Kapittel 3: Søte drømmer
Harper åpnet øynene og så opp på fullmånen på den skyfrie himmelen. Deretter så hun seg rundt på omgivelsene. Den lette brisen fikk skyggene fra de svaiende trærne til å danse. Hun skalv i sin silkepysjamas.
"Hallo?" ropte hun, stemmen bar av vinden og ekkoet i natten.
Så kom en imponerende skikkelse ut fra bak et massivt tre. En ting var sikkert, det var ikke et menneske. Med tykk pels av hvitt og grått som dekket kroppen og isblå øyne som så inn i hennes egne brune. Nei. Det kunne ikke være et menneske, men en ulv.
En enorm ulv.
Harper gispet da det majestetiske dyret sirklet rundt henne. De store potene lagde en svak dunk hver gang de traff bakken. Hjertet hennes begynte å slå vilt i brystet da blikket dens gled opp og ned over kroppen hennes. Kjevene åpnet seg litt, spytt dryppet, skarpe tenner glinset som om de ikke kunne vente med å synke inn i kjøttet hennes.
"Ikke skad meg," klarte Harper å hviske, en virvelvind av følelser spredt inni henne bortsett fra frykt. Av en eller annen merkelig grunn følte hun ingen frykt for den store, skumle ulven.
Så spisset dyret ørene som om noe kalte på det. I løpet av sekunder luntet det tilbake inn i skogen og forsvant.
Og av en enda merkeligere grunn fant Harper seg selv løpende etter det. "Vent! Vent på meg! Ikke forlat meg! Vent!"
Hun løp raskt, forbi trær og fulgte stien som ble laget foran henne, til hun møtte en annen skikkelse. Men det var ikke en ulv. Det var en mann ved en innsjø, hans nakne kropp badet i lyset fra månen.
Harper gispet av vinden bak seg, og hun skalv ved synet foran seg. Hun lukket øynene, og så snart hun åpnet dem igjen, sto mannen allerede rett foran henne.
De samme ravgule øynene låste seg i hennes.
"Hei igjen, kjære Harper," sa mannen, stemmen hans var dyp og fylt med begjær.
"Hva er du?" spurte Harper i stedet.
"Jeg er overrasket over at du fortsatt ikke har funnet det ut."
"Hva gjør du her?"
Mannen smilte skjevt. "Fordi du er en nysgjerrig liten katt."
"Hva gjør jeg her?"
Mannen smilte. "Den samme grunnen til at du var her forrige uke. Og uken før det. Og uken før―"
"Hva? Nei. Jeg var ikke her forrige uke eller uken etter det. Jeg forstår ikke. Hvorfor fortsetter jeg å komme tilbake? Hvorfor er det alltid det samme―"
"Shhh." Mannen avbrøt henne ved å heve fingeren over munnen sin. "Jeg kan lukte din opphisselse, kjære Harper," stønnet han og tok inn duften hennes.
Harper åpnet munnen for å svare, men mannen dro nattkjolen hennes over hodet, løftet henne opp og la henne på en blomstereng. Uten å gi henne en sjanse til å si et ord til, begynte han å plante myke kyss i munnvikene hennes, beveget seg nedover kjeven, og bet seg inn i skulderen hennes før han kysset seg vei nedover halsen.
Harper kunne ikke holde tilbake gispet som unnslapp halsen hennes så snart hun følte hans varme munn lukke seg over brystet hennes, den grove hånden som dro opp og ned langs ribbeina og midjen hennes. Den andre hånden strøk hennes indre lår, ertende hennes senter.
Så bet tennene de følsomme tuppene av brystene hennes. Hun begynte å stønne av ren lyst. "Hva er du?" hvisket hun igjen.
Men mannen svarte med tungen, slikte og krøllet den rundt de harde knopene hennes. Da Harper åpnet munnen igjen for å kreve et svar, grep sterke hender plutselig anklene hennes. Hun stønnet høyt av nytelse så snart hun kjente tungen slikte de våte foldene hennes.
"Vær stille, kjære Harper," knurret mannen mellom beina hennes, mens han slikket henne aggressivt.
Harper kjente blodet pumpe og samles i midten av kroppen der mannen fokuserte all sin oppmerksomhet. En orgasme var innen rekkevidde, men så stoppet det. Kroppen hennes kollapset fra nesten krampe da mannens ertende tunge trakk seg bort fra den bankende knoppen hennes.
"Er du seriøs?" klynket hun nedenfor. Øynene hennes feide over mannens nakne bryst. Hun var i ferd med å få et raserianfall da han gikk ned på henne igjen—kysset innsiden av lårene hennes og sugde på de dryppende foldene hennes.
Selv om det først kom som en overraskelse for henne hvordan kroppen hennes reagerte, vred Harper seg og prøvde å gni seg mot tungen da hun mistet all kontroll over kroppen sin. Hun brydde seg ikke lenger. Hun hadde ikke vært sammen med en mann på flere år, og noen netter hadde vært vanskeligere enn andre. Hun skulle ta alt hun kunne fra ham.
Og da hun følte mannens munn lukke seg over midten av henne og begynte å suge og slikke henne raskere, skrek hun i en het røre. Hun kunne ikke tro hvordan en tunge kunne sende henne over kanten og inn i hennes første klimaks på flere år. Hun kunne ikke holde ut lenger. Blodet strømmet til det bankende mellom beina hennes. Hun slapp ut en serie høye stønn da nytelsen ble for mye for kroppen hennes å håndtere.
"Kom nå, kjære Harper."
Hun grep tak i mannens fyldige hår og holdt fast mens hun skrek i ekstase. For henne var det ingen ord som kunne beskrive den ekstreme følelsen hun red på.
Etter år med å lure på hvordan det ville være å være sammen med en mann igjen, var hun endelig med en. Og en perfekt en også.
Hun sank sammen, og mens hun fortsatt pustet tungt, bygde spenningen seg opp igjen inne i henne da hun kjente hodet av mannens ereksjon ved inngangen hennes.
"Er du klar for hovedretten?" hørte hun mannen si. Hun svelget hardt så snart hun følte ham sakte arbeide hele lengden inn i henne.
"Du må spre deg bredere for meg, kjære Harper."
Å, pokker!
Så våknet Harper brått, kjempet for å få puste og svettet over hele kroppen.
"Hva i helvete?" mumlet hun for seg selv.
Det var nok en av de virkelig rare drømmene hun hadde hatt siden hun begynte å jobbe hos Carmichaels – som hun var veldig sikker på bare skjedde fordi hun var både stresset og frustrert over å jobbe i det private næringslivet.
Og da hun tenkte mer på det, innså hun at den spesielle drømmen var så mye annerledes enn de forrige. For denne gangen var ulvens øyne annerledes, og mannen ved innsjøen var ikke Lucas.
"Alex? Hva i helvete?" freste Harper.