1. Uten kondom
"Seriøst?" spør jeg dem med et overrasket Pikachu-ansikt.
"Ja." Faren min nikker mens han går bort med tallerkenen med oppkuttede epler.
"Jeg får ikke engang lommepenger eller månedlige stipender som andre barn." Jeg uttrykker min misnøye mens jeg følger etter ham til kjøkkenet, hvor moren min baker en gresskarpai til oss.
"Du bor her gratis. Du betaler aldri for maten du spiser, Wi-Fi-en du bruker, strømmen, og all luksusen vi har gitt deg."
Geezz.. Han trengte ikke å fortelle meg at jeg er blakk.
"Emara, faren din har rett. Du er 21 år gammel. Ikke lenger et barn." Moren min avslører den harde virkeligheten for meg som jeg ikke ønsket å høre.
"Men jeg trodde dere ikke ville at vi skulle jobbe og fokusere helt på studiene." Dette er hykleri!
"Ja. Men nå har du blitt voksen. Vil du ha penger til prosjektet ditt? Gå og tjen dem som andre barn." Faren min forteller meg som om han avslutter setningen med et punktum.
Jeg tar mine sinte skritt tilbake til rommet mitt og smeller døren igjen bak meg. Jeg kan ikke tro at foreldrene mine har forkastet meg som en prinsesse, hva med min fødselsrett!
Jeg tenker på måter å tjene penger raskt til prosjektet for siste semester. Jeg er for deprimert til å jobbe, for fattig til å ta opp lån, ikke dum nok til en sugar daddy og ikke hot nok til å strippe.
Jeg er fucked! Og det uten kondom.
Nå har jeg bare ett alternativ igjen. Å selge babyen min. Jeg trekker frem utkastet til boken min som jeg har skrevet de siste tre årene. Selv om den ble ferdig for år siden og leserne elsket den på nettet, er det endelig tid for meg å publisere den.
Et glimt fra fortiden passerer gjennom hodet mitt når jeg tenker på menneskene jeg skrev denne boken om. Jeg rister av meg de traumatiske følelsene som fortsatt gir meg frysninger av skrekk. Jeg har levd den fasen av livet mitt og nå er jeg smart nok til å vite at det er en felle eller en illusjon skapt av hodet mitt.
Shit skjer med alle. Kom deg videre!
Jeg tar på meg en rød silkeskjorte og en svart blyantskjørt som jeg kjøpte forrige uke fra Target, binder det svarte håret mitt i en glatt hestehale. Jeg ser ryddig ut som den kvinnelige versjonen av Brad Pitt.
Etter en to og en halv times tur til Bellevue by, stopper jeg ved Pegasus Forlag. De er kjent for sine intervjuer og medietrykk. Jeg sendte dem en e-post for et møte, og heldigvis fant de interesse i boken min.
Knærne mine skjelver av nervøsitet mens jeg venter på tur utenfor redaktørens kontor. Jeg hører en aggressiv debatt foregå bak døren, som om et kaos brygger, og jeg lurer på om dette er riktig tidspunkt for meg å komme.
Bang
Plutselig åpnes døren og treffer veggen idet to engstelige menn og en høy kvinne i fem-tommers hæler og katteøynebriller går ut i panikk. "Hvordan skjedde dette så plutselig? Jeg kan ikke avlyse dette intervjuet."
Jeg reiser meg straks på mine flate sandaler, "God ettermiddag, frue." Og gir henne mitt beste smil. Hun rykker hodet tilbake og ser på meg med et forskrekket blikk. Øynene hennes går gjennom håret mitt, silkeskjorten og skjørtet som om hun gjetter prisen, "Du. Hva heter du?"
"Det er Emara Stone. Vi snakket over e-post om boken min, The Wicked Al-" Hun avbryter meg umiddelbart, "Hør her. Jeg betaler deg 150 dollar hvis du tar dette intervjuet for meg. Journalisten min har fått diaré og er opptatt med å bæsje på badet sitt. Jeg har ingen andre klare her akkurat nå." De røde leppene hennes beveger seg hastig, men hjernen min stopper ved beløpet hun tilbyr.
Hundre og femti dollar for å stille spørsmål. Dette ser ut som en avtale sendt av Jesus!
"Trehundre dollar." Jeg prøver lykken etter å ha sett desperasjonen hennes. "To hundre dollar og fiks håret ditt." Hun bjeffer og peker fingeren på de to mennene, "Team opp med henne."
"Og hva med boken min?" spør jeg henne idet hun snur hælene mot kontoret sitt i en ikke-forstyrr-meg gange.
"Jeg vil bestemme etter intervjuet." Med det, lukker hun døren rett foran ansiktet mitt. Straks tar de to mennene meg med til den hvite Hondaen utenfor og fyller meg med detaljer.
"Dette vil være et raskt tjue minutters intervju. Du vil få en opptaker og en liste med spørsmål du må stille innen tidsfristen." Den ene med runde briller gir meg en notisblokk og en liten svart dings som ser ut som en fjernkontroll til en dildo.
"Still ham spørsmål og la ham snakke. Prøv å få ham til å gå i så mye detaljer som mulig og prøv å smile mer." sier han etter å ha sett på meg, og jeg sprer straks leppene mine for å prøve.
Jeg kan smile hele dagen for to hundre dollar!
"Ja, bra. Nå løsne håret ditt og husk å sitte rett og krysse beina. Høyre bein over det venstre." instruerer han meg, og jeg nikker som en lydig hund.
Jeg kaster straks hårstrikken og kaster den bort som en brukt kondom. Jeg rister på håret som Shaggy sa man skulle riste på den rumpa. Det faller fritt ned på brystet mitt, og jeg trekker pusten dypt idet bilen stopper ved destinasjonen.
Oslo. Byen med høytstående mennesker og enda høyere bygninger, som arbeider for å oppfylle sine høyeste drømmer. Jeg retter på skjørtet mitt idet jeg stiger ut av kjøretøyet og ser opp på den enorme, skremmende bygningen, som er dekket av blått glass på alle sider som et skjold.
Den høye mannen trekker frem et kamera som er like stort som armen min, mens fyren med briller advarer meg, "Ikke se nervøs ut. Smil."
Og jeg smiler nervøst.
Vi går inn i bygningen, og jeg ser HighBar Systems Co. skrevet bak den pene resepsjonisten som hilser oss med et vennlig smil. Og jeg smiler enda mer. "Vi er her for et intervju arrangert av Pegasus Publications, planlagt til halv to." sier fyren med briller til henne, og jeg ser meg rundt og absorberer omgivelsene.
Det var roboter for ansatte til å tagge kortene sine ved inngangen, og til høyre en avslappende glassbås med en stor TV og bokhylle ved siden av. Stedet ser hjemmekoselig ut, men med et snev av profesjonalitet. Og altfor rent etter min smak.
"Kom." Fyren med briller instruerer meg til heisen, og vi kommer til syttende etasje, rett til vårt oppsett. Dørene glir opp, og vi går inn i en annen stor lobby. Denne ser ganske forbløffende ut. Gulv-til-tak buet glass, hvit sandstein med malerier på veggene hver tiende fot.
"Jeg beklager, herren. Dere har ikke tillatelse til å forhåndsoppta intervjuet eller lokalene." stopper kvinnen med høy knute oss. Knuten hennes er så høy og glatt, og jeg lurer på hvor mye hun får betalt for å se så bra ut?
"Men det var tydelig nevnt at vi er invitert for et intervju." Den høye mannen senker kameraet i forvirring mens fyren med runde briller snakker, smart.
Herregud! Jeg vet ikke engang navnene deres, og jeg kom helt hit for å intervjue en eller annen gud-vet-hvem.
"Korrekt. Men for et magasin. Hvis dere vil ha et TV-intervju, må dere ha tillatelse fra HighBars juridiske team. Og i henhold til avtalen kan vi kun tillate intervjueren, men ikke kamerateamet." forklarer hun oss tydelig som en profesjonell psykiater.
De to mediefolkene ser på meg og presser leppene sammen i irritasjon. "Du går. Ta intervjuet. Og sørg for å få alle svarene. Og smil." hvisker han det siste ordet, og jeg plaster straks et bredt smil på ansiktet mitt.
Jeg lurer på om jeg har et bitch-face eller om jeg ser deprimert ut hele tiden?
"Og ikke glem å slå på opptakeren." Han peker på den lille fjernkontrollen i hånden min. Jeg nikker til ham og går etter den blonde sekretæren med høy knute. Hoftene hennes beveger seg som en jegers pisk fra venstre til høyre, og jeg revurderer beslutningen om å bruke hæler på vanlige dager. I det minste for en god holdning.
Plutselig stopper hoftene hennes å bevege seg, og jeg stopper også. Jeg ser opp, lurer på hvorfor hun stoppet, idet hun åpner den tykke brune tredøren foran oss, som er ganske skremmende. "Vær så god." Hun viser meg å gå inn, og jeg nikker til henne med et smil, hvisker, "Takk."
Jeg holder håret foran brystet og krummer leppene i et vennlig smil idet jeg går inn i kabinettet. Men smilet mitt forsvinner straks idet øynene mine møter mannen med grønne øyne, som venter på meg i sjefsstolen.
Ingen ringere enn mannen som advarte meg om aldri å vise meg foran ham i dette livet.
Dakota.
Advarsel: Denne boken inneholder scener med ikke-samtykkende sex. Hvis du ikke er komfortabel med det, vennligst ikke les den!