Kapittel 4 SLÅSS!
Alpha Jack:
Vi nikket begge i enighet da han gikk tilbake i skyggene for å se det fantastiske showet som skulle begynne. Vi fant veien til teltet vårt, hvor jeg tok plass på den opphøyde plattformen.
"Velkommen, medkrigere, til Demon Wolf Clan for å delta i denne Fighter's Championship. Dere har kanskje spurt dere selv, hvorfor? Vel, siden vi alle har én ting til felles, kamp, hva er vel bedre enn å vise frem kampferdighetene til våre omkringliggende naboer."
"Jeg, Alpha 'Blodløse' Jack, vil gjøre dette verdt det. Til seieren, en plass i min elitekrigerhær. Ti av mine beste krigere har blitt meldt på denne kampen, ikke ta dem lett på, for de er trent til å drepe eller bli drept. Dette er en kamp uten nåde med mindre jeg finner det passende. For alle sideinnsatser kreves en fem prosent husbetaling for å delta i denne kampen. Har noen problemer med det, så kan dere gå, hvis ikke la oss sette i gang." Jeg sto der noen øyeblikk og så rundt på folkemengden, krigerne og trenerne.
Titan skilte seg ut blant dem med sitt selvsikre ansikt, brystet puffet ut som om han allerede hadde vunnet.
Da han snudde seg for å gå tilbake til deres oppstillingstelt, fanget en skjønnhet mitt blikk.
Hun stirret ut i rommet, uten å vise noen følelser, bare ren blodtørst. Hennes svarte hår i en høy hestehale svaiet da hun snudde seg for å følge Titan med sine lange, slanke ben, barbent.
Huh. Naturlig, tenkte jeg.
Shortsen hennes klemte rundt rumpa og definerte det hjerteformede vidunderet, ryggmusklene rykket, flexet mot materialet på den svarte tanktoppen.
"Faen! Hun er en gudinne," brølte Goki, og fikk meg til å le.
"Det må være krigeren Eli snakket om," svarte jeg nikkende.
"Det er noe med henne... Jeg kan ikke lukte henne," snuste Goki.
"Ja, du har rett. Det kan være de andre duftene rundt henne," sa jeg og snuste i luften.
"La oss se hva hun kan gjøre," svarte Goki og tok plassen sin igjen i skyggene.
Jeg snudde meg og tok setet mitt ved siden av Eli og Seth som rakte meg et glass whisky. Eli ga meg et ondt smil. Lenende seg fremover.
"Så du henne?" Han smilte ondskapsfullt og nikket mot oppstillingsteltet.
"Ja, det gjorde jeg. Hun ser ikke ut til å være mye sterkere enn de fleste, men vi får se," sa jeg og nippet til whiskyen, sideblikkende på Eli.
"Hun er nummer fire til å kjempe," sa Eli og lente seg tilbake i stolen, krysset armene over brystet.
Jeg så skuffet på de første tre krigerne som bukket under for mine krigere.
Ingen overraskelse, de bjeffet mer enn de bet. Alle visste at mine krigere ikke var en spøk.
Lyden av kjettinger fanget oppmerksomheten min da Rocko, min fjerde rangerte kriger, gikk inn i arenaen.
Rocko var solid muskel, men ikke la det lure deg.
Han var rask og stille. Hvis jeg noen gang trengte noe gjort stille, var det han jeg sendte. Jeg følte meg dårlig for at han ble paret opp mot vår lille kvinne, men dette er en god mulighet til å se hva hun faktisk kan gjøre.
Rocko nikket mot oss, og mottok et nikk tilbake mens han tok sin posisjon til høyre i ringen.
Folkemengden gispet, hvisker spredte seg da hun gikk inn i ringen. Samme steinansikt som tidligere, små perler av svette glitret under den nedgående bayou-solen. Fuktigheten var kvelende, men hun beveget seg grasiøst til sin plass, rullet med nakken, flexet fingrene, ballte hendene i knyttnever og slappet av igjen.
"Hun ser ut som en trent morder," lo Goki.
Jeg nikket enig.
"KJEMP!" ropte Eli.
Rocko gjorde det første trekket, slo knyttneven inn i siden hennes, uten å vise tegn til smerte, grep hun hodet hans og hoppet opp, slo kneet inn i kjeven hans.
Rocko vaklet bakover da hun tok åpningen til å ta en løpende sklid mellom beina hans. Slo et slag mot innsiden av låret, sparket knærne hans bakfra, fikk ham ned på ett kne.
Rocko svingte rundt, grep beinet hennes og slo henne i bakken, la kalkulerte slag mot ribbeina og sidene hennes.
Hun holdt armene i en forsvarsposisjon, stoppet Rockos knyttneve og holdt den fast mens han kastet den andre knyttneven, som også ble holdt på plass. Hun blottet et ondskapsfullt smil, slo fremover og knuste Rockos nese. Blodet sprutet, rant nedover haken hans og på brystet hennes. Et nytt hardt hodeslag sendte Rocko vaklende bakover nok til at hun kunne skyve ham tilbake med føttene.
"Faen, hun er tøff," lo Eli og kikket på meg.
Jeg nikket uten å ta øynene fra bevegelsene hennes. Rocko knurret, strakte ut neglene og fniste mens han tok posisjon for å angripe.
"Kom igjen, store kar, vis meg hva du har," lo hun og tok to skritt tilbake, strakte ut neglene og knakk nakken.
Det var da jeg så glimtet i øynene hennes.
"Sølvøyne," ropte Goki.
"Kan ikke være. Det var bare en drøm," pustet jeg ut og så nærmere på henne.
Rocko slapp ut et lavt knurr før han slo mot brystet hennes, hun skrittet til siden, blodet sildret sakte fra klo-merket og rant nedover armen hennes.
Hun svingte hånden oppover, traff haken hans mens han steg bakover uten å være oppmerksom, hun klorte ham over de øvre lårene med den andre hånden. Rocko kastet et hardt spark mot brystet hennes, slo henne bakover, stoppet midt i gliden med neglene og snurret rundt, løp rett mot ham i full fart.
Faen! Hun er rask.
Hun utløste slag etter slag, klør etter klør, brukte beina hans mens hun hoppet opp, viklet beina rundt halsen hans, stakk neglene inn i begge sider av ribbeina hans. Rocko hveste av smerte, blodet samlet seg fra sårene hans. Hun strammet grepet rundt halsen hans, klar til å avslutte ham.
"Jack, skal vi stoppe henne?" Eli lente seg over og spurte med et hevet øyenbryn.
"Rocko er en av våre beste snikmordere," lo jeg og nikket.
"NOK!" ropte jeg.
Publikum senket hodene, så sjokkerte ut.
Hun snudde sakte hodet med et ondt smil, fortsatt hengende rundt Rockos hals mens han sakte falt på knærne. Hun hoppet av ham, stirret ned på ham, blodet samlet seg nedover sidene hans og malte den solbrune huden hans rød. Han begynte å le.
"Du er en tøff bitch," hvisket han, noe som resulterte i et jernhardt slag over ansiktet.
Jeg så på mens Rocko falt på hendene og pustet tungt. Han ga meg et stort smil.
"Han godkjenner henne," lo Seth og kikket over på Eli og meg.
"Hva heter du, kriger?" spurte jeg og skjulte smilet mitt. Øynene hennes glitret sølv før de roet seg til den gråblå fargen med grønne flekker, pustet tungt for å roe pusten.
"MEI!" utbrøt hun og så mellom Eli, Seth og meg.
Hun vurderte oss.
"Mei, jeg liker det. Jeg liker henne," smilte Goki.
"Veldig bra, jeg stoppet deg fra å drepe en av mine eliter. Vær stolt av deg selv," ropte jeg og krysset armene over det brede brystet mitt.
Hun snudde på hælene, kastet hånden opp og gikk ut av arenaen.
Hun bare gikk bort fra oss uten å gi et blikk til, øynene festet rett frem. Jeg så på mens de andre krigerne bøyde hodene ved hennes tilnærming før hun forsvant inn i teltet.
"Eli, gå og inviter henne til middag med oss i kveld," sa jeg og vendte meg mot Eli før jeg satte meg. Seth nikket med et smil og rakte meg en ny whisky.
"Sørg for at hun blir godt tatt vare på, få en av de kvinnelige krigerne til å følge henne," sa jeg og virvlet den ravfargede drikken mens jeg så på bølgene etterlate spøkelsesaktige spor på glasset, før jeg tok en slurk.
"Som du ønsker, bror," sa Eli og reiste seg, sprintet gjennom mengden.
"Hun så ikke ut som hun ønsket å stoppe, Jack," lente Seth seg frem og kikket på meg fra siden.
"Ja, men hun holdt også tilbake da Rocko kalte henne en 'bitch'. Så du ikke hvordan kroppen hennes spente seg?" smilte jeg og så Seth nikke.
"Titan har virkelig levert en veldig god kriger, en som jeg er villig til å beholde," lo jeg og tok en ny slurk av whiskyen min.
Vi så på mens kampene fortsatte med et par nære tilfeller, men mennene mine fant styrken til å stå opp og vinne.
Tankene mine var på Mei, det steinharde, følelsesløse ansiktet.