Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 638 Seraphina fortjener noen leksjoner

Når Seraphina gråt, så hun ut som et lite barn, gispet etter luft.

Hun lot alt komme ut, uten å holde noe tilbake.

Til slutt kom George med kaffen og bakverkene, satte dem på bordet, og forsvant raskt ut igjen.

Seraphina gråt i det som føltes som en evighet.

Hun gråt så hardt at hun nesten ikke ...