og hjelpe med søvn. Jeg får den alltid når jeg jobber sent, men den virker ikke på meg," fortalte han henne.
"Det kan være fordi du spiser din egen kroppsvekt i sukker samtidig," påpekte hun mens hun tok en ny donut. Han lo og nikket.
"Det kan være det," innrømmet han. Så så han på henne og så på posen.
"Hva?" spurte hun.
"Hendene mine er rene, ingen sukker. Forventer du at jeg skal få dem klissete? Hvordan skal jeg kjøre hjem med klissete hender?" spurte han og prøvde seg på valpeøyne. Charlie ristet på hodet, puttet donuten hun hadde begynt å spise mellom tennene og tok ut en ny og holdt den opp til ham. "Takk," sa han. De satt en stund, spiste og snakket.
"Takk, James, dette var en fin måte å avslutte en lang natt på," sa Charlie til ham mens hun prøvde å tørke sukkeret av fingrene med en serviett.
"Det var min glede. Jeg trengte å slappe av også. Var det godt nok til å bytte mot et kyss?" spurte han. Charlie smilte. Hun lente seg inn og ga ham et raskt kyss på leppene. James så skuffet ut.
"Det var for å holde deg over til i morgen. Vi sees da," sa hun og gikk ut av bilen.