Bok 1: Kapittel 5
Overraskende nok hadde helgen gått ganske drama-fritt. Det var et problem på lørdag med noen tenåringsulver som prøvde å snike seg inn på baren med falske ID-er. De var godt laget, bortsett fra at de var klistremerker oppå deres ekte lisenser. Det var komisk. Heldigvis trengte jeg ikke å ringe Silas for å hente dem. Beta Nate tok seg av problemet og kjørte dem hjem i Jeepe'n sin. Jeg grøsset innvendig ved tanken på hvor nær han var ved å børste mot meg ved døren.
"Alt bra der borte?"
Jeg så opp på Noah som lå i sengen, kun i bokserne, med en bok i hånden. Han hadde på seg lesebrillene og så på meg over brillene. Jeg så ned på pannekaken i pannen og snudde den.
"Alt bra."
"Tror du det er alt vi vil se av Alfaen?"
Jeg hevet øyenbrynet men ristet på hodet. "Nei. Han graver nok gjennom papirene våre for å prøve å finne en feil i dem. Eller kanskje prøver han å nå ut til Alfakongen for å utvide territoriet sitt til å inkludere vår lille bar."
Noah lo og ristet på hodet. "Hvis det er tilfelle, bjeffer han opp feil tre."
"Du sier det." Jeg stoppet et øyeblikk for å kaste pannekaken på tallerkenen ved siden av meg og helle en ny, og sukket. "Jeg så noen papirer fra den gamle mannen på pulten min."
Noah satte seg opp i sengen og Finn kom ut av badet, tørket håret med et håndkle. Øynene mine vandret over hans nakne kropp, men uttrykket i ansiktet hans var for alvorlig til at jeg kunne føle meg oppspilt for en tredje runde.
"Hva stod det? Snakket du med ham?"
"Nei. Jeg tenkte jeg skulle vente til etter helgen. Jeg leste gjennom det, men det var ikke mye. Jeg må ringe ham."
De to delte et blikk, begge med rynkede bryn mens jeg la den siste pannekaken på stabelen.
"Frokosten er klar."
Noah tok på seg en skjorte og Finn hentet noen klær fra skapet før han satte seg ned ved vår lille kjøkkenbar. Jeg tok tallerkener fra skapene bak meg og plasserte dem på disken. Finn kom rundt og tok en tallerken, men ikke før han gled hånden rundt midjen min, ga meg en klem og kysset meg på hodet. Min vanlige plass var mellom dem mens vi spiste, og jeg tok frem telefonen min og rullet gjennom e-posten min.
Da jeg var ferdig med den siste pannekaken, begynte telefonen min å vibrere og jeg så på innringer-ID-en. Finn lente seg over og smilte.
"50 kroner sier at han ringer for en date."
"Det er en avtale," ropte Noah fra vasken mens han skylte av oppvasken.
Jeg himlet med øynene og svarte på telefonen. "Sheriff Pierce, hva kan jeg gjøre for deg denne herlige morgenen?"
"Jeg beklager å forstyrre deg så tidlig, jeg vet at du holder sene timer."
"Ingen fare. Vi var akkurat ferdig med frokosten."
Han tok et dypt pust og jeg pekte på Finn, så ga jeg tommelen ned. Han bannet og slo en femtilapp på bardisken.
"Noen har levert en klage på at dere serverte alkohol til mindreårige i helgen."
Jeg hoppet av krakken og gikk frem og tilbake i rommet. "Jeg trenger vel ikke å spørre hvem som leverte klagen, gjør jeg?"
Han lo litt, noe som betydde at jeg hadde rett. Alfa Silas må ikke ha funnet noe å sette fingeren på i papirene våre. Det fikk meg til å smile litt, at han sank så lavt.
"Vi tok noen unger som prøvde å komme inn med falske ID-er. Jeg har all informasjon om det, og hans Beta tok dem med hjem den kvelden. Utenom det var det ikke en eneste mindreårig her. Jeg kan gjerne gi deg all dokumentasjon og opptak fra helgen hvis du vil."
"Det ville vært nyttig. Det ville rydde opp og også vise at dere er villige til å samarbeide. Det er en liten by, og Silas kjenner mange folk. Gikk på skole med mange her, så de kjenner hans karakter. Du som er ny her vil ikke hjelpe på saken."
Jeg tok en pust og nikket for meg selv. "Jeg kan være nede om en time med alle opptakene på en USB og all dokumentasjon for helgen."
"Greit. Det burde ikke ta så lang tid. Jeg vet at dere nettopp har spist frokost, men vil du ha lunsj etterpå?"
Jeg prøvde å skjule smilingen for guttene. "Jeg er sikker på at jeg i det minste kan ta en drink avhengig av hvor lang tid det tar."
"Høres bra ut. Sees." Han la på telefonen og jeg brast ut i latter.
Finn hevet et øyenbryn mot meg. "Hva i helvete?"
"Del potten. Ringte om jobb, men lurte inn en lunsjavtale."
Noah lo og nikket. "Hva var jobben?"
"Alfa Silas leverte en klage på at vi serverte alkohol til mindreårige tenåringer. Så nå må vi spille 'vi gjorde det ikke'." Jeg rullet med øynene og ristet på hodet. "Jeg kan like gjerne ha dette klart hver helg hvis dette skal bli normalen."
"Faen... den Alfaen kommer til å bli et problem."
Finn knuste tennene, men jeg strøk fingrene over brystet hans mens jeg gikk ut. "Ikke bekymre deg for ham. Hvis vi må sette ham på plass, kan vi det. Foreløpig er det bare en ulempe."
Noah ropte nedover gangen mens jeg åpnet døren til kontoret. "Hva med den gamle mannen?"
"Han kan vente!" ropte jeg tilbake mens jeg satte meg ved pulten og begynte å samle sammen papirene fra helgen.
Da jeg fortalte Charles at vi hadde noen av de mest avanserte sikkerhetsteknologiene, var det ikke bare for å forhindre tyveri. Vi hadde også en skanner for hver eneste ID som kom gjennom baren. Vi ansatte en søt, muskuløs collegegutt til å stå ute og skanne ID-er hver torsdag, fredag, lørdag og søndag. Han var hyggelig og svært grundig. Ulveungene trodde de kunne sjarmere ham siden han gikk på college, men de tok feil. Ryan studerte kriminaljus.
Jeg hentet og printet ut listen over ID-er som var skannet hele helgen, lastet ned all videoopptak fra alle vinkler i baren, noe som tok 45 minutter og to USB-pinner. I tillegg la jeg til alle kredittkorttransaksjoner, debetkort, Vipps, Apple Pay, Google Pay og til og med noen få PayPal-overføringer.
Vi hadde satt opp en kontantfri bar, men vi ville sikre at alle hadde mulighet til å betale på en eller annen måte. Penger var penger, uansett om de kom fra et AmEx eller Vipps. Likevel, hver drink vi serverte ble også registrert og hver transaksjon hadde et papirspor. Det var kanskje overdrevet, men det var sånn jeg håndterte alle mine virksomheter jeg hadde satt opp gjennom årene. Ekstremt grundig for å unngå problemer i fremtiden.
Når jeg hadde lastet opp filene og samlet papirene, gikk jeg opp igjen. Finn satt ved baren og Noah tok en dusj. Jeg grep motorsykkeljakken og hjelmen min, og skled føttene inn i de svarte militærstøvlene mine. Finn humret.
"Jeg er ikke sikker på om du bør gå all-in på motorsykkeljente-looken når du skal til politistasjonen."
"Jeg er dekket av tatoveringer, Finn, de har sett meg rundt i byen med Harleyen min. Jeg kommer ikke til å ta på meg en solkjole og gi dem blomster. Jeg kommer inn, med alt jeg har, for å bevise at vi ikke har gjort noe galt og at vi ikke mener noe vondt. Og hvis jeg kan dra Silas' navn gjennom søla mens jeg gjør det, er det bare en bonus."
Jeg snørte støvlene og trampet ned trappen. Jeg stappet papirene i jakken, glidelåsen opp, monterte Harleyen min og kjørte ut av parkeringsplassen. Det tok omtrent tjue minutter å nå byens sentrum hvor politistasjonen lå, og da jeg kom frem, sto Charles utenfor og røykte en sigarett med noen av de andre betjentene. Han slukket den raskt da han så meg stige av og ta av hjelmen.
"Frøken Ulrich! Jeg er glad du kunne komme."
Jeg smilte til ham. "Beklager, opplastingen for helgen tok lengre tid enn jeg trodde. Måtte bruke to USB-er."
Han vinket meg inn, og jeg gikk inn på stasjonen, veldig klar over at nesten hver eneste betjent stirret åpenlyst på meg. Charles og en annen betjent gikk inn i et rom på siden, som så ut som en blanding mellom et venterom og et avhørsrom.
"Kaffe?"
Jeg ristet på hodet. "Ikke herfra, takk. Jeg klarer meg."
Jeg åpnet jakken min og trakk ut mappen min med rundt femti sider med informasjon, samt de to USB-ene. De to så over informasjonen med store øyne.
"Dette er..."
"Overdrevet, jeg vet. Men jeg er litt eksentrisk når det gjelder virksomhetene mine."
Charles så opp på meg. "Har du startet andre virksomheter?"
Jeg nikket. "Jeg hjelper..." Jeg så på den menneskelige offiseren ved siden av ham og tilpasset svaret mitt deretter. "...familier i nød med å få et stabilt liv og jobb. Jeg bygger opp selskapene fra grunnen av, og deretter overleverer jeg nøklene til familiene for å håndtere dem. Jeg sørger for at de er dekket for alt som kan skje."
"Hvor mange har du startet?" Den andre offiseren var også interessert nå.
"Å, jeg vil si rundt tjuefem eller så. Jeg har holdt på med dette i over seks år nå. Så jeg kjenner papirarbeidet og slikt."
Charles bladde gjennom den siste delen av dokumentasjonen. "Bare barer?"
"Nei. Jeg har gjort telekommunikasjon, bakerier, barer, media, sikkerhet, gallerier. Du nevner det, jeg har sannsynligvis bygget det."
Den andre offiseren plystret. "Er dette mer papirarbeid?" Han holdt opp USB-ene.
Jeg ristet på hodet og krysset armene over brystet. "Det er opptak fra torsdag kveld til søndag. Jeg har kameraer satt opp foran, bak og inne i baren. Alle som kommer inn eller ut, samt alle inni. Den eneste delen du ikke kan se, er en trapp som går opp til våre private kvarter og kontoret mitt."
"Så er denne virksomheten din?"
Jeg smilte trist. "Ikke alene. Mine to andre medeiere... baren ble bygget for dem."
"Når vil du gå videre?" Charles så intenst på meg.
En klump satte seg i halsen. "Dette er den siste virksomheten jeg vil håndtere."
Øynene hans smalnet, og jeg visste at han var klar over at jeg ikke svarte på spørsmålet hans, men jeg ville ikke gå inn på det i dette forbannede avhørsrommet. Kanskje etter noen drinker, men ikke edru.
"Vi skal få guttene til å se på opptakene umiddelbart. Vi beklager at dette ble lagt på deg, frøken Ulrich. Vanligvis er vi ikke engang så grundige, og vi trenger faktisk bevis på at en mindreårig ble servert, men..." Offiseren kastet et blikk på Charles, usikker på om han sa for mye.
"Ikke bekymre deg for det. Hvis jeg kan bevise for dere at vi er plettfrie, vil det hjelpe med eventuelle andre problemer i fremtiden. Og vær så snill, kall meg Solaris eller Sol. Frøken Ulrich minner meg om min gamle far og at jeg ikke har ringt ham denne helgen." Jeg smilte bredt, og han lo og nikket mens han forlot rommet.