Kapittel 1
Sandras perspektiv
Night Bar, Oslo...
"God Valentinsdag"
Jeg skjøv cocktailglasset mot bartenderen og gestikulerte etter en ny med fingeren. Den blonde fyren smilte før han begynte å lage en ny blanding. Ropene av jubel fikk meg til å rulle med øynene mens jeg prøvde å fokusere på mannens rygg foran meg.
"Hei, prøver du å drikke deg full i dag?"
Jeg vendte oppmerksomheten mot Cat, altså Catrina, min aller beste venn og selvfølgelig eneste venn. "Er vi ikke her for å drikke?" Jeg trakk på skuldrene. "Cocktails er helt greit — mindre alkohol mener jeg."
Hun rullet med øynene før hun bestilte sin drink. Hun kikket mot musikkområdet og fokuserte deretter oppmerksomheten tilbake på meg. "Hvor mange drinker har du allerede hatt?"
"Åh... ummmm... fire?" Jeg rynket pannen. Egentlig hadde jeg mistet tellingen. Jeg visste ikke engang hvor mange glass jeg allerede hadde tømt. Bartenderen tilbød det nye glasset. Den blå væsken i glasset gjorde blikket mitt uklart. Er jeg allerede full?
"Du bestilte Angelo Azzurro? Jenta mi, den er sterk," hørte jeg Cat si, men øynene mine var festet på glasset. "Hei, du får ikke lage en drink til, ok?" sa hun igjen.
Jeg rynket pannen mens jeg vendte meg mot henne, men fant henne se på den blonde fyren med et advarende blikk. "Hva gjør du? Han serverer bare kundene sine."
Cat vendte seg mot meg. "Og jeg tror du blir påvirket av drinken. Sandra, kom igjen, ikke fortell meg at du fortsatt tenker på ham."
Jeg ristet på hodet. "Det er ingen 'han', ok? Jeg er allerede lei av ham. Dessuten kan jeg tydelig se at han er overlykkelig akkurat nå. Kan du ikke høre ham, rope på toppen av lungene, nesten sprenge brystet?" Jeg grep glasset og drakk væsken.
"Å herregud, det er nok," Cat rev glasset ut av hånden min før jeg kunne fullføre drinken. Jeg prøvde å ta glasset tilbake fra henne, men hun dyttet det langt unna.
"Det er bare fem, det vil ikke drepe meg," rullet jeg med øynene, frustrert.
"Slutt å skade deg selv. Du er ikke vant til å drikke. Siden når har du begynt å bli avhengig av alkohol?" Hun skjelte meg ut uten grunn.
"Ikke bekymre deg, de drinkene har lav prosentandel alkohol," svarte den blonde bartenderen fra siden.
"Ser du, du bekymret deg for ingenting. Kan jeg få et glass til?" smilte jeg til bartenderen.
"Ikke tale om," sa Cat, nesten ropte.
"Wow, det virker som om dere to nyter festen?" En skarp stemme ropte bak oss.
"Ikke nå," stønnet Cat. Jeg snudde meg for å se på paret som kom mot oss. Kvinnen hadde rødt hår med lys hud og en halv naken farget kjole som klistret seg til kroppen som en annen hud. Og ved hennes side, den svarte hårede mannen, høy og maskulin, kledd i t-skjorte og jeans. De er det berømte campusparet Liam og Shaelyn.
"Hva skjedde? Ble du forskrekket?" Shaelyn smilte hånlig mens hun holdt Liams arm tett. Jeg må si at hun ser bra ut, en sexy baby for gutter å sikle etter. Dessuten er moren hennes en kjent forretningskvinne. Og hun, den eneste datteren, har alle fordelene ved å være rik. Øynene mine vandret mot deres sammenfiltrede hender.
"Gratis drinker er alltid på listen," svarte jeg og flyttet blikket mot disken.
Shaelyn lo. "Å kom igjen Sandra, du trenger ikke late som. Jeg vet at du er trist fordi..." Hun stoppet opp. "Men hvem kan vi klandre? Kjærlighet er noe sånt. Liam har bare øyne for meg. Han prøvde, vet du, men kunne ikke til slutt..." Hun sukket og lot som om hun var trist. "Ikke vær sjalu, ok?"
Jeg knyttet nevene for å hindre meg selv fra å ødelegge sminkefjeset hennes. Hun har et poeng å erte meg med, og jeg kan ikke engang klandre henne. Hvordan kan jeg det når årsaken til denne smerten og såret var personen ved siden av henne? Jeg kunne aldri glemme dagen da han såret meg uten ende. Tankene mine ble uklare av de gamle minnene som plutselig reflekterte i hodet mitt.
Liam var den hotteste fyren på universitetet. Mange jenter døde bare for å få en sjanse til å date ham. Og jeg var en av dem. Jeg er ikke som de andre, som går i sexy antrekk og viser frem kroppen og kurvene, men i stedet går jeg i et enkelt knelangt skjørt med en enkel skjorte kombinert med mine runde briller. Men det mest rare er mitt blå hår. Jeg har aldri brukt noen farge, men det kom naturlig. Selv om jeg ikke liker det, kan jeg ikke gjøre noe med det. Noen ganger irriterer dette blå håret meg virkelig, fordi det har blitt sentrum for oppmerksomhet.
Jeg husker fortsatt dagene da min langvarige drøm plutselig ble til aske.
Jeg valgte å ikke legge merke til blikkene som falt på meg og gikk mot garderoben. Jeg så at Cat var der og dyttet noen ting inn i skapet sitt.
"Hei," sa jeg mens jeg gikk fremover.
"Jeg skulle til å ringe deg, hvor har du vært?" Hun smilte bredt da hun så meg.
"Biblioteket," trakk jeg på skuldrene. Catrina var den eneste som snakket med meg uten å dømme antrekket mitt. Hun stilte aldri spørsmål eller ba om noe, og det var det jeg likte med henne. Ingen kompromisser, bare et rent vennskapsbånd.
"Hvordan gikk daten med Liam?" Hun smilte ertende.
"Hold kjeft," rødmet jeg.
Hun dyttet meg i siden. "Kom igjen, fortell meg. Du dater den hotteste fyren, og du sier ingenting. Kyssa dere?"
Øynene mine ble store, og jeg stirret på henne. "Hva sier du? Du er bare for mye."
"Hva? Det er vanlig på dater, er det ikke?" Hun rynket pannen.
Jeg lo. "Du er fremsynt her." Jeg ristet på hodet. "Egentlig vet jeg ikke selv. Jeg trodde aldri han ville spørre om en date. Jeg mener, han er kjent på campus, og se på meg, en total nerd."
Hun himlet med øynene. "Hva har det å gjøre med dating? Skal han date kjolen din eller sminken?"
Jeg lo. "Foretrekker ikke hotte gutter sexy jenter mer?" Jeg sa det, men det var noe i hjertet mitt. Jeg vil virkelig ikke at Liam skal se meg på den måten. Jeg vil at han skal like meg som jeg er. Men har han ikke allerede spurt om en date? Han spurte ikke om klærne mine eller noe, han bare smilte og spurte om en datekveld.
"Ikke vær for hard mot deg selv. Du tenker for mye," sa Cat mens hun lukket skapet sitt og snudde seg mot meg. "Hvor tok han deg med på date?"
"Umm..." Jeg bet meg i leppa. "Han... tok meg med på en restaurant, og det var fantastisk. Jeg har aldri datet noen eller drømt om det, så første gang jeg satt med ham var litt spesiell." Jeg kjente rødmen på kinnene igjen.
"Å herregud, du rødmer allerede," lo hun. "Jeg er så glad på dine vegne, jente. De andre jentene på campus er så sjalu på deg."
Jeg åpnet skapet mitt og la noen bøker i det før jeg lukket døren. "Det er nesten tid for time, skal du ikke gå?"
"Jeg har en oppgave som må leveres. Må finne partneren min først, så levere den."
Jeg nikket. "Så vi sees senere?"
Hun lo. "Ja, vent på meg i kantina."
Jeg nikket. "Ok, jeg må gå."
Jeg forlot henne og gikk mot klasserommet mitt. Jeg gikk da jeg hørte latter ved hjørnet. Kanskje noen gutter? Jeg ristet på hodet og ville gå forbi, men ordene som ble sagt fikk meg til å stoppe opp.
"Jeg må si, du er en skikkelig blikkfang, mann," hørte jeg en mannlig stemme brøle av latter. "Å lure noen til denne graden. Din jævel, du utnytter ditt gode utseende."
Jeg sto der og lyttet. Hvorfor følte jeg plutselig at brystet mitt strammet seg? Det må bare være noen gutter som snakker om tilfeldige ting, ikke sant?
"Kom igjen, hvem kan motstå det sjarmerende smilet til Liam? De andre jentene dør for å komme nær ham. For ikke å snakke om den nerden," så fulgte en annen latter.
Jeg lente ryggen mot veggen da jeg følte pusten min ble fanget, og det gjorde meg kvelende. De snakker om meg, gjør de ikke? Hvorfor?
"Slutt med det, jeg vant veddemålet, ikke glem prisen vi snakket om," så hørte jeg Liams stemme som fikk meg til å skjelve. Han? Hvorfor? Han lekte med meg? Brukte meg som en dukke rundt fingeren hans. Hvordan kunne han gjøre det mot meg?
"Ja, du kastet bort nok penger på å ta henne med på date?" spurte en annen stemme. "Jeg så hvordan hun så seg rundt på restauranten med forundring. Ser ut som hun aldri har vært på en date."
"Hvem skal ta en nerd som henne med på date? Er du gal?" sa en annen mann. "Mann, jeg synes synd på deg for å holde ut tiden. Du kunne bare tatt henne til et billig sted, jeg vedder på at hun ikke kunne se forskjellen," så lo de igjen.
Jeg lukket øynene da smerten i hjertet mitt begynte å brenne. Alt dette var deres planer. De veddet på meg som en slags leke. De tenkte aldri på hvordan andre ville føle om det, likevel lekte de meg som en idiot. Jeg var definitivt den største idioten som trodde...
"Hold kjeft, jeg vil ikke snakke om det. Å date henne i en uke er nok. Nå dere gutta..." Liams stemme forsvant da han plutselig snudde seg mot min retning. Jeg gikk ut og så på gjengen med gutter foran meg. De lo og gjorde narr av meg bak ryggen min som om jeg ikke var et menneske, men en leketøysfigur for dem.
De stoppet og så på meg med store øyne. Liam presset leppene sammen til en tynn linje. Det var ingen følelser i ansiktet hans, noe som gjorde at jeg følte meg enda mer såret. Han angret ikke engang. Gjorde han? Jeg knyttet nevene og bet tennene sammen. Jeg trodde han var annerledes, men igjen var det min feil å tro det.
"Takk for denne leksjonen, jeg vil huske dette for alltid," sa jeg med sammenbitte tenner før jeg snudde meg og gikk mot klassen min.
Jeg fikk en leksjon den dagen, en leksjon som lærte meg mye for livet. Jeg tror ikke jeg noen gang kan se på Liam på samme måte igjen.