Kapittel 6 Alfaens seng
"Nå har du gjort det. Jeg visste at du var en spion," sa Ginger triumferende.
Hva var hun? Åtte år?
Lyle prøvde å holde ham tilbake, men Gabe viftet ham bort som en flue.
Gabe stormet inn i stuen. Jeg slapp vesken min. Dette var ikke Alfaen fra i går. Dette var en mann høy på makt og raseri. Øynene hans lyste rødt og en svart ulv skinte gjennom.
Han kom rett mot meg. Mine såkalte venner spredte seg. Jeg rygget, men det var ikke nok til å komme unna Gabe.
Han grep skuldrene mine og presset meg mot veggen. Jeg var fanget mellom kroppen hans og veggen bak meg.
"Er de her for deg?" bjeffet han.
"Hva?" Jeg krympet meg under varmen fra blikket hans.
"Ikke spill dum. Dette er første gang Dare-flokken har satt fot på mitt land."
"Jeg sverger. Jeg har ingen anelse om hva du snakker om."
Gabes kraft traff meg som en direkte stråle fra solen. Tårer trillet nedover kinnet mitt. Han grep meg strammere.
"Tårer vil ikke redde deg."
"Stopp, bare stopp." Jeg følte det som om jeg var plassert under en blokk av sement og noen hoppet på blokken.
Jeg gled ned veggen samtidig som synet mitt sviktet meg. Jeg følte varme. Jeg så ild foran meg. På toppen av hus, på folks rygger fulgte de utstrakte kjøtt. Deres skrik fylte ørene mine. Skrik av terror. Frykt for å bli levende brent.
"Hun later som. Kom igjen, hun jobber med dem," ropte Kenzie.
"Hun kan ikke late som, bare se på henne. Hun kan ikke være så god skuespiller," skjøt Ash tilbake.
Jeg innså at jeg hadde holdt for ørene og grått mens jeg krøllet meg sammen på gulvet.
"Gabe, hva i helvete mann?" spurte Lyle.
Jeg åpnet ikke øynene selv om jeg ville. Alt jeg så var kaos og ødeleggelse. Jeg følte meg der med dem.
I et øyeblikk ble jeg løftet opp fra bakken og vugget som en baby. Jeg åpnet øynene og skrikene ble fjerne. Jeg var i Gabes armer.
"Hva i helvete gjør du?" snappet Kenzie.
Gabe strammet grepet om meg. Han svarte ikke, han bar meg ut av stuen.
"Kompis?" spurte Bane.
Kenzie var i ferd med å angripe, men hennes med-betaer holdt henne tilbake.
"Nok. Ingen følger meg," ropte Gabe.
"Du bør flå henne levende," snerrte Kenzie.
Hennes ord var det siste skremmende jeg hørte før hodet mitt begynte å dunke og jeg besvimte. Drømmene mine var tomme og svarte som et svart hull. Jeg våknet med hjertet hamrende og satte meg opp for å undersøke omgivelsene.
"Bra. Du er våken."
Gabes stemme kom fra høyre. Han lente seg mot veggen nær sengen og ved vinduet. I det minste var han ikke i et raseriutbrudd.
"Ja?"
"Hva var det der om?"
Jeg gned baksiden av hodet fordi det var der det gjorde mest vondt før jeg besvimte.
"Jeg... jeg vet ikke."
"Du må gi meg mer enn det, Layla." Han krysset rommet og satte seg på sengen.
Kraften hans nådde meg igjen, tvang meg til å fortelle sannheten.
"Ild. Overalt. Det var det jeg så."
Jeg gned skuldrene mine og stirret på teppet. Gabe dro dynen opp til midjen min. Kanskje det bare var meg, men jeg syntes det var hensynsfullt av ham, med tanke på at han var i ferd med å rive meg i to.
"Hva i helvete betyr det?" snappet han.
"Jeg vet ikke! Det var forferdelig. Det føltes som et mareritt."
"Mareritt skjer ikke når du er våken."
"Dette gjorde det."
Gabe sukket tungt. Skuldrene hans sank og han så meg i øynene som om han stirret inn i sjelen min.
"Fullmånen er i morgen kveld. Du skal forvandle deg da. Jeg vil vite hva du er når du gjør det."
Jeg nikket og stirret på de skjelvende hendene mine. Gabes hånd kom og børstet håret bort fra ansiktet mitt. Jeg så opp og han vugget kinnet mitt i den store håndflaten sin.
"Få litt hvile."
"Her?" spurte jeg da han reiste seg.
"Gjør det deg ukomfortabel?"
"Jeg... vel."
Han smilte skjevt, "Jeg skal ikke gjøre noe mot deg."
Han gikk ut, men han lot døren stå på gløtt så jeg kunne høre at noen andre var der ute.
"Hva i helvete?" snappet Kenzie.
"Hei," advarte Gabe.
"Hvorfor er den hore i rommet ditt? Skal du virkelig ligge med fienden?"
"Det skal jeg ikke," bjeffet han. "Jeg har ikke tid til sjalusien din, Kenzie. Dean kommer i morgen, og vi må gjøre oss klare. Snakk med Lyle og Bane om å sikre grensene. Han kommer ikke alene."
"Alfa-kongen kommer?"
Hjertet mitt begynte å rase. Alfa-kongen?