Kapittel 2: Silent Stalker
Ukjent:
Gående ned den stille smugveien i det franske kvarteret, lyttet jeg til de forskjellige Blues Jazz-tonene som ekkoet forførende fra brosteinsbakken mens jeg undersøkte omgivelsene, før Mardi Gras skulle sparke i gang for fullt om to dager.
Bilder av min nydelige rødhårede kvinne, utstrakt på den king-size sengen i min avsidesliggende hytte i de Alaskiske fjellene, fikk lysken min til å verke dypt mens blandingen av alkohol svevde gjennom den kommende Louisiana-natten.
"Hvorfor må vi vente?" Storm, ulven min, knurret dypt da et synlig beruset par tumlet inn i smugveien, kyssende mot murveggen.
"Hun må være atten, men ikke bekymre deg, vi skal få vår smaksprøve," svarte jeg mørkt mens jeg gikk sakte forbi paret, stønnet og gryntet, og trakk hetten opp fra min spesiallagde bikerjakke.
Jeg trådte lydløst ut på Bourbon Street mens jeg speidet etter en anstendig bar for å holde øye med min "Prinsesse", og fant en ikke langt fra Bourbon Hotel. Den myke twangen av klassisk Blues ekkoet fint fra det katedralformede taket mens jeg satte meg ned ved baren, opplyst av skiftende LED-lys, med gamle Blues-memorabilia.
"Hva vil du ha, søta?" Den tungt sørstatsaksentuerte bartenderen spurte mens hun serverte noen flere kunder shots med whiskey.
"Topphylle whiskey, trippel," sa jeg kaldt mens jeg skannet gaten som nå fyltes opp med tidlige Mardi Gras-festdeltakere.
"Her har du, søta. Tolv dollar." Hun snakket mens jeg så på hennes skjelvende hånd, helte min trippel shot med whiskey, satte ned en tjue og vinket til henne for å beholde resten som tips mens jeg drakk trippelshoten i en slurk.
Jeg pekte på en Miller Lite-flaske i kjøleren, ga henne en tjue til, mens hun åpnet korken og satte flasken hardt på bardisken mens jeg gikk utenfor, lente meg mot balkongoverhenget fylt med perler, og så nøye på lysene som kom til liv i Bourbon Hotel mens vår lille entourage slo seg til ro på rommene sine for festuken.
Mest sannsynlig ville jentene ta toppetasjen mens brødrene tok underetasjen, så de fortsatt kunne vokte sin søster og kusiner, selv om de hadde sine egne planer om moro.
"Se!" Storm knurret, purret da min røde ildsjel dukket opp på balkongen, lo, lente seg over for å sjekke utsikten de ville ha over Bourbon Street-festen.
Hennes vakre smil så ut til å suge meg inn i hennes lys som en insekt trukket til en lyspære, ønsket å være nær, men samtidig så langt borte. Ikke å nevne, jeg har fulgt familien nøye, siden Alpha Jack og Mei tok over som Lycan Royals, noe jeg er mer enn glad for at de tok den rollen.
Det er ille nok at jeg er produktet av den onde, sadistiske drittsekken Victor, min stakkars mor var kollateralskade etter at Adalwolfa forsvant. Mamma var sjokkert for å si det mildt, da jeg dukket opp ut av det blå i Vampyrriket.
Jeg trådte inn i kjolebutikken med den tilknyttede babybutikken bakerst mens jeg skannet rundt, tok inn de vakre håndlagde kjolene utstilt på mannequiner og fløyelsdekkede kleshengere.
"Hva kan jeg ...” Mamma stoppet midt i steget da øynene hennes landet på min høye, slanke figur i døråpningen, mens jeg holdt hennes favorittblå iriser i hånden.
Øynene hennes fyltes med tårer idet hun kastet seg inn i armene mine, og klemte meg med den siste av sin aldrende styrke, som for en hundre og syttifem år gammel kvinne var ganske imponerende. Når en varulv føder en vampyrhybrid, får de en lang levetid og eldes sakte, så hun så bare ut som en flott kvinne i slutten av femtiårene.
"Byron, hva gjør du her?" spurte hun mens hun dro meg med inn i bakrommet med prøverommene.
"Først, kan jeg ikke se moren min?" spurte jeg spøkefullt mens jeg hevet et øyenbryn mot henne.
"Selvfølgelig, men vanligvis ringer du meg, så vi kan møtes et sted utenfor Kongeriket." svarte hun mens hun helte opp to whiskeyer og satte seg foran meg med et smil som lyste som en stjerne.
"Jeg hørte at ting har endret seg i det siste." sa jeg mens jeg lente meg tilbake, tok krystallvasen og byttet ut blomstene med iriser jeg visste hun ville elske.
"Ja, mye har virkelig endret seg." Hun smilte mens hun tok et dypt sniff av irisene og så sakte opp på meg med sine matte jadegrønne øyne.
"Byron, du er ikke her for å lage trøbbel, er du?" spurte hun mens hun så på ansiktsuttrykket mitt hardne mens jeg tenkte på alt som hadde skjedd.
"Nei, jeg ville bare forsikre meg om at det jeg hørte var sant og se min vakre mor." svarte jeg mykt mens jeg la hånden min på kinnet hennes og strøk den myke huden med tommelen min.
"Du vet om henne?" spurte moren min mens jeg stivnet og stirret på henne med et forvirret uttrykk.
"Ja, jeg hadde en drøm." svarte jeg mens jeg så ansiktsuttrykket hennes endre seg til bekymring.
"Mei og Lexi er Azaleas barn, og det viser seg at den lille jenta du drømte om er Meis datter med Seth Whitetail, hennes andre make, sammen med Max Silvermoon og Kong Jack Rockwell." sa moren min med et stolt uttrykk.
"Ja, jeg kjenner til situasjonen, og frem til hennes attende bursdag vil jeg holde meg i skyggene, med mindre jeg må gjøre meg kjent." forsikret jeg moren min mens Storm rørte seg sint i skyggene.
"Takk, Byron." svarte moren min mens hun smilte til meg med den sødmen hun alltid hadde, selv etter å ha blitt krenket.
Latter rev meg ut av minnet da jeg så Rockwell-søsknene spasere nedover Karl Johans gate. Azalea hadde armene hektet med Celia og Astoria mens brødrene kikket på noen jenter, knapt dekket av tubetopper og korte shorts, mens de fniste beruset forbi gruppen.
Heldigvis var det meste av Oslo eid eller drevet av overnaturlige skapninger.
Denne byen var et fyrtårn for all slags galskap og marerittfremkallende ting!
"Kom igjen, vi har et bord reservert på 'Helgener og Syndere'." lo Nikola lett mens han la armene sine over skuldrene til Micah og Akai mens jeg sakte fulgte etter, nok til å fortsatt høre over den høye ekkoen fra de mange barene som våknet til liv med høylytte gjester og musikk.