Kapittel 5 Hundene, sir?
Mei:
Det var opphissende.
Jeg har aldri følt meg mer levende i en kamp, å se hvordan Alpha Jacks krigere bøyde hodene sine til meg da jeg forlot arenaen, fikk meg til å smile innvendig.
"Alpha Jack er ganske kjekk," sa Kyou.
"Ja, det skal han ha," lo jeg tilbake.
Vi gikk inn i teltet vårt og ble møtt med et slag fra Titan. De mørke øynene hans og det onde smilet indikerte at han hadde noe skummelt på gang.
"Tror du jeg vil tillate deg å forlate meg?" hveste Titan, den varme whiskey-pusten hans traff ansiktet mitt.
"Vel, du hørte Alpha annonsere at hvis en kriger kunne beseire en av hans krigere, så ville han tilby en plass i hæren sin. Jeg er ganske sikker på at 'Nei' ikke er et alternativ," lo jeg, mens jeg gikk mot vaskefatet.
Et hardt spark i ryggen sendte meg fremover inn i en trestolpe, Titan presset hodet mitt fast mot den mens han førte hånden opp langs siden min.
"Kom deg av meg NÅ!" brølte jeg, vibrerende mot stolpen.
"Eller hva?" hveste han i øret mitt mens hånden hans snek seg rundt foran, klemte brystet mitt. Følte ereksjonen hans presse mot baksiden min, fikk meg til å brekke meg, kastet benet opp og traff hardt på skrittet hans.
Han hylte og grep ballene sine, falt på knærne mens jeg sto foran ham, klar til å rive kroppen hans i stykker, da jeg hørte noen kremte.
"Forstyrret jeg?" sa en ukjent mann, trådte inn i teltet og så mellom Titan på knærne og meg, med klørne fullt utstrakt.
"Hva? Kutte denne dritten i fileter? Nei, du forstyrret ikke," svarte jeg, vendte blikket tilbake til Titan som sakte reiste seg. Sparket ham i ansiktet for å få ham til å bli nede.
"La meg introdusere meg selv. Jeg er Eli Rockwell, Beta og bror til Alpha Jack, som har bedt deg om å bli med oss til middag," sa Eli stolt, bøyde seg lett.
"Hun skal ingen steder bortsett fra tilbake med meg," harket Titan, prøvde å reise seg igjen, mens jeg slo kneet mitt inn i ansiktet hans.
"Bli nede, din ekle dritt," spyttet jeg i ansiktet hans, gravde klørne inn i siden av ansiktet hans, knurret.
"Rolig, morder, vi skal ta oss av Titan, men hvis du vil være så snill å følge meg, skal vi få deg vasket og kledd," smilte Eli, rakte hånden ut til meg. Jeg slapp motvillig klørne da jeg så tre krigere komme inn i teltet og ta Titan i armene.
"Hva planlegger dere å gjøre med ham?" spurte jeg mellom sammenbitte tenner mens jeg så på Eli, studerte ansiktet hans.
"Hva vil du at vi skal gjøre med ham?" lo Eli, kastet et sideblikk på Titan.
"Jeg vil kutte av pikken og ballene hans og mate dem til hundene hans mens han ser på," smilte jeg ondskapsfullt, mens Eli og de tre krigerne rykket til ved ordene mine.
"Det kan ordnes," smilte Eli tilbake, så over skulderen på Titan som ristet.
"Bra! Jeg håper dere gutta ikke er skvetne," lo jeg, gikk ut av teltet, hørte Titan rope, "du gale kjerring, jeg skal drepe deg."
Det var det! Jeg snudde meg raskere enn Eli kunne fange meg, gravde klørne mine inn i Titans lyske, og skar av ballene og pikken hans.
Jeg snudde meg, kastet dem over skulderen til de to schæferhundene hans som satt i hjørnet. Krigerne sto frosset, med øyne og munner vidåpne.
"FAEN! Så mye for å ha en torturfest." Eli lo og snudde seg for å gå bak meg.
"Brenn kroppen hans, og eventuelle gevinster han hadde går tilbake til huset." Eli pustet tungt og viftet med hånden i luften.
"Hva med hundene, Sir?" spurte en kriger.
Jeg stoppet, plasserte langfingeren og tommelen i munnen, og lot en høy fløyte slippe ut. Begge hundene kom til min side.
"Der har du svaret ditt." Eli lo og ristet på hodet.
Jeg fulgte Eli inn i det enorme steinhuset som sto fem etasjer høyt, mer som et slott med alle de fargete glassvinduene, mørkt mahognitreverk og store katedraltak. Eli gikk bort til en trepanelvegg, og jeg hevet et øyenbryn da han trykket på en liten knapp, som avslørte en heis.
"Vel, pokker! Hvilke andre hemmeligheter skjuler du her?" spurte jeg, og gikk inn i heisen, fulgt av Eli og en kvinnelig kriger. Eli lo mens han trykket på øverste knapp.
"Bli her lenge nok, og du kan bli overrasket over hva du finner. Akkurat nå er det eneste gjesterommet som er åpent på Alphas etasje, men på den andre siden av fløyen. Riley vil hjelpe deg med å gjøre deg klar og vise deg rundt til middagstid." sa Eli, og så over skulderen og pekte på den kvinnelige krigeren.
"Hei, jeg er Riley." Hun smilte bredt og nikket med hodet.
Det myke brune skulderlange håret hennes svaiet forsiktig med hodet, og rammet inn de store ravfargede øynene hennes. Hun var kanskje på min alder, men kortere enn meg.
"Hei, jeg er Mei." Jeg nikket tilbake til henne med et lite rett smil.
Heisen stoppet og avslørte gulv-til-tak vinduer med utsikt over sumpen, og jeg lærte hva dette stedet het da vi kom.
Det var annerledes enn fjellene. Eli svingte rundt hjørnet og stoppet foran massive håndskårne mahognidører, og dyttet dem opp for å avsløre et enormt soverom med gulv dekket av myk grå-hvit granitt som fløt gjennom hele rommet. Store glassdører åpnet seg for å avsløre terrassen, med utsikt over en stor innsjø omgitt av trær. Himmelen ble til dype fiolette, rosa og oransje farger mens kveldssolen gikk ned i det fjerne bak innsjøen og kastet et speilbilde av himmelen.
Til venstre var det en stor himmelseng med myke grå gardiner som hang ned til gulvet og skjulte det overdrevne sengeteppet. Til høyre var det en flatskjerm-TV, ikke mye behov for den fordi jeg aldri fikk lov til eller hadde luksusen å se på. To dører til venstre for sengen avslørte et veldig romslig bad, og den andre så ut som en garderobe. "Hva vil du gjøre med hundene?" spurte Riley, og så bort på Eli for å forsikre seg om at det var greit.
"Få Roger til å hente dem for bad og ta dem ned til kjøkkenet for middag," sa Eli og snudde seg mot meg for å forsikre seg om at det var greit. Jeg nikket lett.
"Gi Roger beskjed om at hannen heter Lui og hunnen heter Li," sa jeg mens jeg bøyde meg ned og klappet dem på hodet.
"Alt i orden. Jeg linket ham til å være her om cirka tretti minutter, så du kan overlevere dem til ham. Vi trenger ikke at fingre forsvinner," lo Eli mens han snudde seg for å gå ut av rommet, ga meg et siste blunk før han lukket døren.
"Rett. La oss få deg i dusjen; jeg er sikker på at du vil vaske håret ditt," smilte Riley mykt og klappet hendene sammen mens hun pekte mot badet.
Gulvene var av samme granitt som soverommet. En stor walk-in dusj vendte mot vinduene fra gulv til tak. Til høyre var det et badekar stort nok til å romme fire personer med en fantastisk utsikt over innsjøen.
"Ikke bekymre deg. Ingen kan se inn. De er enveisspeil," sa Riley mens hun justerte temperaturen på dusjvannet, og de åtte vannstrålene skjøt ut i alle retninger.
Ok, dette er helt annerledes enn vaskefatbadene jeg var vant til å ta, bortsett fra den natten. Glem det... han er død.
Jeg snudde ryggen til Riley for å kle av meg. Ingen grunn til å være sjenert. Et høyt gisp fanget oppmerksomheten min, og jeg grep raskt håndkleet for å dekke forsiden min mens jeg snudde meg mot Riley. Øynene hennes var store og nesten våte, mens hun holdt hånden over munnen i ren sjokk.
"Ryggen din, Mei," hvisket hun mens hun sakte gikk mot meg og gestikulerte for at jeg skulle snu meg rundt.
"Kan jeg?" spurte hun om tillatelse til å berøre arrene og de ferske blåmerkene langs ryggen min.
"Jeg føler dem ikke lenger. Det er ingenting å bekymre seg for," sa jeg og så over skulderen mens jeg trakk på skuldrene som om det bare var en annen ting.
"Mei, noen av disse er veldig dype. Hvor lenge?" spurte hun mens hun fulgte den lengste som gikk fra høyre skulderblad ned til venstre hofte, skade fra pisk med sølvtråd.
"Siden jeg var fire, men den virkelige torturen begynte da jeg var åtte. Så, fjorten år," sa jeg og snudde meg rundt, ga henne en mild klapp på skulderen og gikk mot dusjen.
"Å, Mei. Jeg er så lei meg," hvisket hun mens tårer rant stille nedover kinnene hennes.
"Jeg skal gå og gjøre klar klærne dine. Nyt den dusjen. Du fortjener det," smilte hun bredt til meg. Jeg nikket forsiktig og trådte inn i det varme vannet, følte hver muskel skrike mens de slappet av. Jeg holdt hodet under vannet og så det gå fra en skitten rødbrun til klar. Jeg la merke til kroppsskrubben og tok den for å avsløre en frisk kirsebærblomstduft, bedre enn jasmin. Jeg avskyr den lukten. Til slutt kom jeg ut av dusjen, pakket meg inn i det store kremfargede håndkleet som var som å pakke kroppen min inn i bomull. Riley hadde gjort klar en tannbørste ved vasken med et glass blå væske som luktet mint.
Jeg måtte alltid bruke en klut rundt fingeren for å rense tennene mine, så det å faktisk pusse dem føltes rart, men forfriskende. Den blå væsken brant som bare det i munnen min, men gjorde pusten min veldig mintaktig. Jeg gikk ut i soverommet og fant Riley ventende, som vinket meg til å sette meg ned med en børste og noen andre redskaper.
"Hvordan vil du ha håret ditt?" spurte hun mens hun børstet gjennom mine svarte lokker med milde fingre. Det var nesten hypnotiserende hvordan fingrene hennes jobbet gjennom håret mitt.
"Jeg har alltid bare hatt håret i en hestehale, en fransk flette én gang, men jeg liker dem ikke." Jeg ristet av meg minnet og så på Riley i speilet mens hun fulgte med på ansiktsuttrykkene mine.
"Hva med at vi gjør noe halvveis opp og halvveis ned, fordi du har en veldig vakker nakke og kragebein." Hun smilte bredt og begynte å hente ting, og forvandlet håret mitt til et kunstverk.
Hun påførte noe som het 'maskara' og 'eyeliner', og sa at jeg hadde veldig naturlige trekk som ikke trengte ekstra detaljer. Før jeg rakk å se på meg selv, dro hun meg bort til sengen hvor hun hadde en utrolig enkel svart kjole som falt forsiktig fra hoftene ned til gulvet. Stroppene falt til sidene, og eksponerte skuldrene mine, men dekket den fyldige brystkassen min. Hun rakte meg et par truser, og hevet et øyenbryn mens hun så på meg, og stilte spørsmål ved valget.
"De kalles 'boy shorts'. Du vil like dem, og siden kjolen har en innebygd BH, trenger du bare disse." Hun smilte, og forsikret meg om valget sitt.
Jeg må innrømme at de var utrolig komfortable. Hun hjalp meg med å trekke dem på under kjolen, justerte brystene mine slik at de var godt plassert, og ga meg et par svarte flate sko. Da hun endelig lot meg se i speilet, var jeg først redd, men så slappet jeg av og tok inn bildet av meg selv.
"Du er vakker, Mei." Kyou nynnet smilende.
"Vi er vakre." sa jeg smilende tilbake til henne.
Jeg hørte en banke på døren, og snudde meg for å se Riley åpne døren og slippe inn en ung mann. Han var rundt seksten, med kort svart hår, lysebrune øyne, veldig brun og velbygd. "Mei, dette er Roger. Han er her for Lui og Li." Riley smilte og vinket meg bort mens Lui og Li reiste seg og fulgte meg for å hilse på Roger.
"Hei, Roger. Dette er Lui og Li, ta godt vare på dem... de er mine eneste venner." Jeg knelte ned for å klappe dem bak de oppreiste ørene, og så opp og så Riley holde hånden over munnen sin mens Roger nikket.
"De vil bli behandlet som kongelige." Han smilte og klappet på benet sitt for at de skulle følge ham. Begge så opp for å forsikre seg om at det var greit. Jeg ga dem en forsiktig klapp på hodet og nikket.
"Hvis de blir sta, bare plystre, så følger de etter." Jeg sa og gestikulerte med fingrene hvordan jeg plystrer til dem, og glatt ut det myke, fløyelsaktige silkestoffet, og reiste meg med et fast smil. Roger nikket og dro med Lui og Li logrende bak seg.
"La oss få deg ned til middag. Skal vi." Riley smilte og vinket meg ut med hånden.
Mat! Ordentlig mat.