Kapittel 3
Sara
Jeg sjanglet ut av Jessicas bil, beina mine vaklet i de uvante høye hælene, mens jeg desperat dro i kjolen for å få den til å dekke mer. "Jeg føler meg som om jeg har på meg et kjøkkenhåndkle," mumlet jeg, og prøvde forgjeves å dra det klamrende stoffet lenger ned. Den kjølige natteluften ga meg gåsehud på den bare huden, og jeg ble smertelig klar over hvor mye av den som var synlig.
Jessica himlet med øynene. "Åh, slutt å sutre. Du ser fantastisk ut."
"Jeg ser ut som om jeg prøver å få rollen som 'Desperat Husmor Nummer Tre,'" svarte jeg tilbake.
"Det er poenget, dumskalle. Vi skal på pub, ikke til et kloster."
Jeg så ned på antrekket mitt. Kjolen, hvis man kunne kalle det det, dekket knapt det mest nødvendige. "Jeg er ganske sikker på at jeg har sett lengre belter."
Jessica fnyste. "Vær så snill. Dette er mildt sammenlignet med hva noen jenter har på seg. Husker du den gangen Becky kom i noe som i utgangspunktet var kroppsmaling?"
"Hvordan kunne jeg glemme det? Jeg prøver fortsatt å bleke det bildet fra hjernen min."
Vi vaklet mot pubens inngang, hælene våre klikket mot fortauet. Jeg følte meg som en nyfødt sjiraff, med vaklende bein og usikkerhet.
"Jeg vet ikke om dette, Jess," sa jeg og nølte ved døren. "Kanskje vi bare skal dra hjem og se på Netflix. Jeg hører det er en ny bra serie."
Jessica grep armen min. "Å nei, det gjør vi ikke. Vi skal inn, og du skal ha det gøy. Selv om jeg må lime et smil på ansiktet ditt."
"Er det før eller etter du stifter denne kjolen til lårene mine?" mumlet jeg.
Hun ignorerte meg og dyttet opp døren. Lyden traff oss som en vegg – musikk, latter, klirrende glass. Og lukten... en potent blanding av øl, svette og desperasjon.
"Ah, den søte aromaen av dårlige beslutninger," kvitterte jeg.
Jessica dyttet til meg. "Slapp av, vil du? Se, der er en gjeng med kjekke gutter ved baren."
Jeg myste i deres retning. "Det er ikke gutter, Jess. Det er et utdrikningslag. Og jeg tror han med tiaraen nettopp kastet opp i en plante."
Hun sukket dramatisk. "Du er umulig. Kom igjen, la oss få en drink. Kanskje litt alkohol vil forbedre holdningen din."
"Eller i det minste få meg til å glemme at jeg har på meg denne kjolen," samtykket jeg.
Vi presset oss vei til baren, noe som var omtrent like lett som å tre en nål mens man rir på en mekanisk okse. Jeg mistet tellingen på hvor mange ganger jeg unnskyldte meg for å ha tråkket på tær eller ved et uhell albue noen.
"To vodka tonics," ropte Jessica til bartenderen over støyen.
Jeg lente meg inn mot henne. "Gjør min til en dobbel. Jeg trenger all flytende mot jeg kan få."
Mens vi ventet på drinkene våre, kunne jeg ikke riste av meg følelsen av at alle stirret på oss. Eller mer spesifikt, på beina mine, som var utstilt som premieham på en bygdefest.
"Jess," hveste jeg, "jeg sverger på at denne kjolen krymper. Er det mulig? Kan polyester krympe i sanntid?"
Hun lo. "Den krymper ikke, tullebukk. Du er bare ikke vant til å vise frem dine fordeler."
"Fordeler? Jeg er ett nys unna en offentlig uanstendighetsanklage."
Jessica lo, kastet hodet bakover. "Å, kjære, det er ingenting. Vil du vite en hemmelighet?" Hun lente seg nærmere, pusten hennes varm mot øret mitt. "Jeg har ikke på meg truse i kveld. For, du vet, rask tilgang."
Jeg rykket unna, nesten falt av barkrakken. "Jessica! Det er... det er..."
"Genialt? Praktisk? Høyden av mote?" Hun hevet øyenbrynene.
"Uhygienisk," avsluttet jeg, skjelvende. "Hva om du setter deg på noe klissete?"
Hun trakk på skuldrene. "Det er et problem for Fremtidige Jessica. Nåværende Jessica er her for å feste."
Jeg stirret på Jessica i vantro, ristet på hodet. "Du har virkelig ingen skam, har du?"
Hun smilte uforbeholdent. "Nei! Og hvorfor skulle jeg? Livet er for kort til å bekymre seg om ting som 'trusekanter' eller 'offentlig anstendighet'. Du burde prøve det. Frigjør de lårene, jente!"
"Nei, takk. Jeg holder undertøyet godt på plass om det er greit for deg."
"Som du vil." Jessica trakk på skuldrene. "Men du går glipp av noe. Du aner ikke hvor frigjørende det føles."
Før jeg rakk å svare, kom drinkene våre.
Jeg tok nølende en slurk av vodka tonicen, grimaserte litt da den skarpe alkoholen traff bak i halsen. Jessica, derimot, tømte sin i en lang slurk.
"Ahh, det er saker," sa hun og slo det tomme glasset i baren. "Bartender, en runde til!"
Jeg så på henne med skepsis. "Tror du ikke du burde roe ned litt? Vi har nettopp kommet."
Jessica viftet avvisende med hånden. "Vær så snill, dette er bare oppvarmingen. Du aner ikke hva som er i vente."
"Jeg er ikke sikker på om jeg vil vite det," mumlet jeg.
"Å, kom igjen! Lev litt. Vet du hva du trenger? Et godt gammeldags one-night stand."
Jeg holdt på å sette drinken i halsen. "Unnskyld meg?"
"Du hørte meg. En uforpliktende, vill natt med lidenskap med en fremmed. Det vil gjøre underverker for stressnivået ditt."
Jeg ristet kraftig på hodet. "Ikke tale om. Absolutt ikke. Jeg er ikke den typen jente."
"Hvilken type jente? Den typen som har det gøy? Den typen som ikke overtenker alt?"
"Den typen som går hjem med fremmede," svarte jeg. "Det er utrygt, og dessuten er jeg ikke... erfaren på det området."
"Det er nettopp derfor du burde prøve det!" utbrøt Jessica, øynene hennes lyste opp. "Tenk på det som en læringsopplevelse. Seksualundervisning: Avansert nivå."
"Du er uforbederlig, vet du det?"
"Jeg foretrekker 'eventyrlysten'," sa hun med et blunk. "Men seriøst, Sara, du må løsne opp. Når var sist gang du gjorde noe spontant?"
Jeg åpnet munnen for å argumentere, men lukket den igjen. Hun hadde et poeng. Livet mitt hadde blitt en serie rutiner og trygge valg. Men likevel...
"Jeg vet ikke, Jess. Det er bare ikke meg."
Hun sukket dramatisk. "Greit, vær en festbrems. Men jeg, for min del, skal definitivt prøve lykken i kveld."
"Du er ikke seriøs," sa jeg, hevet et øyenbryn.
"Dødsseriøs," svarte hun og tømte resten av drinken sin. "Mamma er på jakt."
Etter noen drinker, kom en høy mann bort til oss ved baren. Han hadde nøye rufsete hår og et smil som skrek, 'Jeg eier en båt, og pappaen min er advokat.'